Hvordan folk faktisk bor: størrelser, genkan, tatami og badet.
Kort fortalt: plassen er knapp, og alt er innrettet etter det
En vanlig japansk bolig i en by er vesentlig mindre enn en norsk, den har ingen kjeller og ingen bod, og den er delt inn i rom med helt bestemte funksjoner. Alt du opplever som trangt på reisen — hotellrommet, badet, gangen innenfor døren — er ikke laget for turister. Det er slik folk bor.
Denne artikkelen forklarer hvordan japanske boliger faktisk er innredet, og hvorfor. Det er den mest praktiske kulturkunnskapen en reisende kan ha, fordi den gjør at hotellrommet, ryokanen og badehuset plutselig gir mening. Selve tallene for hotellrom står i hvor små er japanske hotellrom? — de gjentas ikke her.
Slik leses en japansk boligannonse
Størrelse oppgis i _jo_, altså antall tatamimatter, også i rom som ikke har tatami. En matte er om lag 1,5 til 1,8 kvadratmeter avhengig av landsdel: mattene i Kansai er tradisjonelt større enn i Kanto, og matter i etterkrigsblokker er minst av alle. Et rom på seks jo er dermed et sted mellom ni og elleve kvadratmeter.
Antall rom skrives med en kode: 1K, 1DK, 2LDK. Tallet er antall vanlige rom, K står for kjøkken, D for spiseplass og L for stue. En 1LDK er altså ett soverom pluss en kombinert stue, spiseplass og kjøkken — det som i Norge ville hett en toroms.
Ordene for bygningstypen er også faste. _Apato_ er lav trebebyggelse, _manshon_ er blokk i betong, og _danchi_ er de store kommunale boligfeltene fra etterkrigstiden. Sammenhengen med byggeskikken ellers er behandlet i japansk arkitektur.
Genkan: gangen som er en grense
Rett innenfor ytterdøren ligger _genkan_, et parti som er lavere enn resten av gulvet. Der tar du av skoene, og der stopper skoene. Nivåforskjellen er ikke en byggeteknisk tilfeldighet — den er en fysisk markering av skillet mellom ute og inne.
Reglene for hvor og hvordan skoene skal av, og hvorfor det finnes egne tøfler til toalettet, er behandlet i når må du ta av deg skoene? Det underliggende prinsippet, skillet mellom rent og urent, er ett av grunnprinsippene i japansk etikette.
I genkanet står også skoskapet, og på veggen utenfor henger navneskiltet. Adressen står sjelden på huset — japanske adresser fungerer etter blokk og bygning, ikke etter gate og nummer, som forklart i japanske adresser og navigasjon. Navneskiltet viser etternavnet, ofte i kanji, som beskrevet i japanske navn og tiltale.
Badet er tre rom, ikke ett
Det japanske badet består av tre atskilte deler: et avkledningsrom med vask og vaskemaskin, et vått baderom med dusj og badekar, og et helt eget lite rom for toalettet. At toalettet ligger for seg selv, er hovedregelen i japanske boliger, og det er derfor japanere reagerer på europeiske bad der alt er i samme rom.
I det våte rommet vasker og skyller du deg utenfor karet. Karet er til å ligge i, ikke til å vaske seg i, og vannet byttes ikke mellom familiemedlemmene — det holdes varmt med en gjenoppvarmingsfunksjon og brukes av alle etter tur. Restvannet brukes ofte til klesvasken dagen etter. Denne rekkefølgen er nøyaktig den samme som gjelder i onsen og i sento, og når du kjenner den hjemmefra, er badehuset ikke lenger fremmed.
I nyere leiligheter og på hoteller er hele badet ett prefabrikkert plastkabinett heist inn i bygget. Det er praktisk, hygienisk og jordskjelvvennlig — og det er den direkte forklaringen på at hotellbadet er så lite som det er. Toalettene er til gjengjeld ofte det mest avanserte i boligen, som beskrevet i japanske toaletter.
Oppvarming skjer i rommet du er i
Sentralvarme er uvanlig. Boligene varmes rom for rom, med varmepumpe i taket, parafinovn eller en _kotatsu_ — et lavt bord med varmeelement under og et teppe rundt kanten, som man stikker beina inn under. Om vinteren er kotatsuen møtestedet i huset.
Konsekvensen er at ganger, bad og soverom kan være kalde selv i et oppvarmet hjem. Isolasjonen i eldre bygg er tynn etter norsk standard, og vinduene har ofte enkelt glass. Det forklarer også hvorfor badet i seg selv er varmt: det er ofte det eneste rommet der man virkelig blir gjennomvarm.
