Hopp til innhold
Himeji-slottets hvitkalkede borgtårn med buede takgavler i flere etasjer over en massiv steinmur mot dyp blå himmel
Opplevelser

Slott i Japan — de tolv originale

Bare tolv japanske slott har bevart sitt originale hovedtårn. Her er alle sammen, og forskjellen på original og betongkopi.

Det viktigste skillet: original eller betong?

Japan har flere hundre steder som markedsføres som «slott». De aller fleste av dem er ikke gamle bygninger. Skal du forstå hva du faktisk ser på, må du kjenne fire kategorier — og den viktigste opplysningen er om hovedtårnet er av tre eller av armert betong.

Originalt hovedtårn (genson tenshu). Bygningen har stått uavbrutt siden føydaltiden. Det finnes tolv slike igjen i hele Japan.

Trorekonstruksjon (fukugen tenshu). Tårnet er revet, men gjenreist i tre etter originaltegninger, gamle fotografier eller arkeologiske funn. Kakegawa, Ozu og Shirakawa Komine hører hit, og Nagoya har vedtatt et slikt prosjekt.

Betongrekonstruksjon (fukko tenshu). Bygningen står på riktig sted og ligner noenlunde, men er reist i betong og bygger delvis på gjetning. De aller fleste kjente japanske slott er dette: Osaka fra 1931, Hiroshima fra 1958, Nagoya fra 1959, Kumamoto fra 1960, Okayama fra 1966.

Fantasitårn (mogi tenshu). Et tårn er bygget på et sted der det aldri sto noe slikt, eller i en form som ikke har historisk dekning. Noen av dem er kommunale prosjekter fra vekstårene, andre rene turistanlegg.

Ingen av kategoriene er «juks». Betongrekonstruksjonene ble reist i 1950- og 60-årene som symboler på gjenoppbygging etter krigen, ofte finansiert med lokale innsamlinger, og de rommer i dag brukbare bymuseer. Men de er museer i en slottsformet betongbygning, ikke gamle slott — og innsiden har heis, glassmontre og lysstoffrør.

De tolv originale hovedtårnene

SlottPrefekturHovedtårn fraMerknad
HirosakiAomori1811Flyttet av grunnmuren under pågående murarbeid
MatsumotoNagano1590-åreneNasjonalskatt. Svart, flatlandsslott med vollgrav
MaruokaFukui1500-talletLandets enkleste tårn. Skadet i skjelv 1948, gjenreist av eget materiale
InuyamaAichiTidlig 1600-tallNasjonalskatt. Balkong rundt toppetasjen, utsikt over Kiso-elven
HikoneShiga1622Nasjonalskatt. Ved Biwa-sjøen, hage og gammelt bykvarter
HimejiHyogo1609Nasjonalskatt og verdensarv. Størst og best bevart
MatsueShimane1611Nasjonalskatt siden 2015. Båttur i vollgravene
Bitchu MatsuyamaOkayama1683Japans høyestliggende slott, 430 m. Bratt oppstigning
MarugameKagawa1660Lite tårn på svært høy og bratt steinmur
Iyo-MatsuyamaEhime1854Yngst av de tolv. Stolheis eller taubane opp
UwajimaEhime1666Lite og lite besøkt, i en park midt i byen
KochiKochi1747Det eneste med både tårn og herskapsbygning intakt

Åtte av de tolv ligger i Vest-Japan, og fire av dem på Shikoku alene. Det er ingen tilfeldighet: det var her mange av de mindre len lå da Japan gikk inn i den lange fredsperioden, og her rivingsbølgen etter Meiji-restaureringen traff mildest.

Hvorfor så få er igjen

Ved slutten av 1500-tallet hadde Japan trolig flere tusen befestede anlegg. Tre ting ryddet dem bort.

Ett slott per len, 1615. Tokugawa-styret påla hvert len å beholde bare ett slott og rive resten. Flere tusen anlegg forsvant på kort tid.

Meiji-restaureringen, 1873. Da føydalvesenet ble avviklet, ble slottene symboler på det regimet som var kastet. En forordning i 1873 delte slottene i to: de som skulle beholdes som militæranlegg, og de som skulle selges og rives. Flere hundre tårn ble revet eller solgt som materialer. Himeji ble solgt på auksjon for en beskjeden sum, men kjøperen fant riving for dyr og lot det stå.

