Natto

Fermenterte soyabønner som deler folk i to. Hva det er, hvordan det spises, og om du bør prøve.

Kort svar: hva er natto, og hvor finner du den?

Natto er hele soyabønner fermentert med en bakterie som gjør dem klissete og trådtrekkende, med en gjennomtrengende lukt av ammoniakk. Den spises over ris, mest til frokost, og selges i tremannspakninger i hvert supermarked og hver døgnbutikk til 80–250 yen. Den serveres på ryokan, i kantiner og på enkle spisesteder over hele landet.

Og la oss ta det med en gang: mange liker den ikke, og det gjelder også japanere. Dette er ikke en rett vi skal overtale deg til å prøve — vi skal fortelle deg hva den er, hvordan den varierer, og hvordan du spiser den hvis du vil.

Hva natto faktisk består av

Bønnene er hele soyabønner, bløtlagt og dampet. Deretter tilsettes Bacillus subtilis var. natto, en bakterie som finnes naturlig i risstrå, og bønnene holdes varme i om lag ett døgn.

Trådene er polyglutaminsyre, en polymer bakterien produserer under fermenteringen. Det er den som gjør at natto strekker seg i lange tråder når du rører og løfter. Den er harmløs, men den er også hovedgrunnen til at retten er vanskelig for uvante: konsistensen kommer før smaken.

Lukten kommer av ammoniakk og av aromastoffer i pyrazin-familien — samme kjemiske familie som gir lukt til noen modne oster. Den er sterkest i det øyeblikket du åpner pakken, og den blir mildere når du har rørt inn sausen.

Pakningen er standardisert over hele landet: et flatt beger av isopor, med en plastfilm over bønnene og to små poser oppå — en med tare, en soyasausbasert saus, og en med karashi, sterk sennep.

De tre typene

Den siste er verdt en merknad, fordi den overrasker: daitokuji natto fra Kyoto og hamanatto fra Shizuoka er tørre, mørke, salte bønner som har vært tempelmat i århundrer. De ligner ingenting på frokostnatto og selges i små poser som krydder eller som følge til te. Se templer og helligdommer.

Bønnestørrelsen oppgis også på pakken, fra store (daitsubu) til meget små (gokutsubu). Små bønner gir mer overflate og kraftigere smak; store gir mer bønnepreg og mindre tråd.

Regionale forskjeller

Den viktigste forskjellen i Japan går ikke på tilberedning, men på om folk spiser natto i det hele tatt.

Østlige Japan spiser mest. Ibaraki, Fukushima og Tochigi ligger stabilt på toppen i forbruksstatistikken, og Mito i Ibaraki er byen som er mest knyttet til retten. Der selges fortsatt wara natto — natto fermentert i en bunt risstrå, slik det ble gjort før isoporbegeret — som gave og suvenir.

Vestlige Japan spiser minst. I Kansai og særlig i Wakayama og Osaka har natto historisk hatt lav status og lavt forbruk, og motstanden mot den er en gjentagende spøk i japansk populærkultur. Det er altså ikke bare utlendinger som synes den er vanskelig.

Tohoku og Akita har hikiwari-varianten og bruker natto i suppe og i risretter mer enn i øst.

Hokkaido produserer mye av soyabønnene, og lokale merker med hokkaido-bønner selges over hele landet — se Hokkaido.

Slik spises den

1. Åpne begeret og ta av plastfilmen. Ha den klar til å legge oppå igjen — den

holder lukten nede mens du gjør resten.

1. Rør bønnene alene først, tjue til femti runder, til trådene blir hvite og

luftige. Dette er det trinnet folk hopper over, og det er det som gjør mest for konsistensen.

1. Tilsett tare og sennep, og rør videre noen runder.
2. Øs over varm ris. Ikke bland natto inn i risen i skålen — legg den oppå.
3. Tilbehør som gjør den lettere: finhakket vårløk, revet reddik, et rått egg

eller bare eggeplommen, litt soyasaus, kimchi, nori.

Andre måter du møter den på: natto-maki som sushirull, natto på ristet brød med ost, natto i misosuppe, og natto med spaghetti. Se sushi i Japan og japansk bakverk og brød.

Hva koster natto?

Med kursen 100 ¥ = 5,85 kr (27. juli 2026) er en pakning til 150 yen rundt ni kroner. Natto er blant de billigste proteinkildene i Japan, og på ryokan og i hotellbuffeter er den inkludert. Se hva koster mat i Japan og yen-kalkulatoren.

Hvor finner du den, og hvordan bestiller du?

Supermarkeder og døgnbutikker har den i kjøledisken året rundt, med et utvalg på ti til tretti varianter i en vanlig butikk. Se konbini-mat.

På ryokan kommer den som en del av frokostbrettet, ofte uten at du har bedt om det. Frokostmåltidet som helhet er dekket i frokost i Japan og ryokan — slik fungerer et japansk vertshus. Du kan la den stå urørt uten at noen tar det ille opp, og på mange steder serveres den bare hvis du sier ja.

Teishoku-steder og kantiner har natto som tillegg til et sett for 100–200 yen. Der bestiller du den ved å si «natto o tsukete kudasai» — «legg til natto». Se uttrykksboka.

Hva japanere faktisk spiser til frokost på en vanlig hverdag er et annet spørsmål enn hva som står på ryokan-brettet — det tar denne artikkelen for seg.

Bør du prøve den?

Et ærlig svar: prøv den én gang, tidlig i reisen, og på et sted der du kan la den stå hvis den ikke går. Sannsynligheten for at du liker den ved første forsøk, er ikke stor. Sannsynligheten for at du liker den ved tredje, er merkbart høyere — det er en av de matvarene der vanen gjør mesteparten av jobben.

Vil du gjøre det så lett som mulig for deg selv: velg hikiwari-natto med knuste bønner, ha på mye vårløk og litt soyasaus, og spis den med rikelig varm ris. Den varianten har mindre tråd og mildere lukt.

Vil du ikke prøve den, er det helt greit. Ingen forventer det, og det finnes ingen sammenheng mellom natto og å ha «opplevd Japan».

Verdt å vite

Lukten blir sittende. Både på hendene, i rommet og på pusten. Åpne pakken over maten, ikke over bordet, og vask hendene etterpå. Skal du rett videre til et møte eller inn i et fullt tog, er det verdt å vente.

Den skal stå kaldt. Natto er en levende kultur og fortsetter å utvikle seg. Kjøper du den for å ha i hotellrommet, må du ha kjøleskap.

Vitamin K. Natto inneholder store mengder vitamin K2. Bruker du blodfortynnende medisin av warfarintypen, er inntak av vitamin K et kjent tema, og det er noe å ta opp med lege før reisen. Se helse og legehjelp i Japan og medisiner til Japan. Vi gir ingen medisinske råd her.

Kostholdskrav. Bønnene i seg selv er glutenfrie og veganske, men sausen som følger med er sjelden begge: tare inneholder soyasaus, som er brygget på hvete, og som regel også kraft av tørket bonito. Spiser du bønnene med salt eller ren tamari, er de trygge — se glutenfritt i Japan og gjennomgangen av skjulte glutenkilder hos søsternettstedet vårt Cøliaki.com. Natto er ellers en av de få proteinrike, virkelig plantebaserte matvarene som finnes overalt i Japan, og det gjør den nyttig — se vegetar og vegansk i Japan og tofu i Japan.

Skal du ta den med hjem? Nei. Den er fersk vare med kort holdbarhet, og den tåler ikke en reise på under et døgn i sekken. Se hva du kan ta med hjem fra Japan.

Publisert 30. juli 2026 · sist oppdatert 30. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.