Kimono og yukata

Forskjellen, når de brukes, og hvor du kan leie for en dag.

Forskjellen på kimono og yukata

Begge er tradisjonelle japanske plagg med rette linjer, brede ermer og et belte rundt livet, men de er ikke to varianter av samme sak.

Kimono er samlebetegnelsen på det formelle plagget. Den har fôr eller er sydd i flere lag, bæres over en underdrakt (_nagajuban_), lukkes med et bredt og stivt belte (_obi_) og krever tabi-sokker og zōri-sandaler. En kimono av silke koster fra titusener til hundretusener av yen, den kan ikke tas på uten hjelp av noen som kan det, og den brukes til bryllup, myndighetsdag, eksamensseremonier, teseremoni og andre markeringer.

Yukata er et uforet sommerplagg av bomull. Den bæres uten underdrakt, med et smalt og enkelt belte, og med geta — tresandaler — eller bare sokker. Den er sommerens plagg og brukes til festivaler, fyrverkeri og i onsen-byene. En rimelig yukata koster noen tusen yen.

Når japanere faktisk bruker det

Det er lett å få inntrykk av at kimono er dagligdags i Kyoto. Det er den ikke. Mange av dem du ser i kimono i Higashiyama, er turister — japanske og utenlandske — med leiedrakt for dagen.

De faste anledningene er myndighetsdagen i januar, bryllup og bryllupsfotografering, uteksaminering (kvinner bruker ofte hakama over kimono), tilstelninger i teseremonien, nyttårsbesøk i helligdommen og enkelte yrker.

Yukata er langt vanligere. Om sommeren ser du den overalt på festivaler og fyrverkerikvelder, og i onsen-byer som Kinosaki og Beppu går folk fra bad til bad i yukata og geta gjennom gatene. Klapringen fra tresandaler mot asfalt er lyden av en japansk sommerkveld i en badeby.

Yukataen du garantert møter: den på hotellrommet

Bor du på ryokan eller på et hotell med onsen, ligger det en yukata på rommet. Den er ment å brukes — til middag, i fellesarealene, til og fra badet og som nattøy.

To ting er verdt å vite. Du legger alltid venstre side over høyre. Motsatt rekkefølge brukes bare når en avdød kles. Og du bruker anleggets tresandaler ute — sko tas av i inngangen, som forklart i når må du ta av deg skoene. Reglene for selve badingen står i onsen-guiden.

Hva koster det å leie for en dag?

Utleie er en stor bransje i Kyoto, rundt Senso-ji i Asakusa, i Kamakura, Kanazawa og Nara. Prisnivået er ganske likt.

Prisene varierer med sesong, og forhåndsbestilling på nett er som regel billigere enn å gå inn fra gaten. Bruk yen-kalkulatoren for å regne om, og husk at kurs og gebyrer på kortet ditt spiser av gevinsten — se Penger.org om kortbruk i utlandet.

Slik foregår det praktisk

Du møter opp til avtalt tid, velger plagg og obi fra hyllene, og blir kledd på av en ansatt. Selve påkledningen tar 15–30 minutter, mer hvis du også skal ha håret satt. Regn med halvannen time fra ankomst til du er ute i gaten.

De fleste utleiere oppbevarer klærne og en liten bag mens du er ute, men ikke stor bagasje — den setter du på stasjonen, se bagasjeoppbevaring. Returtid er ofte kl. 17.30 eller 18.00, og for sen retur koster penger.

Tre praktiske forbehold. Du går kortere skritt og saktere enn du er vant til. Zōri og geta gnager mellom tærne på nye brukere — ta med plaster. Og en kimono er varm: i juli og august i fuktig sommervarme bør du velge yukata og legge ruten i skyggen.

Er det greit for turister å gå i kimono?

Spørsmålet stilles ofte av nordmenn, og svaret er kort: ja, og det er ingen kontroversiell handling i Japan.

Utleiebransjen er bygd på besøkende, kommuner og turistkontorer markedsfører det aktivt, og bransjen har i flere år arbeidet for å få flere til å bruke plagget fordi bruken blant japanere er synkende. Diskusjonen om kulturell appropriasjon føres i hovedsak utenfor Japan.

Det finnes likevel to situasjoner der bruk faktisk vekker irritasjon, og de er verdt å kjenne til:

Å opptre som maiko eller geiko. Kostymeutleie med hvit sminke og maiko-frisyre er noe annet enn en vanlig kimono. Turister i slikt antrekk blir jevnlig forvekslet med de virkelige utøverne, som er på vei til jobb og ikke ønsker å bli stoppet for bilder. Se geisha og maiko i Kyoto, som også dekker fotoforbudet i private gater i Gion.

Å bruke det som kostyme på feil sted. En helligdom, en begravelse eller et tempel er ikke et fotostudio. De alminnelige reglene i japansk etikette gjelder også når du er kledd i kimono — kanskje særlig da, fordi du blir mer synlig.

De vanligste feilene

• Feil vei. Venstre over høyre. Alltid.
• Løs obi. Sitter den løst, sklir hele plagget. Be om å bli strammet på nytt.
• Store skritt. Kimonoen er smal nederst. Korte skritt, og bruk hånden til å

løfte litt når du går i trapper.

• Sitte som hjemme. Sett deg med rett rygg og samlede knær. Skal du sitte på

gulvet, er det lettere i yukata enn i kimono.

• Sokker. Tabi har delt stortå og hører til sandalene. Vanlige sokker fungerer

ikke i geta.

Håndverket bak plagget

En kimono er et tekstilprodukt med lange regionale tradisjoner. Nishijin-vevingen i Kyoto, Kaga-yūzen-fargingen i Kanazawa, Ōshima-tsumugi fra Amami og bingata fra Okinawa er alle egne fagfelt med egne skoler, og flere av dem er offisielt vernede håndverk. Bakgrunnen og hvor du kan se produksjonen, står i japansk håndverk.

Vil du kjøpe i stedet for å leie, er brukte kimono billige. Loppemarkedet ved Tō-ji i Kyoto den 21. hver måned og markedet ved Kitano Tenmangū den 25. er de to mest kjente stedene, og prisene starter langt under det en ny kimono koster. Nye plagg, obi og tilbehør finner du i varehusene — se shopping i Japan, som også forklarer hva som skjer med avgiftsfritt salg fra 1. november 2026.

Tar du med en gammel silkekimono hjem, tåler den ikke vaskemaskin. Den skal renses av noen som kan japanske tekstiler, eller henges til lufting og ellers oppbevares flatt.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.