Krigen, 1945. De amerikanske bombeangrepene traff byer der slottene ofte lå midt i sentrum og fungerte som militære hovedkvarterer. Nagoya, Hiroshima, Okayama, Wakayama, Ogaki og flere andre originaltårn brant ned i løpet av noen måneder i

  1. Nagoya brant i mai, tre måneder før krigen var over.

At Himeji sto igjen midt i en utbrent by, skyldes i praksis flaks. Bakgrunnen for hele epoken står i Japans historie kort, og forholdet mellom krigeradelen og slottene i samuraiene.

Hva et japansk slott faktisk er

Et japansk slott er ikke en bolig. Hovedtårnet, tenshu, var vakttårn, lager, symbol og siste tilfluktssted — ikke et sted noen levde. Herren og familien bodde i lave bygninger nede i borggården, og de er nesten alltid borte. Kochi er unntaket der begge deler står.

Det som bærer et japansk slott, er steinmuren. Murene er tørrmurte, uten mørtel, med en karakteristisk konkav kurve som stiger brattere jo høyere den kommer. Murerhåndverket ble utført av spesialiserte laug, og på flere slott ser du tydelig hvor ulike lag har arbeidet. Selv der tårnet er borte, står murene igjen — og på steder som Nijo i Kyoto, Sunpu i Shizuoka og Sendai er det murene og portene som er severdigheten.

Over murene ligger vollgraver, porter i vinkel, skyteskår og utstikk med sjakter til å slippe stein gjennom. Prinsippet er alltid det samme: gjøre veien inn så lang, trang og eksponert som mulig.

Priser og praktiske forhold

Prisnivået spriker kraftig. De minste av de tolv koster noen hundre yen, mens de to mest besøkte har hevet prisene betydelig de siste årene.

SlottVoksenÅpningstid
Himeji2 500 ¥ (gratis under 18 år)9.00–17.00, siste innslipp 16.00
Matsumoto1 200 ¥ på nett, 1 300 ¥ i luken8.30–17.00, siste innslipp 16.30
Øvrige tiFra noen hundre yenVarierer — kontroller hos hvert enkelt slott

Tre praktiske forhold gjelder alle originaltårnene. Du må ta av deg skoene og bære dem i en pose. Trappene er svært bratte, ofte over tretti centimeter per trinn, med tau i stedet for rekkverk. Og det finnes ingen heis — originaltårn kan ikke bygges om, og de er derfor utilgjengelige for rullestol. Se Japan for bevegelseshemmede.

Hvilke du bør prioritere

Skal du se ett, er Himeji svaret. Det er størst, best bevart, verdensarv og ligger rett ved shinkansen-stasjonen mellom Kansai og Hiroshima.

Skal du se to, tar du Matsumoto i tillegg. Det er svart der Himeji er hvitt, ligger i en vollgrav på flatmark med Japanalpene bak, og er enkelt å nå på dagstur fra Tokyo eller som stopp på vei til Takayama. Kombinasjonen gir deg begge hovedtypene: fjellslott og flatlandsslott.

Skal du lenger, er Hikone ved Biwa-sjøen den enkleste å legge inn — under en time fra Kyoto — mens Matsue i San'in og de fire på Shikoku hører hjemme i en lengre rundreise, som i rundreise på Shikoku. Bitchu Matsuyama krever en times oppstigning og belønner med et lite tårn i skydekket over dalen.

Reisetider og forbindelser mellom slottsbyene finner du hos vårt engelskspråklige søsternettsted Viamo.net, og togkategoriene er forklart i shinkansen-guiden. Er du usikker på om et Japan Rail Pass lønner seg for en slik rundreise, kan du regne på det i JR Pass-kalkulatoren.

Betongslottene er ikke bortkastet tid

Til slutt en balansering. Osaka-slottet er en betongbygning fra 1931 med heis, men det står på en av de mest imponerende steinmurene i Japan, og parken rundt er blant Osakas beste. Kumamoto er en betongrekonstruksjon, men gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 2016 er i seg selv en severdighet i seg selv. Og Nagoya har et gjenoppbygget herskapspalass i tre som er noe av det fineste håndverket i landet.

Poenget er ikke å velge bort betong, men å vite hva du ser på. Da blir også de tolv originale tårnene mer interessante enn de ellers ville vært.

Kilder

Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.