Kanazawa-guide: Kenroku-en, samurai- og geishakvarterene, adkomst etter shinkansen-forlengelsen i 2024.
Den bevarte byen ved Japanhavet
Kanazawa ligger på vestkysten av Honshu ved Japanhavet, i en landsdel som ofte overses av turister som holder seg til Stillehavssiden. Med rundt 460 000 innbyggere er dette en mellomstor by som på mange måter fungerer som et mindre og roligere alternativ til Kyoto. Kanazawa var setet for den rike Maeda-klanen under Edo-tiden, og disse århundrene med velstand og kulturell mesenvirksomhet skapte en by full av hager, bevarte samurai- og geishakvarterer, og en håndverkstradisjon som fortsatt lever. Byen ligger i Chubu-regionen.
Det spesielle med Kanazawa er at byen i stor grad slapp unna bombingen under andre verdenskrig, slik at hele historiske kvarterer overlevde. Det gir en autentisitet som gjenoppbygde byer mangler. De smale gatene i Higashi Chaya ser ikke vesentlig annerledes ut enn de gjorde for to hundre år siden, Nagamachi bevarer stemningen fra krigerklassens boligstrøk, og Kenrokuen – en av Japans tre store hager – blir pleid like nøye som da den ble anlagt for føydalherrene.
Åpningen av Hokuriku-shinkansen i 2015 gjorde Kanazawa lett tilgjengelig fra Tokyo på under tre timer, og turismen har økt betydelig. Men byen tar imot besøkende bedre enn Kyoto. Det er fortsatt plass til å puste, fortsatt rolige hjørner, fortsatt en følelse av å oppdage noe. Byen passer godt inn i en rute som Japan på 10 dager.
Komme til Kanazawa
Hokuriku-shinkansen fra Tokyo til Kanazawa tar rundt to og en halv time med den raskeste avgangen, og er inkludert i Japan Rail Pass. Det gjør Kanazawa til et attraktivt stopp på en lengre rundreise – se shinkansen-guiden og lønner Japan Rail Pass seg?.
Kanazawa Station er en severdighet i seg selv. Tsuzumi-porten ved inngangen er bygget i tre og glass, formet som en tradisjonell tromme, og glasskuppelen over plassen foran er tegnet for å skjerme reisende mot nedbøren byen er kjent for. Stasjonen har vunnet designpriser og er et av de få stedene der moderne japansk arkitektur føles både dristig og vellykket.
Inne i Kanazawa er buss det viktigste transportmiddelet for turister. Kanazawa Loop Bus går i to retninger – høyre og venstre sløyfe – og dekker de fleste attraksjonene. Det finnes dagskort som lønner seg fra tre–fire turer. Bussene går ofte og er lette å kjenne igjen på retrodesignet.
Sentrale Kanazawa er likevel overraskende kompakt. Fra stasjonen til Kenrokuen er det en drøy halvtimes gange, eller et kvarter med buss. Sykkelutleie finnes ved stasjonen og på flere hoteller, og byen er flat og sykkelvennlig. Ruter og forbindelser i regionen kan også slås opp på engelskspråklige ruteopplysning for Tokyo–Kanazawa hos Viamo.net.
Kenrokuen – hagen som lærebok
Kenrokuen regnes som en av Japans tre store hager, sammen med Kairakuen i Mito og Korakuen i Okayama. Navnet betyr «hagen som forener seks egenskaper»: romslighet, avsondrethet, kunstferdighet, alder, vannrikdom og vide utsikter. Klassisk hageteori sier at det er vanskelig å oppnå alle seks samtidig – Kenrokuen gjør det.
Hagen ble utviklet over to århundrer av Maeda-klanen fra 1620-tallet og framover, opprinnelig som den ytre hagen til Kanazawa-slottet, og ble åpnet for publikum på 1870-tallet. I dag strekker den seg over 11,4 hektar med trær, dammer, bekker, broer, tehus og utsiktspunkter. Ingen enkelt del dominerer; du oppdager stadig nye komposisjoner mens du følger stiene. Designspråket er forklart i japanske hager.
Kotoji-lykten, den tobente steinlykten ved Kasumigaike-dammen, er symbolet både på hagen og på byen, og er det mest fotograferte punktet – særlig med snø på hatten om vinteren. Kasumigaike er anlagt med shakkei, teknikken der fjerne fjell «lånes» inn i utsikten.
