Japansk film

Kurosawa, Ozu, Ghibli og dagens regissører — filmene som er verdt å se før reisen.

Hvorfor det lønner seg å se noen filmer før avreise

Japansk film gir noe en guidebok ikke gir: en følelse av rom og tempo. Hvordan et japansk hus er organisert, hvordan folk sitter i forhold til hverandre, hvordan en togperrong eller en forstadsgate ser ut. Tre-fire filmer før avreise gjør at mange steder føles gjenkjennelige når du kommer.

Denne artikkelen er en kuratert liste med begrunnelse, ikke en fullstendig filmhistorie. Animasjonsfilmen er dekket i anime og manga og i artikkelen om Ghibli-museet og Ghibli Park.

De tre navnene alt annet henger på

Akira Kurosawa (1910–1998) er den mest kjente japanske regissøren i Vesten. _Rashomon_ vant Gulløven i Venezia i 1951 og gjorde japansk film til en internasjonal kategori nærmest over natten. _De syv samuraier_ (1954) er blitt kopiert i alle verdensdeler, og forholdet mellom filmenes krigere og de historiske krigerne er behandlet i samuraiene.

Yasujirō Ozu (1903–1963) filmet familien, ikke sverdet. Kameraet står lavt, som om det sitter på en tatamimatte, det beveger seg nesten aldri, og handlingen er liten: barn flytter, foreldre blir gamle. _Tokyo-fortellingen_ (1953) er den mest kjente.

Kenji Mizoguchi (1898–1956) laget lange, flytende bilder og filmer der kvinners kår i et strengt hierarki er selve emnet. _Ugetsu_ (1953) er inngangen.

Ti filmer, og hvorfor akkurat de

Vil du bare se to, ta _Tokyo-fortellingen_ og _De syv samuraier_. De representerer hver sin ytterlighet i japansk filmtradisjon, og alt annet plasserer seg mellom dem.

Godzilla er ikke en barnefilm

Den første _Godzilla_ fra 1954 kom ni år etter atombombene og noen måneder etter at et japansk fiskefartøy ble utsatt for radioaktivt nedfall fra en amerikansk prøvesprengning. Filmen handler om det, og den er alvorlig i tonen. De senere filmene ble etter hvert underholdning for barn, men originalen hører sammen med fredsparken i Hiroshima og etterkrigshistorien i Japans historie på ti minutter.

Serien lever fortsatt: _Godzilla Minus One_ vant Oscar for beste visuelle effekter i 2024, laget for et budsjett som er lite etter Hollywood-målestokk.

Dagens regissører

Hirokazu Kore-eda lager familiedramaer i tradisjonen etter Ozu, men med tydeligere sosial kritikk. Ryūsuke Hamaguchi arbeider med lange samtalescener og fikk internasjonalt gjennombrudd med _Drive My Car_. Makoto Shinkai har overtatt mye av den kommersielle animasjonsplassen etter Ghibli, med _Your Name_ (2016) som det store gjennombruddet.

Hayao Miyazaki hører hjemme i begge leire. _Chihiro og heksene_ vant Gullbjørnen i Berlin i 2002 og Oscar for beste animasjonsfilm året etter — en filmfestival som også ellers er verdt å kjenne til hvis du reiser i februar, se Berlinguiden. _Gutten og hegren_ vant samme Oscar-kategori i 2024.

Innspillingssteder du faktisk kan besøke

Dette er de mest konkrete, og alle ligger på eller nær vanlige reiseruter.

Himeji-slottet. Kurosawa brukte det i _Kagemusha_ (1980) og _Ran_ (1985), og tempelanlegget Engyō-ji på fjellet Shosha rett utenfor byen ble brukt i _Den siste samurai_ (2003). Praktisk informasjon står i Himeji-slottet.

Onomichi. Ozu filmet deler av _Tokyo-fortellingen_ i denne bratte havnebyen ved Innlandshavet, og byen har senere vært kulisse for en rekke filmer. Se Onomichi, som også er startpunktet for sykkelruten Shimanami Kaido.

Kita-Kamakura. Ozu er gravlagt ved Engaku-ji, med ett eneste tegn på gravsteinen: 無, _mu_ — «intet». Tempelet er også brukt i _Sen vår_ (1949). Se Kamakura; det er en times togtur fra Tokyo.

Shibuya i Tokyo. _Perfect Days_ er spilt inn i og rundt de sytten offentlige toalettene i Tokyo Toilet-prosjektet, tegnet av arkitekter som Tadao Ando, Kengo Kuma og Shigeru Ban. De er gratis å bruke, de ligger spredt i bydelen, og de er en uvanlig god unnskyldning for å se moderne japansk arkitektur på nært hold — se japansk arkitektur og, for realitetene, japanske toaletter. Selve bydelen er dekket i Shibuya Crossing og Shibuya.

Otaru på Hokkaido. Shunji Iwais _Love Letter_ (1995) gjorde denne havnebyen til et fast reisemål for koreanske og taiwanske filmfans.

Toei Kyoto Studio Park (Uzumasa). Et fungerende filmstudio for historiske dramaer, med deler åpne for publikum: kulissegater, sceneoppvisninger og kostymeutleie. Det ligger i vestre Kyoto, og billettprisen bør kontrolleres hos studioparken før besøk.

Å se film i Japan

Kinobilletter er relativt dyre, og japanske filmer vises som hovedregel uten engelsk teksting på vanlige kinoer. Utenlandske filmer tekstes til japansk eller dubbes. Det betyr i praksis at kino i Japan er mest aktuelt for utenlandske filmer i originalversjon, eller for anime du kjenner fra før.

Unntakene finnes: enkelte kunstkinoer i Tokyo og Kyoto viser japanske filmer med engelsk tekst, og Tokyo International Film Festival på høsten tekster det meste. Kontroller programmet hos festivalen hvis du er i byen i oktober eller november.

Skal du få unnagjort listen over, er den lange flyturen et godt sted. Ingen direkterute fra Norge betyr mange timer i setet — se fly til Japan fra Norge. De fleste selskapene har et japansk utvalg i underholdningssystemet.

Fra scene til lerret

Mye av det som ser særegent ut i japansk film — de stiliserte kampscenene, de brå frysbildene, skuespillerstilen i historiske dramaer — kommer fra teateret. Kabuki har levert både fortellinger, roller og virkemidler til filmen i over hundre år, og flere av de store filmskuespillerne kom derfra. Se kabuki, noh og bunraku.

Går du motsatt vei, fra film til musikk og mote, tar japansk populærkultur over.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.