Oirase-juvet og Towada-sjøen

Elvestien gjennom løvskog i Aomori, med Japans klareste kratersjø i enden.

Hva du ser i Oirase-juvet og ved Towada-sjøen

Towada-sjøen er en kaldera fylt med vann, høyt oppe i grensen mellom Aomori og Akita i Tohoku. Den er blant Japans dypeste innsjøer, og vannet er så klart at bunnen synes langt ut. Fra den ene enden, ved Nenokuchi, renner Oirase-elven ut — og det er elven, ikke sjøen, som er hovedgrunnen til å reise hit.

Langs Oirase går en flat sti på om lag 14 kilometer fra Nenokuchi ned til Yakeyama. Stien følger vannet hele veien gjennom gammel løvskog, over mose og steinblokker, forbi stryk med egne navn og en rekke sidefosser som kommer ned kløftesiden. Choshi Otaki er den eneste fossen i selve hovedelven og den mest fotograferte. Området ligger i Towada-Hachimantai nasjonalpark.

Dette er stedet norske fjellvante gjenkjenner umiddelbart, og likevel opplever som fremmed: landskapet er en elvekløft slik vi har mange av, men vegetasjonen er tettere, mosen dypere og lyset annerledes. Oversikten over det japanske parksystemet står i Japans nasjonalparker.

Sesong og åpningstider

Høstfargene er det som fyller området. Perioden ligger typisk i siste halvdel av oktober i kløften og noe tidligere oppe ved sjøen, men den varierer med flere uker fra år til år — oppgi aldri en eksakt dato for et kommende år. Fronten og prognosene eies av artikkelen om høstfarger i Japan.

Om vinteren fryser sidefossene, og det arrangeres en vinterfestival ved sjøen med opplyste isfosser og et begrenset busstilbud. Da må du reservere plass på forhånd, også med JR-pass, og reservasjonsgebyret kommer i tillegg. Se Japan om vinteren for hva sesongen ellers innebærer.

Adkomst uten bil

Dette er ett av få japanske naturområder der bussen er det naturlige valget også for japanere, og tilbudet er tilsvarende godt i sesongen.

Fra Hachinohe går JR-bussen Oirase-go direkte til Yasumiya ved Towada-sjøen, med stopp langs hele Oirase-juvet på veien. Reisetiden er om lag to og en halv time, og prisen ligger rundt 3 000 yen. Hachinohe nås med Tohoku-shinkansen fra Tokyo på under tre timer.

Fra Aomori går samme busslinje sørover, med noe lengre reisetid og litt høyere pris. Aomori nås med shinkansen til Shin-Aomori.

Japan Rail Pass gjelder på JR-bussene. Det er verdt å merke seg, fordi buss ellers sjelden er dekket: her kommer du fra Tokyo til fossene uten å betale noe ut over passet. Regnestykket for passet står i Japan Rail Pass — lønner det seg, og de regionale alternativene i regionale JR-pass — JR East har flere Tohoku-pass som også dekker bussen.

Den praktiske måten å gjøre turen er å gå én vei og ta bussen den andre. Bussene stopper på flere punkter langs kløften — Yakeyama, Ishigedo, Kumoi no Taki, Choshi Otaki, Nenokuchi — så du kan gå den delen du vil og hoppe på ved neste stopp.

Vil du slå opp konkrete forbindelser mellom Tokyo, Hachinohe og Towada, har søsternettstedet vårt Viamo.net ruteoversikter — det er engelskspråklig.

Hvor krevende det er

Oirase-stien er blant de minst krevende naturopplevelsene i Japan. Den er flat hele veien, underlaget er grus og jord, og høydeforskjellen mellom Nenokuchi og Yakeyama er beskjeden. Vanlige joggesko holder i tørt vær.

Skal du bare gå én del, er strekningen fra Nenokuchi ned til Ishigedo den som gir mest — der ligger de fleste fossene og de fineste partiene av elven. Fra Choshi Otaki til Nenokuchi er det bare et par kilometer, og det er den korteste varianten som fortsatt er verdt turen.

Ett forbehold: bilveien går parallelt med stien nesten hele veien. Det betyr trafikkstøy i partier, og det bryter illusjonen av villmark. På enkelte dager i høstsesongen stenges veien for privatbiler, og da er opplevelsen en annen. Kontroller om det gjelder dagene du er der.

Bjørn finnes i området — asiatisk svartbjørn. Varselskiltene er reelle, bjørnebjelle er vanlig utstyr på japanske stier, og maten skal ikke ligge ute. Praktiske forholdsregler er de samme som ellers: hold deg på stien, gå ikke i skumringen, og gjør deg hørt. Hvordan japansk vandring skiller seg fra norsk, står i vandring i Japan. Kontroller at reiseforsikringen dekker turer i naturen — helsetrygdkortet gjelder ikke i Japan.

Hvor du bør bo

Yasumiya ved sjøen er hovedtettstedet, med hoteller, ryokan, restauranter og båtavganger på sjøen. Det er stedet å bo hvis du vil ha morgenlys på vannet før dagsturistene kommer.

Langs kløften ligger et par hoteller ved Yakeyama og Oirase-elven, praktisk plassert hvis du skal gå hele stien. Kapasiteten er liten, og i høstfargeuken er alt utsolgt måneder i forveien.

Aomori eller Hachinohe er de fullverdige byene, med hotellutvalg og togforbindelse videre. Fra begge er kløften en lang, men gjennomførbar dagstur i sesongen. Aomori er også utgangspunkt for Nebuta Matsuri i august, og Morioka og Hirosaki ligger innen rekkevidde med tog.

Vil du kombinere med varme kilder, ligger Sukayu Onsen og Tsuta Onsen i fjellet mellom Aomori og Towada, og begge er blant Japans mest tradisjonelle badeanlegg. Badeskikken står i onsen-guiden, og hva et opphold på vertshus innebærer i ryokan — slik fungerer det.

Verdt å vite

Ta med regntøy. Kløften er fuktig, og været skifter. Mose vokser der det regner.

Det finnes ingen søppelbøtter. Alt du bærer inn, bærer du ut. Det gjelder hele parken.

Sjøen har båtruter i sesongen. Turen mellom Yasumiya og Nenokuchi tar rundt en time og gir kalderaveggene fra vannsiden. De går ikke om vinteren.

Området er ikke bygget for hastverk. Kommer du med bil og bare skal se Choshi Otaki, får du et bilde og en parkeringsplass. Verdien ligger i å gå noen timer langs vannet, og det krever at du har lest bussrutene.

Tohoku er kortere unna enn folk tror. Hachinohe ligger under tre timer fra Tokyo med shinkansen, og likevel er andelen utenlandske besøkende her langt lavere enn i Kansai. Flere avstikkere av samme slag står i Japan utenfor allfarvei. Skal du videre nordover til Hokkaido, er Hokkaido-shinkansen neste etappe.

Publisert 30. juli 2026 · sist oppdatert 30. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.