Matautomater og drikkeautomater

Én automat per 30 innbyggere. Hva du finner i dem og hvordan de betales.

Automater overalt

Drikkeautomater står på hvert gatehjørne i japanske byer, på perronger, i boligstrøk, ved templer, på rasteplasser og et godt stykke opp i fjellsiden. De er ett av de første tingene norske reisende legger merke til, og de er samtidig noe av det mest praktiske ved landet: du er sjelden mer enn et minutt fra kald eller varm drikke.

Antallet er høyt fordi kombinasjonen av lav kriminalitet, tett bebyggelse og høy arealpris gjør det lønnsomt. En automat tar en halv kvadratmeter, krever ingen ansatt, og risikoen for hærverk er lav nok til at det regnes bort. Den samme logikken gjelder for konbini — de to systemene utfyller hverandre.

Rødt og blått: den varme kaffen

Det som overrasker flest, er at automatene selger varm drikke fra samme skap. Fra omtrent oktober til mars settes en del av rekkene over i varmemodus, og merkingen er konsekvent: rødt felt eller rød tekst under varen betyr varm, blått betyr kald. Ofte står det «あたたかい» (varm) og «つめたい» (kald) — men fargen er nok.

En boks varm kaffe fra automat er en institusjon. Den koster rundt 130 yen, den er brennhet gjennom metallet, og den er den mest effektive håndvarmeren du får kjøpt. Boksene fra Georgia, BOSS og Fire er de vanligste merkene, og de fleste varianter er søte — vil du ha usøtet, ser du etter «ブラック» (black) eller ordet «微糖» (lettsøtet). Varm grønn te og varm maiskremsuppe finnes i samme skap.

Dette er en av de mest undervurderte tingene ved en vinterreise. Skal du stå i kø til en utsiktsplattform i januar eller vente på buss i snøen på Hokkaido, er en varm boks fra automaten forskjellen på ubehagelig og helt fint. Se Japan om vinteren.

Betaling med IC-kort

De aller fleste automater i byene tar IC-kort — Suica, Pasmo, Icoca og de andre gjensidig godkjente kortene. Du holder kortet mot leseren, trykker på varen, og beløpet trekkes. Det er raskere enn mynter, og du slipper å samle opp småpenger.

Har du IC-kortet i mobilen, virker det på nøyaktig samme måte. Se IC-kort: Suica, Pasmo og Icoca for hvordan du skaffer og fyller på kortet, og mobilbetaling i Japan for hva som ellers virker med utenlandske kort.

Automater på landsbygda, ved templer og oppe i fjellet har ofte bare myntinnkast. Da trenger du 100-yen-mynter, og automaten gir sjelden veksel på mer enn en 1 000-seddel. Ha alltid noen mynter — se penger og betaling i Japan. Japanske mynter kommer i seks valører opp til 500 yen, og siden 500-yenmynten tilsvarer i overkant av 29 kroner, hoper det seg fort opp reell verdi i lomma. Sitter du igjen med mynter siste dagen, får du dem ikke vekslet tilbake i Norge — bruk dem opp i automat eller konbini. Om hvordan valuta og kort fungerer på reise generelt, har Penger.org en gjennomgang av betaling i utlandet.

Hva de selger

Sportsdrikkene fortjener en merknad. Japanske somre er fuktige og varme, og myndighetene advarer rutinemessig mot heteslag. Pocari Sweat og Aquarius er elektrolyttdrikker laget nettopp for dette, og de er billigere fra automat enn fra butikk. Se Japan om sommeren for hvor krevende varmen faktisk er.

Matautomater

Rene matautomater er langt sjeldnere enn drikkeautomater, men de finnes. På rasteplasser langs motorveiene står automater med varm ramen i beger, pommes frites og hamburgere. En liten undersjanger av eldre nudelautomater fra 1970- og 80-tallet har fått kultstatus, og enkelte samlinger av dem er blitt turistmål i seg selv.

I byene ser du oftere automater med snacks, iskrem, bananer og — i en del turistområder — ferske oppskårne frukter eller wagyu på boks. Noen av dem er mest en attraksjon.

Ikke forveksle disse med billettautomatene som står ved inngangen til ramenhus og ståsjapper. De selger ikke mat direkte, men en billett du leverer til kjøkkenet. Hvordan de fungerer, står i ramen-guiden og i soba og udon.

Praktiske vaner

Drikk ved automaten, ikke mens du går. Å drikke og spise mens man går regnes som uhøflig. Ved siden av nesten hver automat står en beholder for tomme flasker og bokser, ofte med separat innkast for PET og metall. Der kaster du. Offentlige søppelbøtter finnes nesten ikke ellers — se søppel og kildesortering.

Ikke regn med automater i naturen. De står ved starten av en tursti, ikke underveis. Skal du på fjelltur, ta med vann selv; se vandring i Japan og bestige Fuji, der prisene på fjellet er høyere av innlysende grunner.

Prisen er ikke alltid lik. Automater på stasjoner og turistmål tar mer enn automater i boligstrøk. Enkelte automater i konkurranseutsatte områder selger flasker for under 100 yen.

Hva det koster

Med kursen 100 ¥ = 5,85 kr (juli 2026) koster en flaske til 150 yen rundt 9 kroner. Til sammenligning ligger samme vare i en konbini ofte litt lavere, og i et supermarked vesentlig lavere.

Automatene som ikke selger drikke

Til slutt en advarsel mot en vandrehistorie. Historiene om automater som selger alt fra levende hummer til brukt undertøy sirkulerer i norske medier med jevne mellomrom. Det finnes kuriøse automater — ris, egg, dashi-kraft, blomster, paraplyer og gudsbeskyttelse (omamori) fra enkelte helligdommer — men de er unntak og ikke noe du snubler over i en vanlig bygate.

Det du derimot bør merke deg, er sigarettautomatene: de krever et japansk alderskontrollkort (taspo-etterfølgeren) og er utilgjengelige for tilreisende. Se røyking i Japan.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.