Irohazaka-svingene, Chuzenji-sjøen og Kegon-fossen — Kanto-områdets tidligste løvfarger.
Kort svar: når er det best, og hvor bør du gå?
Nikko er det stedet i Kanto som får høstfarger først — vanligvis i begynnelsen av oktober høyt oppe i Oku-Nikko, mens Tokyo må vente til slutten av november. Skal du velge ett sted, er Chuzenji-sjøen med Kegon-fossen og Ryuzu-fossen den tetteste kombinasjonen av farger og vann. Den viktigste praktiske opplysningen er at veien opp, Irohazaka-svingene, kan stå i kø i flere timer på helgene i toppuken.
Artikkelen handler om stedene i Nikko. Hvordan løvfargefronten beveger seg sørover og nedover landet, står i høstfarger i Japan.
Typisk periode i Nikko
Nikko strekker seg fra rundt 550 meter over havet i byen til over 1 700 meter ved Yumoto. Det gir en av de lengste løvfargesesongene i Japan på ett og samme sted — nesten to måneder fra topp til bunn.
| Område | Omtrentlig høyde | Typisk toppuke |
|---|---|---|
| Yumoto og Konsei-passet | 1 500–1 800 m | Vanligvis begynnelsen av oktober |
| Senjogahara-myra og Yudaki | ca. 1 400 m | Vanligvis begynnelsen til midten av oktober |
| Chuzenji-sjøen og Kegon-fossen | ca. 1 270 m | Vanligvis midten til slutten av oktober |
| Ryuzu-fossen | ca. 1 300 m | Vanligvis midten av oktober |
| Irohazaka-svingene | 800–1 200 m | Vanligvis siste tredel av oktober |
| Nikko by, Toshogu og Shinkyo | 550–650 m | Vanligvis begynnelsen til midten av november |
| Kinugawa og Kanmangafuchi | ca. 500 m | Vanligvis midten av november |
At Kanto får fargene tidligst i Nikko, skyldes ikke breddegrad, men høyde. Oku-Nikko ligger over 1 200 meter og har nattefrost i slutten av september, mens Tokyo 140 kilometer sør fortsatt har 20 grader. Det gjør Nikko til det eneste stedet i praktisk dagsturavstand fra Tokyo der du kan se løvfarger i oktober.
Irohazaka — svingene som er en del av opplevelsen
Irohazaka er to enveiskjørte fjellveier mellom Nikko by og Chuzenji-sjøen. Den nedre og eldre veien går bare nedover, den øvre bare oppover, og de har til sammen 48 hårnålssvinger — én for hver stavelse i det gamle japanske iroha-alfabetet, som veien er navngitt etter. Hver sving er skiltet med sin stavelse.
Veien stiger rundt 450 meter, og fargene skifter mens du klatrer. Fra Akechidaira, plattformen omtrent på toppen, går en kort taubane opp til et utsiktspunkt som ser ned over hele dalen med Kegon-fossen i bunnen. Det er det mest fotograferte utsynet i Nikko om høsten.
Stedene, ett for ett
Chuzenji-sjøen ligger i en kaldera dannet av et utbrudd i Nantai-fjellet, og skogsidene rundt farges i midten til slutten av oktober. Det går turbåt på sjøen i sesongen, og promenaden på nordsiden er flat og enkel å gå.
Kegon-fossen faller 97 meter rett ned fra sjøens utløp. Det finnes en heis ned til en plattform ved foten, og fossen er innrammet av lønn i fjellsiden. Adkomst og billetter er dekket sammen med tempelanlegget i Toshogu i Nikko.
Ryuzu-fossen — «dragehodefossen» — er en lang, bred stryk som renner nedover en steinhelle og deler seg i to ved foten. Den ligger ved en tehus med utsikt rett mot fossen, og lønnen står tett på begge sider. Mange mener dette er det vakreste enkeltstedet i Nikko om høsten.
Senjogahara er en høyereliggende myr med en gangbru gjennom hele lengden. Her er det ikke lønn som gir fargen, men gress, bjørk og lerk — hele flaten blir gyllen i begynnelsen av oktober. Vandringen fra Ryuzu-fossen til Yudaki tar to til tre timer på flat gangbru, og er den enkleste fjellturen i området. Se vandring i Japan.
Yudaki og Yumoto ligger innerst og høyest. Yumoto er en liten onsen-landsby med svovelholdig vann, og fargene her er over allerede i midten av oktober. Bakgrunnen for badeskikkene står i onsen-guiden.
