Nara-guide: Todai-ji og Daibutsu, hjortene i parken, Kasuga Taisha — og hvor lang tid du bør sette av.
En liten by med stor historie
Nara er en liten by med stor historie. Med rundt 350 000 innbyggere føles den nærmest som en småby sammenlignet med Tokyo eller Osaka, men nettopp denne beskjedne byen var Japans hovedstad fra 710 til 794. I løpet av disse 84 årene slo buddhismen rot, enorme templer ble reist, og mye av grunnlaget for japansk kultur ble lagt. I dag er Nara best kjent for to ting: de tamme hjortene som går fritt i parker og gater, og Todai-ji med sin enorme bronse-Buddha. Byen ligger i Kansai-regionen, og epokene den tilhører er satt i sammenheng i Japans historie på ti minutter.
Det som gjør Nara spesiell er ikke bare historien eller hjortene, men målestokken. Dette er en by du faktisk rekker på en dag. De fleste severdighetene ligger i eller like ved Nara-parken, et stort grøntområde som dominerer den østlige delen av byen. Du går fra togstasjonen til parken på et kvarter, bruker dagen på templer og hjort, og er tilbake i Kyoto eller Osaka til middag. Alternativt kan du overnatte og oppleve byen etter at dagsturistene har dratt – roligere, mørkere og mer intim.
Nara får svært mange besøkende, de aller fleste på dagstur. Det gir byen en merkelig rytme: travelt fra formiddag til ettermiddag når bussene kommer, og nesten stille om kvelden. Har du bare noen timer, rekker du fortsatt høydepunktene. Gir du byen mer tid, oppdager du et lag av ro som dagsturistene aldri ser. Todai-ji og hjortene er behandlet i dybden i Todai-ji og hjortene i Nara.
Hjortene – levende symboler
La oss ta hjortene først, for de definerer Nara-opplevelsen for de fleste. Over tusen sikahjort lever fritt i og rundt Nara-parken. De regnes i shinto som budbringere fra gudene og har vært fredet i århundrer. De er ville dyr, men generasjoner med menneskekontakt har gjort dem svært vante med folk – kanskje for vante.
Hjortene er fotogene, og mange blir betatt ved første blikk. Men de er også målbevisste tiggere. Shika senbei, de spesielle riskjeksene som selges fra boder rundt om i parken, koster 200 yen for en bunke og virker som et signal på hjortene. I det øyeblikket du kjøper en bunke, blir du omringet: de dytter, napper i klærne og krever mat. Det kan oppleves skremmende, særlig for barn.
Noen råd: kjøp kjeksene bare hvis du faktisk vil mate. Bukk lett når du gir en kjeks – hjortene bukker ofte tilbake, og det roer situasjonen. Når kjeksene er slutt, vis fram tomme hender; de fleste hjortene forstår og går videre. Ikke forfølg eller mas på dem – de sparker og biter hvis de blir presset. Hold ekstra avstand fra bukkene i brunsttiden om høsten, når de er mer aggressive, og hold papirkart og billetter i vesken, for hjortene spiser papir.
Til tross for advarslene er hjortene stort sett ufarlige. Tusenvis av mennesker er i kontakt med dem hver dag uten problemer. Vær fornuftig, og la ikke små barn løpe fritt blant dem uten tilsyn – mer om å reise med barn i Japan står i Japan med barn.
Komme til og rundt i Nara
Nara ligger sør for Kyoto og øst for Osaka og nås enkelt fra begge. Fra Kyoto tar JRs Nara-linje rundt 45 minutter til JR Nara Station, mens Kintetsu-banen bruker litt kortere tid til Kintetsu Nara Station. Kintetsu-stasjonen ligger nærmere Nara-parken, så mange velger den selv om JR er inkludert i Japan Rail Pass. Fra Osaka går Kintetsu-banen direkte fra Namba til Kintetsu Nara på rundt 40 minutter. Billettprisene er lave på alle alternativene, men justeres jevnlig – kontroller på automaten eller hos operatøren. Ruter og forbindelser kan også slås opp på engelskspråklige ruteopplysning for Kyoto–Nara hos Viamo.net, og betalingen ordner du enklest med IC-kort, se IC-kort: Suica, Pasmo og Icoca.
