Nyttår i Japan

Landets viktigste høytid — og den perioden mest er stengt.

Årets viktigste høytid — og den vanskeligste reiseuken

_Shōgatsu_, den japanske nyttårshøytiden, er det jul er i Norge: den ene anledningen i året da folk reiser hjem til familien, spiser bestemte retter og gjør bestemte ting. Den er også den perioden da mest er stengt.

Skal du til Japan i romjulen, er dette den viktigste artikkelen i klyngen. Praktisk sett skjer alt i løpet av seks–sju dager, om lag fra 29. desember til

1. januar.

Hva som faktisk er stengt

Perioden 29. desember til 3. januar er lovfestet fridag for offentlige organer, og de fleste andre retter seg etter samme kalender.

Praktiske følger: ta ut kontanter før 29. desember, for selv om minibankene i 7-Eleven som regel virker, er bankene stengte. Se penger og betaling i Japan og Penger.org om kort i utlandet. Reserver bord på restauranter du vil spise på, eller planlegg for konbini og varehusenes matkjellere.

31. desember: soba, bjeller og fjernsyn

Toshikoshi-soba, «å krysse året-nudler», spises på kvelden 31. desember. De lange nudlene skal være enkle å bryte — et bilde på å skjære over med det gamle året. Se soba og udon.

Joya no kane. Ved midnatt slår buddhistiske templer klokken 108 ganger. Tallet knyttes til de 108 begjærene mennesket skal renses for. Ved enkelte templer kan publikum slå selv, og det er ofte kø fra tidlig kveld.

Kōhaku uta gassen. NHKs musikkprogram på nyttårsaften har gått siden 1951 og er fortsatt fellesreferansen, selv om seertallene har falt. Det er et rimelig nyttårsalternativ på hotellrommet hvis du ikke orker kø.

1.–3. januar: hatsumōde

_Hatsumōde_ er årets første besøk i helligdom eller tempel. Det gjøres i løpet av de tre første dagene, og det er en folkevandring: Meiji Jingu i Tokyo, Senso-ji og Fushimi Inari i Kyoto er blant de mest besøkte.

Politiet sluttet å publisere offisielle besøkstall etter 2009. Anslaget på rundt tre millioner besøkende ved Meiji Jingu i løpet av de tre dagene er nettopp det — et anslag, ikke en offisiell registrering.

Dette kjøper folk mens de er der: _omikuji_ (spådomslapper, som knyttes fast hvis de er dårlige), _hamaya_ (pil som skal avverge ulykke), _ema_ (treplate med ønske) og nye amuletter, mens fjorårets leveres inn til brenning. Alt selges kontant.

Vil du oppleve det uten den verste trengselen: gå til en mindre lokal helligdom i nabolaget, eller vent til 4.–7. januar. Køene ved de store stedene kan være på flere timer på selve nyttårsdagen.

Maten: osechi og ozōni

Osechi ryōri er nyttårsmaten, servert i stablede lakkbokser (_jūbako_). Retten er saltet, sukret eller syltet slik at den holder seg i flere dager — hele poenget var opprinnelig at ingen skulle behøve å lage mat i nyttårsdagene.

Hver rett har en betydning: svarte soyabønner for helse, sildrogn for mange etterkommere, tørket ansjos for god avling. I dag kjøpes de fleste bokser ferdig fra varehus, konbini-kjeder eller nettbutikker, bestilt i god tid før jul. Prisene spenner fra noen tusen yen til langt over hundre tusen for de mest påkostede — se prisliste hos den enkelte forhandleren.

Ozōni er suppen med _mochi_ (risklump) som spises 1. januar. Den varierer regionalt: klar buljong og firkantet, grillet mochi i Kanto; hvit miso og rund mochi i Kansai.

Skikker rundt nyttår

• Otoshidama. Barn får penger i små konvolutter fra slektninger. Beløpet

varierer med alder og familie.

• Nengajō. Nyttårskort som Japan Post leverer samlet 1. januar. Volumet har

falt kraftig i mange år, men ordningen består, og kortene selges overalt i desember. Sender du kort selv, skal de merkes «年賀» for å bli holdt tilbake til nyttårsdagen.

• Fukubukuro. «Lykkeposer» med ukjent innhold til fast pris, solgt ved

nyttårssalget fra 1. eller 2. januar.

• Kadomatsu og shimekazari. Pynt av furu, bambus og halmtau ved inngangsdører

fra slutten av desember. De settes tradisjonelt ikke opp 29. eller 31. desember.

• Shichifukujin-meguri. Rundtur til sju helligdommer viet lykkegudene, gjerne

i løpet av den første uken. Flere byer har merkede ruter som tar en halv dag.

• Myndighetsdagen, andre mandag i januar, samler tjueåringer i kimono og dress

til seremoni i kommunehuset.

Transport: dyrt, fullt og delvis uten ståplass

De store reisedagene er 28.–30. desember ut fra storbyene og 2.–4. januar tilbake. Da er lyntogene fulle i én retning og halvtomme i den andre.

Viktig for JR Pass-brukere: i nyttårsperioden — som i Golden Week og Obon — kjører Nozomi og Mizuho uten vogner med frie plasser. Alle vogner er reserverte, og uten setereservasjon får du i beste fall ståplass i gangen. Fra andre halvår av regnskapsåret 2026 utvider JR Central ordningen til flere lange helger. Se Japan Rail Pass — lønner det seg, shinkansen — guiden og togbilletter og setereservasjon, og reserver plass så snart salget åpner (en måned før avgang).

Hotellprisene følger samme kurve, og ryokan med nyttårsmåltid selges ut måneder i forveien — se booke hotell i Japan og ryokan. Skal du fly ut fra Norge i romjulen, er det også årets travleste periode på Gardermoen; se Flyplassguiden for parkering og adkomst.

Er det verdt å reise da?

Ja, med forbehold. Januar er kald, tørr og klar i Tokyo, med et snitt rundt 5 °C, sikten mot Fuji er på sitt beste, og illuminasjonene henger fortsatt oppe. Du får se en høytid som er lukket for turister på alle andre måter enn at du kan stå i samme kø.

Ulempene er reelle: stengte museer, stengte spisesteder, høye priser og køer der alle er samtidig. Vurderingen mot andre måneder står i når bør du reise til Japan og i verktøyet når bør du reise, og vintersesongen ellers i Japan om vinteren.

Er du i landet et par uker rundt årsskiftet, er et brukbart opplegg: storby før nyttår, en rolig onsen-by i selve høytiden — der maten uansett er inkludert i oppholdet — og storby igjen fra 4. januar når landet åpner. Den andre store reiseuken, Obon i august, følger et lignende mønster, og oversikten over resten av årets merkedager står i japanske helligdager.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.