Startpunktet for sykkelruten Shimanami Kaido, i en bakkete tempelby.
Kort om Onomichi
Onomichi er en havneby på rundt 130 000 innbyggere i østlige Hiroshima prefektur, klemt mellom en bratt åsside og et smalt sund. Byen har en gammel handelshistorie, en tett samling templer i bakkene, trange smug med trapper mellom husene — og den er startpunktet for Shimanami Kaido, den 70 kilometer lange bru- og sykkelruten som binder Honshu til Shikoku over seks øyer i innlandshavet.
Det er sykkelruten som er hovedgrunnen til å komme hit, og den bør få styre planleggingen. Men Onomichi er også en usedvanlig fotogen by i seg selv, med en taubane opp til utsiktspunktet, en gate med gamle butikklokaler som er tatt over av små kafeer og verksteder, og et rykte som Japans mest kattevennlige småby. Byen har vært kulisse i japansk film siden 1950-tallet, blant annet hos Ozu.
Slik kommer du deg dit
Den mest praktiske veien er å ta lyntoget til Fukuyama og bytte til lokaltog på Sanyo-linjen, som bruker om lag 20 minutter videre til Onomichi stasjon. Fra Shin-Osaka til Fukuyama tar det rundt en time og et kvarter, fra Hiroshima knapt en halvtime, og fra Okayama rundt 20 minutter. Det finnes en egen shinkansen-stasjon som heter Shin-Onomichi, men den ligger utenfor sentrum og betjenes bare av de saktegående Kodama-togene — bruk Fukuyama i stedet. Se shinkansen-guiden og Japan Rail Pass — lønner det seg.
Onomichi stasjon ligger midt i sentrum, med havnen rett over gaten og taubanen ti minutter unna til fots. Hvordan etappene henger sammen med resten av dagen, kan du undersøke i vår engelskspråklige ruteoversikt Viamo.net. Ferger går fra havnepromenaden over til øya Mukaishima på fem minutter — og det er slik du starter sykkelturen, siden den første broen ikke har sykkelfelt. Om båtruter generelt, se ferger og båtruter.
Shimanami Kaido
Ruten går fra Onomichi til Imabari på Shikoku, over seks bebodde øyer og et knippe hengebroer, hvorav flere er blant de lengste i sitt slag i verden. Sykkelfeltene er skilt fra biltrafikken, oppmerket med en blå linje i asfalten hele veien, og stigningene opp til broene er lagt i slake spiraler nettopp for at man skal klare dem på en vanlig sykkel.
Ruten er 70 kilometer om du følger hovedtraseen, og betydelig lenger om du tar avstikkere rundt øyene. En trent syklist gjør den på fem–seks timer. De fleste bør regne to dager med overnatting underveis, gjerne på Ikuchijima eller Omishima omtrent midtveis. Terrenget er stort sett flatt mellom broene, og elsykler finnes til leie for den som vil ha marginen.
Utleie skjer fra terminaler på begge sider og på øyene underveis. Den offentlige ordningen lar deg som regel levere sykkelen på en annen terminal enn der du hentet den, mot depositum, mens de private butikkene ofte krever retur til samme sted. Hjelm følger med eller kan lånes. Sykkelen kan også tas med på enkelte busser og ferger hvis du gir opp underveis, noe som er en betryggende utvei. Reglene for sykling i Japan — som er strengere enn mange tror, blant annet når det gjelder lys og promille — står i sykkel i Japan.
Underveis er det verdt å stoppe. Setoda på Ikuchijima er Japans viktigste sitrondistrikt og har tempelet Kosanji, et fargesterkt anlegg bygget i det tjuende århundre som kopierer bygninger fra hele Japan, med en marmorpark på toppen. Oyamazumi-helligdommen på Omishima har landets største samling av bevarte rustninger og våpen fra middelalderen, gitt som gaver av krigerklaner — se samuraiene. Øyene rundt hører til Setouchi — Japans innlandshav, som også dekker kunstøyene Naoshima og Teshima.
