Fredsparken og A-bomben i Hiroshima

Fredsmuseet, atombombekuppelen og hvordan besøket oppleves.

Hva stedet er

Fredsparken i Hiroshima ligger på et deltaområde mellom to elvearmer, midt i byen. Før 6. august 1945 lå her Nakajima, et tett bebygd kvarter med butikker, boliger og templer. Etter atombomben var området en åpen slette, og byen valgte å ikke gjenoppbygge det. I stedet ble det anlagt en park til minne om det som skjedde.

Parken ble tegnet av arkitekten Kenzo Tange, som vant konkurransen i 1949, og sto ferdig i 1954. Den er utformet med en tydelig akse: fra museet i sør, gjennom minnesmerket for ofrene, videre over fredsflammen og fram til atombombekuppelen på den andre siden av elven. Står du i riktig punkt, ligger alle tre på linje.

Et besøk her er ikke en severdighet på linje med andre. Det er et minnested over et angrep der titusener av sivile døde på ett øyeblikk, og der langt flere døde i ukene og årene etter. Det er også et sted som besøkes daglig av overlevende og etterkommere. Tonen på området er stille, og de fleste besøkende oppfører seg deretter.

Det som skjedde

Bomben ble sluppet klokka 08.15 om morgenen mandag 6. august 1945 og detonerte omtrent 600 meter over bakken, litt nordvest for det som i dag er kuppelen. Byen hadde et sivilforsvar som var forberedt på konvensjonelle brannbomber, og flyalarmen var blitt avblåst kort tid før.

Hiroshima by anslår at rundt 140 000 mennesker var døde ved utgangen av 1945 — et tall som omfatter både dem som omkom umiddelbart og dem som døde av brannskader, skader og stråling i månedene etter. Anslagene varierer mellom kilder, og byen selv understreker at eksakte tall ikke lar seg fastslå, blant annet fordi folkeregistrene brant.

Navnene på alle registrerte omkomne oppbevares i minnesmerket i parken. Listen oppdateres hvert år 6. august, ettersom overlevende — hibakusha — fortsatt dør av sykdommer som knyttes til strålingen.

Atombombekuppelen

Bygningen som i dag kalles atombombekuppelen, var Hiroshimas industrifremmingshall, tegnet av den tsjekkiske arkitekten Jan Letzel og ferdigstilt i 1915. Den lå nesten rett under detonasjonen, og trykkbølgen traff derfor bygningen nesten loddrett ovenfra. Det er grunnen til at ytterveggene og kuppelens jernskjelett ble stående mens alt rundt ble jevnet med jorden. Alle som befant seg inne i bygningen, døde.

Det ble diskutert i mange år om ruinen skulle rives. Flere av de overlevende ønsket den bort fordi den var uutholdelig å se på; andre mente den måtte stå. Byen vedtok i 1966 å bevare den permanent, og siden er den sikret gjennom flere bevaringsarbeider uten å bli restaurert — den skal se ut som den gjorde. I 1996 ble den ført opp på Unescos verdensarvliste.

Du kan ikke gå inn. Bygningen er inngjerdet og betraktes fra utsiden, og en runde rundt tar noen minutter. Den er belyst om kvelden.

Fredsmuseet

Museet består av to bygninger. Hovedbygningen ble gjenåpnet i 2019 etter en omfattende ombygging og inneholder utstillingen om selve angrepet og følgene for menneskene. Østbygningen dekker den historiske sammenhengen: Hiroshima som militærby, opptakten til krigen, utviklingen av bomben og atomvåpenspørsmålet etter 1945.

Hovedutstillingen er tung. Den viser personlige gjenstander med navn og alder på eieren — en trehjulssykkel, en skoleuniform, en klokke som stoppet 08.15 — sammen med fotografier og øyenvitneskildringer. Det er lite forklarende tekst og mye konkret. Museet har bevisst valgt bort dramatisering; virkningen kommer av gjenstandene selv.

Regn med halvannen til to timer. Mange bruker lengre tid. Det er ingen skam i å gå ut underveis, og det er sitteplasser på veien. Skal du besøke museet med barn, bør du vurdere alder og forberede dem — deler av utstillingen er svært direkte. Se Japan med barn.

Lydguide på engelsk finnes mot et lite tillegg. Forhåndsbilletter kan kjøpes på nett, og det er anbefalt i august og i påsken.

Siste innslipp er 30 minutter før stenging. Museet er stengt 30. og 31. desember og noen dager midt i februar for utstillingsskifte.

Resten av parken

Minnesmerket for ofrene er en buet betongform som skal minne om en tradisjonell gravhaug og skjerme sjelene mot regn. Innskriften på steinkisten under kan oversettes med at feilen ikke skal gjentas — den er bevisst formulert uten subjekt, noe som har vært gjenstand for diskusjon i mange tiår. Ser du gjennom buen, ser du fredsflammen og kuppelen på linje.

Fredsflammen har brent siden 1964 og skal etter planen slukkes den dagen alle kjernevåpen i verden er avskaffet.

Barnas fredsmonument står midt i parken og er reist til minne om Sadako Sasaki, som var to år i 1945 og døde av leukemi som tolvåring. Historien om at hun brettet papirtraner i håp om å bli frisk, gjorde henne til et symbol, og skolebarn fra hele verden sender fortsatt tranekranser hit. De henger i glassmontre rundt monumentet og skiftes ut jevnlig.

Fredsklokken kan ringes av besøkende. Minnesalen for ofrene, en underjordisk sal ved museet, er gratis og inneholder et panorama satt sammen av 140 000 fliser — én for hver antatt omkommet — og et arkiv med skildringer fra overlevende. Den er langt mindre besøkt enn museet og er verdt tiden.

Hver 6. august holdes en minneseremoni i parken med et stille minutt klokka 08.15. Byen er da full, hotellene er utsolgt lang tid i forveien, og om kvelden settes tusenvis av papirlykter ut på elven. Det er mulig å delta som besøkende, men området er avstengt og krever forhåndspåmelding for sitteplass.

Slik kommer du dit, og hva du gjør ellers i Hiroshima

Hiroshima ligger på Sanyo-shinkansen. Fra Osaka tar det rundt halvannen time, fra Kyoto litt over to, fra Tokyo rundt fire. Nozomi er raskest, men er ikke inkludert i Japan Rail Pass — med pass tar du Sakura eller Hikari. Se shinkansen-guiden.

Fra Hiroshima stasjon tar du trikken, som byen kaller hiroden, til holdeplassen Genbaku Dome-mae. Turen tar rundt tjue minutter. Trikkene i Hiroshima er byens stolthet, og noen av vognene overlevde selve bombingen og går fortsatt. IC-kort fungerer — se Suica, Pasmo og Icoca. Ruter og forbindelser i regionen finner du også hos vårt engelskspråklige søsternettsted Viamo.net.

De fleste kombinerer fredsparken med Miyajima og den flytende torii-porten på samme dag. Det er en stor kontrast, og mange synes rekkefølgen betyr noe: park og museum om formiddagen, øya om ettermiddagen og kvelden. Slik er det også lagt opp i Japan på 10 dager og Japan på 14 dager.

Byen for øvrig — okonomiyaki i Hiroshima-stil, slottet, Shukkei-en-hagen og baseballaget Carp — er behandlet i Hiroshima. Vil du se hvordan den andre byen som ble rammet, har behandlet det samme, ligger Nagasaki noen timer videre vestover; museet der er utformet annerledes og gir en annen inngang til samme historie.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.