Yukitsuri, de kjegleformede taukonstruksjonene som holder grenene oppe mot tung snø, settes opp hver høst og tas ned om våren. De er både funksjonelle og vakre, og er blitt et av byens sterkeste vinterbilder. Kanazawa får mye snø – se Japan om vinteren.
Hagen er vakker hele året, men særlig under kirsebærblomstringen tidlig i april, når irisene blomstrer i juni, i høstløvet i november, og når snøen ligger. Inngangen koster 320 yen for voksne – bemerkelsesverdig lite for kvaliteten. Hagen åpner tidlig om morgenen, og et tidlig besøk gir en langt roligere opplevelse.
Kanazawa-slottet og nabolaget
Kanazawa-slottet ligger rett ved Kenrokuen, og de to besøkes gjerne sammen. Det opprinnelige slottet brant flere ganger, og mye av det du ser i dag er rekonstruksjoner fra 2001 og framover, bygget etter historiske tegninger med tradisjonelle metoder. Skalaen er likevel imponerende, og anlegget gir god forståelse av hvordan et slott fungerte som maktbase – se slott i Japan.
Ishikawa-porten, hovedinngangen, er original fra 1788 og overlevde brannene. Den massive trekonstruksjonen med de karakteristiske hvite blytakene er verdt et stopp i seg selv. Inne på området kan du gå gjennom Gojukken Nagaya, et langt lagerbygg, Hishi Yagura, et diamantformet vakttårn, og Kahoku-porten.
Gyokusen-inmaru-hagen, gjenskapt i 2015, ligger inne på slottsområdet og viser hvordan hager ble integrert i forsvarsanlegg. Selve slottsparken er gratis, mens de rekonstruerte bygningene har en beskjeden inngangsbillett på linje med Kenrokuen. Det finnes kombinasjonsbillett for hage og slott.
Området rundt slottet og Kenrokuen rommer også flere museer. Det 21. århundres museum for samtidskunst ligger rett vest for slottet, med sin runde glassarkitektur som bevisst kontrast til de historiske bygningene. Museet har både gratis soner og betalte utstillinger, og det mest kjente verket er Leandro Erlichs «The Swimming Pool», som får det til å se ut som om folk går under vann.
Higashi Chaya – tehuskvarteret
Higashi Chaya, det østlige tehuskvarteret, er Kanazawas best bevarte historiske strøk. Gaten er kantet av toetasjes trehus med de karakteristiske sprosseverkene (koshi) foran vinduene, og geiko-underholdning foregår fortsatt her, om enn i mindre omfang enn før. Kvarteret ble opprettet i 1820, da shogunatet samlet underholdningsvirksomheten i egne, regulerte områder.
Å gå langs hovedgaten føles som å tre inn i Edo-tiden. Gatene er steinlagte, biltrafikken er begrenset, og bygningene står tett. Mange av husene er i dag kafeer, butikker med bladgullprodukter og suvenirforretninger. Noen tehus er fortsatt i drift, men ekte geiko-underholdning krever introduksjon og koster betydelige summer – de samme mekanismene som i Kyoto er beskrevet i geisha og maiko i Kyoto.
Shima er et bevart tehus fra 1820 som er åpent som museum. Du kan se rommene der underholdningen foregikk, arkitekturen og gjenstander fra perioden. Kaikaro er et tilsvarende hus med samme opplegg. Begge har egne, moderate billetter – kontroller prisen ved inngangen.
Higashi Chaya er finest tidlig om morgenen eller om kvelden, når dagsturistene er borte og lyset er mykt. Kvarteret er opplyst om kvelden, og de gamle fasadene får en helt annen karakter.
Nagamachi – samuraikvarteret
Nagamachi sørvest for slottet bevarer stemningen fra der samuraifamilier av midlere og høyere rang bodde i Edo-tiden. Smale gater kantet av jordvegger, små vannkanaler og bevarte hus gir en uvanlig ekte følelse. Om vinteren kles veggene med stråmatter for å beskytte mot snø og fuktighet, noe som gir kvarteret enda et estetisk lag. Hvem samuraiene faktisk var – og hva som er myte – er tema i samuraiene.