Toshogu-området og Shinkyo-broen nede i byen farges sist. Den røde broen over Daiya-elven med lønn rundt er byens mest brukte motiv i november, og Rinno-jis hage Shoyo-en er et lite, komponert anlegg som fungerer godt i samme uke.
Kanmangafuchi er en kløft langs elven med en rekke steinstatuer av Jizo på ene siden. Det er gratis, det er en kort gåtur, og det er nesten alltid rolig — også i november.
Kirifuri-høylandet nordøst for byen har en foss og en høyereliggende slette som farges rundt midten av oktober. Nesten ingen utenlandske besøkende drar hit.
Hvor det er mest folk, og hvor du slipper unna
De fulleste punktene er Akechidaira-taubanen, Kegon-fossens heis og Ryuzu-fossen — alle tre er små steder med begrenset kapasitet, og alle tre ligger langs samme bussrute.
Det som virker:
Reis på hverdag. Forskjellen er større her enn nesten noe annet sted i Japan, fordi flaskehalsen er en enkelt vei.
Ta første buss. Den går rett etter at de første togene fra Tokyo kommer inn. Er du oppe før klokken ni, har du et par timer før køen bygger seg.
Overnatt. Bor du ved Chuzenji-sjøen eller i Yumoto, ser du området før dagsturistene kommer og etter at de har reist. Det er den enkleste måten å gjøre Nikko om høsten til noe annet enn en kø.
Gå til fots. Senjogahara, Kanmangafuchi og promenaden langs Chuzenji-sjøen er rolige selv i toppuken, fordi de fleste kommer for å se fra en plattform og reise videre.
Flere generelle grep står i slik unngår du de verste folkemengdene.
Kveldsåpning og opplysning
Nikko har lite kveldsopplysning sammenlignet med Kyoto, og det er verdt å vite før du planlegger. Tempelanleggene i byen stenger på ettermiddagen, og Oku-Nikko har hverken belysning eller busser etter mørkets frembrudd.
Det finnes unntak: Shinkyo-broen og deler av tempelområdet har hatt kveldsbelysning i korte perioder i november, og Rinno-ji har enkelte år holdt hagen åpen på kveldstid mot egen billett. Begge fastsettes år for år av tempelet og turistkontoret.
Hovedregelen er at Nikko er et dagstedsted. Siste buss ned fra Chuzenji går tidlig på kvelden, og siste tog til Tokyo tidligere enn du tror — sjekk rutetidene før du legger en kveldsplan.
Praktisk: adkomst, priser og folkemengder
| Sted | Adkomst fra Nikko stasjon | Inngang |
|---|---|---|
| Shinkyo-broen | 10 min buss eller 20 min gange | Gratis å se, billett for å gå på broen |
| Toshogu-området | 10 min buss | Billett kreves, kombinasjonsbilletter finnes |
| Kanmangafuchi | 15 min buss + gange | Gratis |
| Akechidaira | Buss opp Irohazaka, 30–40 min | Taubanen koster |
| Kegon-fossen | Buss til Chuzenji Onsen, 45 min | Heisen koster |
| Ryuzu-fossen | Buss videre 20 min | Gratis |
| Senjogahara | Buss til Ryuzu eller Sanbonmatsu | Gratis |
| Yumoto Onsen | Buss ca. 1 time 20 min | Gratis, bad koster |
Toget fra Tokyo går fra Asakusa med Tobu, ikke JR. Det betyr at Japan Rail Pass i praksis ikke dekker den enkleste veien til Nikko, og at Tobus egne områdepass ofte er det rimeligste alternativet. Hvordan reservasjon fungerer, står i togbilletter og setereservasjon, og logistikken time for time i dagstur til Nikko. Ruter og forbindelser kan du planlegge på vårt engelskspråklige søsternettsted Viamo.net.
Stedet som reisemål er dekket i Nikko, valget mot alternativet sør for Tokyo i Hakone eller Nikko, og resten av landsdelen i Kanto. Japan i oktober og Japan i november forteller hva som ellers skjer i de to månedene, høstfarger i Tokyo dekker byen som farges seks uker senere, og nasjonalparkene setter Nikko inn i en større sammenheng. Skal du velge mellom flere høstreisemål, kan verktøyet når bør du reise hjelpe, og Utforsk.com sammenligner reisemål på tvers av land.
Kilder
- Nasjonalparkforvaltning og områdeinformasjon: Japans miljødepartement
- Klimanormaler og observasjonsdata: Japan Meteorological Agency
- Sesong- og besøksinformasjon: Japan National Tourism Organization
- Priser på taubane, heis og tempelbilletter fastsettes av eier og må kontrolleres på stedet
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.