Inne i Nara går det meste til fots hvis du holder deg til hovedattraksjonene. Fra Kintetsu Nara Station til Todai-ji er det et kvarters gange gjennom parken, og videre til Kasuga Taisha tar ytterligere et kvarter. En runde som dekker Kofuku-ji, Todai-ji, Kasuga Taisha og tilbake til stasjonen er rundt fem kilometer – fullt overkommelig på noen timer i rolig tempo.
Busser går til de mer perifere templene som Yakushi-ji og Toshodai-ji vest for sentrum, og til Horyu-ji utenfor byen. Det finnes dagskort for buss som lønner seg hvis du skal til flere av disse. Sykkelutleie finnes rundt stasjonene og er en fin måte å dekke mer terreng – reglene står i sykkel i Japan.
Todai-ji – huset til den store Buddha
Todai-ji er ikke bare Naras mest kjente severdighet, men et av Japans mest imponerende templer. Daibutsuden, den store Buddha-hallen, er blant verdens største trebygninger – og dagens hall er faktisk mindre enn originalen. Innvendig sitter en nær 15 meter høy bronse-Buddha som veier rundt 500 tonn. Statuen sto ferdig i 752 etter år med arbeid som la beslag på en stor del av Japans bronsereserver.
Å gå inn i Daibutsuden er overveldende. Bygningens dimensjoner, statuens størrelse og vokterfigurene på hver side eksisterer i en skala som er vanskelig å ta inn før du står der.
Bak statuen står en trepilar med et hull i bunnen, kalt «Buddhas nesebor». Hullet skal ha samme mål som nesegangen i statuen, og tradisjonen sier at den som kommer seg gjennom, oppnår opplysning i neste liv. Barn går lett gjennom; voksne strever.
Todai-ji-komplekset er stort, med flere porter, haller og bygninger. Nandaimon-porten ved inngangen rommer to enorme trestatuer av vokterne Nio, hver over åtte meter høy. De ble skåret i 1203 av verkstedet til billedhuggerne Unkei og Kaikei og regnes som mesterverk fra Kamakura-tiden. Området rundt er vakkert, med gamle trær, mose og hjort overalt.
Inngangen til Daibutsuden koster 800 yen for voksne. Templets eget museum har egen billett til samme pris, og det finnes en kombinasjonsbillett for begge. Hallen åpner allerede klokken halv åtte om morgenen, og kommer du før klokken ni, opplever du templet med langt færre mennesker. Dagsturistene ankommer i hovedsak mellom ti og to.
Kasuga Taisha og steinlyktene
Kasuga Taisha ble grunnlagt i 768 og er Naras viktigste shinto-helligdom. Veien inn går gjennom en lang allé kantet av rundt 2 000 steinlykter, donert gjennom århundrene, og inne i selve helligdommen henger omtrent tusen bronselykter til. Veien er vakker hele året, men blir noe helt eget under lyktefestivalene i februar og august, når alle lyktene tennes samtidig.
Hovedbygningene er malt i den sterke sinoberrøde fargen som er typisk for shinto-arkitektur, og er omgitt av skog. Den indre helligdommen ses fra avstand med mindre du løser egen billett, men de ytre områdene er vakre i seg selv og gratis. Den botaniske hagen ved siden av dyrker planter nevnt i Man'yoshu, Japans eldste diktsamling, og er langt mindre besøkt. Forskjellen på tempel og helligdom, og hvordan du oppfører deg hvert sted, står i tempel eller helligdom? og shinto.
Veien opp til Kasuga Taisha går gjennom tett skog med hjort. Dette er de roligste hjortene i Nara, siden de er lenger fra hovedstrømmen og ikke får kjeks hele dagen. Å gå denne stien tidlig om morgenen, når lyset siler gjennom trærne, er blant de fineste opplevelsene byen har.
De mindre kjente templene
Nara har langt mer enn Todai-ji og Kasuga Taisha, men de fleste dagsturister hopper over resten. Har du tid, eller overnatter du, er disse verdt en runde.