Hva du bør se i selve byen
Tempelvandringen gjennom bakkene binder sammen rundt 25 templer på en rute på et par kilometer. Den går i trapper og smug mellom husene, og den er godt merket. Senko-ji, som ligger høyest, har en rød hall festet til fjellsiden og utsikt over sundet — du kommer opp med taubanen og går ned.
Neko no Hosomichi, «den smale kattestien», er en kort bakkesti med malte kattesteiner, kattekafeer og butikker. Den er søtere enn den er interessant, men den ligger på veien ned fra taubanen og tar ti minutter. Byens katter er reelle nok.
Handlegaten langs havnen er den beste delen av byen. Den er lang, overbygget i deler, og har de siste årene fått en tilstrømming av små bakerier, kaffebarer og verksteder i tomme butikklokaler. Om kaffekulturen og kissaten som fenomen, se kaffe og kissaten.
Hvor du bør bo
Onomichi har et lite, men uvanlig godt overnattingstilbud. Ved havnen ligger et ombygd lagerhus som fungerer som sykkelhotell, der du kan trille sykkelen inn på rommet, og som også rommer sykkelbutikk, bakeri og bar. Det er dyrere enn et forretningshotell, men det er laget for akkurat den reisende som kommer hit.
Ellers finnes vandrerhjem i gamle trehus i bakkene, og vanlige kjedehoteller ved stasjonen. Skal du sykle Shimanami over to dager, bør du booke overnatting på øyene tidlig — kapasiteten er liten, særlig i helger og på våren og høsten. Se overnatting i Japan og slik booker du hotell i Japan.
En praktisk løsning mange bruker: send hovedbagasjen videre til neste by mens du sykler med det du trenger for én natt. Ordningen heter takkyubin og er beskrevet i send bagasjen i forveien.
Mat og spisesteder
Onomichi-ramen er byens rett: en soyabasert suppe med buljong av småfisk fra innlandshavet, flate nudler og biter av smeltet svinefett på toppen. Den er saltere og mer havsmakende enn de tunge tonkotsu-variantene fra Kyushu, og det finnes en håndfull kjente steder i byen med kø ved lunsjtid. De regionale ramenskolene er beskrevet i ramen-guiden.
Fra sjøen kommer conger-ål, småfisk og østers — Hiroshima prefektur er landets største østersprodusent, og sesongen er vinteren. Fra øyene kommer sitroner, og de brukes i alt fra saltkrydder til kaker og øl. Om regionale spesialiteter generelt, se japansk mat — oversikten, og om prisnivået, hva koster mat i Japan.
Merk at spisestedene i Onomichi stenger tidlig etter storbystandard, og at flere av de kjente ramen-stedene stenger når suppen er tom, ofte tidlig på ettermiddagen.
Når på året
Innlandshavet har et av Japans tørreste og mildeste klimaer, og sykkelsesongen er lang. De beste periodene er april–mai og oktober–november: stabilt vær, moderat temperatur og god sikt over øyene. Juni er regntid, og juli og august er varme og fuktige nok til at 70 kilometer på sykkel blir en helt annen øvelse — les rådene i Japan om sommeren.
Vinteren er mild, men vinden over broene er kald og kan være kraftig. Broene stenges for syklister i sterk vind. Se ellers når bør du reise til Japan.
Verdt å vite
Ta værmeldingen på alvor. Ruten er eksponert, og det finnes få steder å søke ly på de lange broene. Japan Meteorological Agency har oppdaterte varsler, og tyfonsesongen fra august til september kan gi kansellerte ferger og stengte broer — se jordskjelv, tyfoner og tsunami.
Onomichi passer godt inn i en rute mellom Kurashiki, Hiroshima og Miyajima. Sykler du hele veien til Imabari, står du på Shikoku og kan fortsette til Matsuyama med tog eller buss på under en time — det er en av de mest elegante måtene å bytte øy på i Japan. Forslag til hvordan Shikoku kan settes sammen, står i rundreise på Shikoku og i Japan utenfor allfarvei.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.