Strømmen er 100 volt, med ulik nettfrekvens i øst og vest, som beskrevet i strøm, kontakter og adaptere. Det er en av grunnene til at norske varmeapparater og hårfønere ikke uten videre kan tas med.
Soverommet som pakkes bort
I et tradisjonelt innredet rom sover man på futon direkte på tatamigulvet, og futonen legges i skapet _oshiire_ om morgenen. Rommet blir dermed et annet rom om dagen. Det er hele logikken bak tatamirommet: én flate, mange funksjoner, ingen faste møbler.
Nøyaktig det samme skjer på en ryokan, der personalet legger ut futonene mens du spiser middag. Det oppleves som en seremoni for en tilreisende, men er en helt vanlig hverdagshandling.
Futonen luftes over balkongrekkverket på soldager, sammen med klesvasken. Tørketrommel er uvanlig, og klær henges ute året rundt. Hvordan du løser klesvask på reise, står i hvordan vasker du klær på reise i Japan?, og selve maskinen i slik bruker du en japansk vaskemaskin.
Kjøkkenet er lite, og byen er spiskammeret
Kjøkkenene har ofte to kokeplasser, liten ovn eller ingen ovn i det hele tatt, og lite skapplass. Det er ikke fattigdom — det er en tilpasning til at mat kjøpes ofte og i små mengder, og at det finnes et spisested eller en butikk i hver eneste kvartalsende.
Det er grunnen til at konbini fungerer som et forlenget kjøleskap, at drikkeautomater står på hvert gatehjørne, og at det er helt vanlig for en enslig i Tokyo å spise ute nesten hver dag. Frokosten hjemme er til gjengjeld ofte den mest tradisjonelle måltidsformen som er igjen, som beskrevet i frokost i Japan.
Avfallet er den andre siden av samme sak. Sorteringskravene er strenge, hentedagene faste, og det finnes svært få søppelbøtter ute — bakgrunnen står i søppel og kildesortering.
Huset som mister verdi
Japansk boligmarked fungerer motsatt av det norske. Et bolighus regnes som en forbruksvare som taper verdi etter hvert som det eldes, mens tomten beholder sin. Mange hus rives og bygges opp igjen etter noen tiår i stedet for å pusses opp.
Én av grunnene er jordskjelv. Byggeforskriften ble skjerpet i 1981, og bygg oppført etter den nye standarden regnes som vesentlig tryggere. Hva du selv bør vite om jordskjelv som besøkende, står i jordskjelv, tyfoner og tsunami.
Resultatet er et voksende antall tomme boliger, særlig på landsbygda. Fenomenet _akiya_ har fått internasjonal oppmerksomhet gjennom historier om hus til nærmest ingen penger — men kjøperen arver også vedlikeholdsetterslep, eiendomsskatt og en beliggenhet uten arbeidsplasser.
De gamle husene du faktisk kan besøke
Tradisjonelle boliger er blitt sjeldne i byene, men de finnes bevart. Gassho-husene i Shirakawa-go har bratte stråtak dimensjonert for snø og en oppvarmet stue rundt et åpent ildsted, og noen av dem tar imot overnattingsgjester. I flere byer er kjøpmannshus og byhus gjort om til museer, gjestehus eller kafeer, og de gir en langt bedre følelse av romlogikken enn et bilde gjør.
Estetikken bak — det ujevne, det uferdige, det som er formet av bruk — er behandlet i wabi-sabi og japansk estetikk. Hvilke overnattingsformer som gir deg tilgang til slike hus, står i overnatting i Japan.
Hverdagen rundt boligen
Boligen er liten, men byen er stor, og mye av livet foregår utenfor hjemmet. Lange arbeidsdager og lang reisevei betyr at hjemmet for mange er et sted man sover, som forklart i japansk arbeidskultur. Det er en del av forklaringen på at kafeer, badehus og spisesteder har den plassen de har.
Pakkelevering er organisert deretter: sjåføren kommer på nytt samme kveld om du ikke var hjemme, og nyere bygg har låsbare leveringsskap i inngangspartiet. Det samme apparatet er det du bruker når du sender kofferten videre med takkyubin.
Skal du bo i Japan over tid, er det leiekontrakten og ikke innredningen som blir den store overraskelsen — nøkkelpenger, garantist og meglerhonorar er behandlet i lengre opphold i Japan, og prisnivået sett fra norsk side i prisnivået og levekostnadene i Japan.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.