Kofuku-ji ligger nær Kintetsu Nara Station og er ofte det første templet folk møter. Det er et av byens eldste, og femetasjespagoden har lenge vært byens symbol.
Kofuku-jis nasjonalskattmuseum er derimot åpent og rommer noen av Japans mest berømte buddhistiske skulpturer, blant dem Ashura-figuren med tre ansikter og seks armer. Bakgrunnen for figurene står i buddhisme i Japan.
Gango-ji ligger sørøst, i det gamle Naramachi-kvarteret. Templet er lite besøkt, men historisk viktig som et av Japans eldste buddhistiske klosteranlegg.
Yakushi-ji og Toshodai-ji ligger vest for sentrum og krever buss eller sykkel. Begge står på verdensarvlisten og har langt færre besøkende. Yakushi-ji ble grunnlagt i 680 og har en av de få gjenværende pagodene fra Nara-tiden, mens Toshodai-ji ble grunnlagt i 759 av den kinesiske munken Ganjin. Vil du unnslippe folkemengdene, er disse to svaret.
Horyu-ji ligger drøyt ti kilometer sørvest for sentrum og rommer noen av verdens eldste stående trebygninger, grunnlagt i 607. Det ble et av Japans første steder på verdensarvlisten i 1993, og representerer tidlig buddhistisk arkitektur i sin reneste form. Det krever en egen halvdagstur med tog eller buss, men for den som er interessert i arkitekturhistorie, er det uunnværlig – se også japansk arkitektur.
Nara-parken og naturen
Nara-parken er ikke bare en park, men et grøntområde på flere hundre hektar som rommer de fleste av byens templer og helligdommer i tillegg til hjortene. Den er åpen hele døgnet og gratis. Tidlig om morgenen, før turistene kommer, eller om kvelden etter at de har dratt, forvandles den til noe stille og nesten uvirkelig.
Wakakusa-fjellet ligger i parkens østre kant. Du kan gå opp den gresskledde bakken på en snau halvtime og få 360 graders utsikt over Nara og distriktet rundt. Fjellet er åpent i en sesong som strekker seg fra våren til begynnelsen av vinteren, med en beskjeden inngangsbillett. Utsikten er finest ved solnedgang.
Yamayaki, den årlige avsviingen av gresset på Wakakusa, holdes i januar. Hele fjellsiden settes i brann etter fyrverkeri, og det trekker tusenvis av tilskuere. Tradisjonen føres tilbake til en grensetvist mellom templene.
Ukimido er en liten åttekantet paviljong som «flyter» på en dam i parken. Den er svært fotogen, og et rolig sted å ta en pause fra tempelrundene. Det er gratis og alltid åpent.
Mat i Nara
Nara har tradisjonelt vært kjent for enkel, grønnsaksbasert mat påvirket av buddhistisk kosthold. Moderne Nara har alle typer restauranter, men noen lokale spesialiteter skiller seg ut.
Kakinoha-zushi er sushi pakket inn i persimmonblad. Bladene holder fisken frisk og gir en svak, egen smak. Tradisjonen oppsto som en konserveringsmetode før kjøling fantes, og i dag er det en regional delikatesse som selges både i esker til å ta med og på restaurant. Se sushi i Japan for hvordan formene skiller seg fra hverandre.
Narazuke er grønnsaker lagt ned i sakekaker – restene fra sakebryggingen. De er søtlige, har tydelig alkoholpreg og smaker ikke som noe annet. Ikke alle liker dem, men de er utpreget Nara, og selges i mange butikker i Naramachi. Sakekulturen de springer ut av, er forklart i sake – slik forstår du japansk risvin.
Chagayu er risgrøt kokt på te i stedet for vann, og serveres gjerne til frokost eller som lett måltid. Det er enkel, varm mat, og flere tradisjonelle spisesteder i Naramachi har det på menyen.
Higashimuki-arkaden nær stasjonen er full av restauranter, kafeer og matbutikker, fra ramen til sushi til italiensk. Prisnivået ligger under Kyoto, og kvaliteten er god. Vil du sammenligne prisnivå mot norske forhold, finnes oversikter hos Levekostnader.no.