Nomura-huset er det best bevarte og mest tilgjengelige, åpent som museum. Du går gjennom rom med tatami, ser våpensamlinger og en liten, tett hage anlagt for teseremoni. Huset viser hvordan en relativt velstående samuraifamilie levde.
Shinise Kinenkan, innredet i et gammelt apotek, viser hvordan kjøpmenn levde og drev forretning i samme bydel, og er en interessant kontrast til samuraihusene. Kvarteret er mindre turisttungt enn Higashi Chaya. Kanalene langs gatene ble opprinnelig anlagt til brannslokking og renhold.
Håndverk og tradisjon
Kanazawa har tatt vare på håndverkstradisjonene bedre enn de fleste japanske byer. Velstanden under Edo-tiden holdt liv i håndverkerne, og tradisjonene lever videre – se japansk håndverk.
Bladgull (kinpaku) er byens mest kjente håndverk. Kanazawa står for nær hele Japans produksjon av bladgull – ekstremt tynne ark av ekte gull som brukes til å dekorere templer, kunst og til og med mat. Et eget museum viser historien og prosessen, og du kan prøve å legge bladgull på en gjenstand selv. Butikkene i Higashi Chaya selger alt fra kunstverk til kosmetikk og iskrem med spiselig bladgull.
Kutani-keramikk, med sine sterke farger og tette mønstre, kommer fra Ishikawa. Flere gallerier og verksteder i byen selger og viser fram den. Prisspennet er enormt, fra rimelige kopper til samlerobjekter, og flere verksteder tar imot besøkende.
Kaga yuzen, en teknikk for håndmaling av silke til kimono, praktiseres fortsatt her, og det finnes sentre som tilbyr demonstrasjoner og kurs i grunnteknikkene. Se kimono og yukata. Lakkarbeid (urushi) er den fjerde store tradisjonen. Ingen av disse håndverkene er billige, men kvaliteten er reell – mer om hva som er verdt å kjøpe i Japan står i shopping i Japan.
Omicho – byens kjøkken
Omicho-markedet har vært i drift i over 280 år og er byens mathjerte. Markedet har rundt 170 boder og butikker som selger fersk sjømat fra Japanhavet, lokale grønnsaker, frukt og ferdigmat. Det er mindre enn markedene i Tokyo, men mer intimt og mer rettet mot lokale kunder – se matmarkeder og matkjellere.
Sjømaten fra Japanhavet er spesielt god: krabbe, særlig den lille kobako-krabben om vinteren, samt amberjack, søtreke og nodoguro. Mange boder har små spisesteder hvor du kan få sashimi og sjømatboller. Prisene svinger kraftig med sesong og fangst, og krabbe i høysesong er langt fra billig – prislappen står som regel på isen.
Markedet er mest livlig om formiddagen, og enkelte boder begynner å pakke sammen tidlig på ettermiddagen. Kom sulten.
Mat i Kanazawa
Kanazawas matkultur bygger på tilgangen til Japanhavet, fjellproduktene i innlandet og århundrer med kulinarisk forfinelse under Maeda-klanen.
Kaisendon, sjømatboller med sashimi over ris, finnes overalt, og Omicho er det opplagte stedet. Prisen avhenger helt av hvilke skalldyr og fisk du velger.
Nodoguro er den lokale delikatessen – en fet fisk med mild, rik smak, som grilles med salt eller serveres som sushi. Den er dyr, og prisen varierer med størrelse og sesong.
Jibuni er den lokale gryteretten, med and eller kylling, grønnsaker og fu (hvetegluten) kokt i en søtlig soyabuljong tilsatt jevning. Det er vintermat, og finnes på mange tradisjonelle restauranter.
Kaga-ryori er Kanazawas egen kaiseki-tradisjon: flerretters måltider av lokale sesongråvarer, servert på lokal Kutani-keramikk og lakkarbeid. Det er her byens kulinariske forfinelse virkelig kommer til syne. Lunsj er vesentlig rimeligere enn middag, og de mest ansette husene krever reservasjon i god tid – ofte gjennom hotellet. Se kaiseki.
Overnatting
Kanazawa har god bredde i tilbudet. Stasjonsområdet er mest praktisk med tanke på transport, mens områdene nær Kenrokuen og Higashi Chaya gir mer atmosfære.
Rundt stasjonen ligger et stort antall forretningshoteller som er rene, funksjonelle og godt egnet ved tidlige avganger, samt et par større hoteller i mellomklassen med direkte forbindelse til stasjonsbygget.
Småhoteller og ombygde machiya i Higashi Chaya eller nær Kenrokuen gir langt mer karakter, ofte med frokost av lokale råvarer. I den dyre enden finnes tradisjonelle vertshus med full kaiseki-servering og japansk service på høyt nivå – hva det innebærer, står i ryokan – slik fungerer et japansk vertshus.
Budsjettreisende finner vandrerhjem i byen, flere av dem i historiske bygninger. En sammenligning av alle overnattingstypene står i overnatting i Japan.
Dagsturer fra Kanazawa
Shirakawa-go ligger et par timer sørover med buss og står på verdensarvlisten for sine gassho-zukuri-hus, gårdshusene med bratte stråtak som skal ligne hender foldet i bønn. Landsbyen er pittoresk og godt besøkt, men fortsatt verdt turen, og vinteren med snø på takene er noe for seg selv. Bussen må bookes på forhånd i høysesong, og prisen justeres jevnlig – kontroller hos operatøren.
Gokayama ligger nær Shirakawa-go og har tilsvarende landsbyer med langt færre besøkende. Ainokura og Suganuma er de to mest kjente, og de kombineres ofte med Shirakawa-go på samme dag. Takayama i Japanalpene ligger også innen rekkevidde, men fungerer best med overnatting.
Når du bør besøke
Kanazawa fungerer hele året, og hver sesong har sitt.
Vinteren fra desember til februar gir tung snø – Kanazawa ligger på Japanhavssiden, som får langt mer nedbør enn Stillehavssiden. Yukitsuri i Kenrokuen, snødekt Higashi Chaya og vintersjømaten er høydepunktene. Det er kaldt og vått, men vakkert, og dette er lavsesong med færre folk og lavere priser.
Våren fra mars til mai er populær, med kirsebærblomstring tidlig i april. Kenrokuen er spektakulær da. Været er mildt, men tidlig vår kan fortsatt være kjølig og regnfull, og dette er høysesong.
Sommeren gir regntid i juni og deretter varme i juli og august. Kanazawa er fuktig, men mindre trykkende enn Tokyo, og det arrangeres festivaler i denne perioden.
Høsten fra september til november er mange reisendes favoritt. Høstløvet i Kenrokuen i november er praktfullt, været er stabilt, og råvarene er på sitt beste med matsutake-sopp og makrellgjedde.
Praktiske tips
Kanazawa er våtere enn det meste av Japan og får kraftig nedbør hele året, særlig om vinteren. Ta med paraply, eller kjøp en på nærmeste konbini når du ankommer. Vanntette sko er en god idé om vinteren.
Engelsk er mindre utbredt enn i Tokyo og Kyoto, og restaurantene har sjelden engelsk meny. Med oversettelsesapp og litt tålmodighet går det greit, og byen er vant til besøkende.
Kanazawa er mer avslappet enn Kyoto. Selv på travle dager føles byen håndterbar, folkemengdene når aldri Kyoto-nivå, og det er lett å finne rolige hjørner.
Hvorfor Kanazawa fortjener din tid
Kanazawa viser at Japan har dybde utover de opplagte reisemålene. Byen er ikke Kyoto – den er mindre, mindre kjent og mindre overfylt – men den har sin egen identitet og betydelig sjarm. Den balanserer bevaring og modernitet godt, og hedrer tradisjonene uten å bli et museum.
For nordmenn som har sett Tokyo og Kyoto og vil ha mer, gir Kanazawa nettopp det. Byen er annerledes nok til å føles som en ny opplevelse, og tilgjengelig nok til at den ikke krever mye tid eller penger. To–tre dager passer godt inn mellom de større stoppene på en Japan-rute. Vil du sammenligne med andre reisemål før du bestemmer deg, har vi bredere oversikter på Utforsk.com.
Kanskje det fineste ved Kanazawa er at den fortsatt føles litt som en oppdagelse. Du kan gå småveier uten kart og komme over vakre hjørner ingen guide nevner. I en tid der det meste er dokumentert og fotografert på forhånd, er det ikke lite verdt.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.