Overnatting – fordelene ved å bli natten over
De aller fleste som kommer til Nara, kommer på dagstur fra Kyoto eller Osaka. Hotellkapasiteten er begrenset, og byen føles nesten tom om kvelden. Nettopp derfor kan det være verdt å overnatte.
Når dagsturistene drar sent på ettermiddagen, endrer Nara karakter fullstendig. Gatene i parken som var fullpakket, blir tomme. Hjortene legger seg ned. Templene stenger, men parkområdene forblir åpne. Tidlig morgen, før nye turister kommer rundt klokken ni–ti, er enda bedre.
Hotellene i Nara er rimeligere enn i Kyoto. Rundt stasjonen ligger forretningshoteller i den enkle enden. Nara Hotel, et historisk hotell fra 1909 med vestlig arkitektur og japansk service, ligger i parken selv og er den dyre og stemningsfulle motpolen. Gjestehus og små vertshus i Naramachi gir en mer intim opplevelse – se ryokan – slik fungerer et japansk vertshus og overnatting i Japan for hva som skiller typene.
Naramachi – den gamle byen
Naramachi sør for Kofuku-ji er det gamle handelskvarteret, med smale gater og bevarte machiya. Her bodde og arbeidet kjøpmenn og håndverkere i Edo-tiden, og mange av husene står fortsatt, i dag ombygd til kafeer, butikker, gallerier og små museer.
Naramachi Koshi-no-Ie er et bevart kjøpmannshus fra Edo-tiden som er åpent for publikum og gratis. Du kan gå gjennom rommene og se hvordan en familie både bodde og drev handel under samme tak, noe som gir god kontekst til resten av kvarteret.
Småbutikkene i Naramachi selger tradisjonelt håndverk – tekstiler, keramikk og trevarer, mye av det laget lokalt. Det er ikke billig, men kvaliteten er høy og varene er ikke masseproduserte.
Kafeene i Naramachi holder ofte til i gamle hus med tatamirom og små hager. Å ta en pause her med grønn te og en lokal søtsak etter tempelrundene passer godt.
Praktiske tips
Nara er mindre travel enn Kyoto, men kan fortsatt bli overfylt i høysesongene – kirsebærblomstring i april og høstløv i november. Ukedager er roligere enn helger. Kom tidlig på dagen om du kan.
Hjortene lukter, særlig om sommeren. Det er mange av dem, og de produserer naturlig nok avfall. Renholdet er godt, men lukten er merkbar enkelte steder. Det er en del av opplevelsen.
Kombiner Nara med Osaka eller Kyoto, siden byen ligger praktisk mellom dem. Mange legger Fushimi Inari i Kyoto og Nara på samme dag, siden begge går relativt raskt. Er du i området over flere dager, er Uji og Koyasan også innen rekkevidde – og en ferdig dagsplan for Kyoto finner du i tre dager i Kyoto.
Engelsk er mindre utbredt i Nara enn i storbyene, og restaurantene har ikke alltid engelsk meny. Med bilder på menyen og oversettelsesapp går det greit, og folk er hjelpsomme.
Hvorfor Nara betyr noe
Nara viser at du ikke trenger mange dager for å få sterke opplevelser. En halv dag her – et par timer i Todai-ji, en time med hjortene, en rask tur til Kasuga Taisha – gir minner som sitter. Men byen belønner også dem som blir lenger, som venter til folkemengdene drar, og som oppsøker templene de andre hopper over.
Det er noe usammensatt over Nara. Kanskje er det hjortene som skaper følelsen – levende vesener som har delt rommet med mennesker i århundrer. Kanskje er det templene, flere av dem over 1 200 år gamle, som knytter deg fysisk til en fjern fortid. Eller kanskje er det ganske enkelt målestokken: liten nok til å forstås, stor nok til å imponere.
For nordmenn som utforsker Kansai, er Nara nærmest obligatorisk. Byen ligger praktisk til, den krever ikke mye tid, og den gir noe ingen andre steder gir. Hvor ellers kan du mate hjort i skyggen av en tempelhall fra 700-tallet som rommer en femten meter høy Buddha?
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.