Hvor tatoveringer fortsatt er et problem, og hvordan holdningene har endret seg.
Hvor stort er problemet egentlig?
Har du tatovering, kommer du til å møte skilt som nekter deg adgang noen steder i Japan — først og fremst ved bad, svømmehaller og treningssentre. Du kommer ikke til å bli nektet adgang til hoteller, restauranter, tog, templer eller butikker, og du kommer ikke til å bli behandlet dårlig på gaten.
Med andre ord: det er et avgrenset praktisk problem, ikke et generelt. Denne artikkelen forklarer hvor holdningen kommer fra og hvor den gjelder. Den konkrete problemløsningen — hvilke bad som slipper deg inn, hvordan du dekker til, og hvordan du finner private bad — hører hjemme i onsen med tatovering.
Fra straff til pynt til kriminalitet
Tatovering i Japan har en historie som spriker i flere retninger, og det er grunnen til at holdningene i dag er så inkonsekvente.
I Edo-perioden (1603–1868) ble tatovering brukt som straff: dømte kunne bli merket med ringer eller tegn som fulgte dem livet ut. Samtidig utviklet det seg en dekorativ tatoveringstradisjon, _irezumi_, med store, sammenhengende motiver, og den var særlig utbredt blant håndverkere, brannmenn og andre yrkesgrupper som arbeidet lettkledd. De to tingene levde side om side.
I 1872 forbød Meiji-regjeringen dekorativ tatovering. Begrunnelsen var ikke moral, men image: Japan skulle framstå som et moderne land for utenlandske øyne, og tatoveringer ble regnet som noe fremmede ville se ned på. Forbudet varte til 1948. I mellomtiden overlevde håndverket i det skjulte, og nettopp derfor ble det knyttet til miljøer som allerede opererte utenfor loven.
Yakuza-koblingen
Koblingen mellom heldekkende tatoveringer og organisert kriminalitet er reell, men den er både yngre og smalere enn myten tilsier. Den store, fargerike kroppstatoveringen ble et gjenkjennelig merke i yakuza-miljøene i etterkrigstiden, og badehusenes forbud kom som en praktisk regel: badet ville ikke ha gjengmedlemmer i vannet, og tatoveringen var det synlige kriteriet man kunne håndheve.
Det er verdt å understreke hva regelen faktisk var ment å utestenge. Skiltet handler ikke om estetikk eller om deg, men om en gruppe man ville holde borte fra et lokale der gjestene er nakne og sårbare. At regelen rammer en norsk turist med en liten tatovering på ankelen, er en bivirkning ingen har tenkt særlig grundig gjennom. Om kriminalitet i Japan mer generelt — og hvor lite av det som berører reisende — står i er Japan trygt.
Yakuza-organisasjonene er kraftig svekket i dag, og medlemstallene har falt hvert år i to tiår. Regelen har likevel blitt stående, slik regler gjerne gjør.
Hva som har endret seg
Tre ting har flyttet praksis de siste ti–femten årene.
Turismen. Antallet utenlandske besøkende har vokst kraftig, og et bad som avviser alle tatoverte avviser en betydelig del av gjestene sine. I områder som lever av utenlandske gjester — skidestinasjoner, storbyer, kjente onsenbyer — har mange lempet på reglene.
Idrettsarrangementene. Rugby-VM i 2019 og OL i Tokyo i 2021 gjorde spørsmålet konkret for mange anlegg, og flere kommuner og bransjeorganisasjoner oppfordret til å skille mellom dekorativ tatovering og gjengtilhørighet.
Rettspraksis. Høyesterettsavgjørelsen i 2020 fjernet det formelle grunnlaget for å behandle tatovering som noe halvveis ulovlig. Det endret ikke skiltene ved badene, men det endret rammen rundt debatten.
Samtidig er endringen ujevn. En tradisjonell sento i et boligstrøk kan ha samme regel som i 1975, mens et nybygget badeanlegg noen kvartaler unna ikke bryr seg. Du kan ikke slutte fra ett sted til et annet.
Hvor du faktisk møter regelen
| Sted | Hvor vanlig er forbud |
|---|---|
| Onsen og badeanlegg | Vanlig, men varierer sterkt |
| Sento (offentlige badehus) | Vanlig i tradisjonelle bad, sjeldnere i nye |
| Ryokan med fellesbad | Vanlig — private bad løser det |
| Kapselhotell med fellesbad | Vanlig |
| Treningssentre og svømmehaller | Svært vanlig, håndheves strengt |
| Vannparker og badeland | Vanlig |
| Offentlige strender | Sjelden regulert, men noen anlegg har regler |
| Hoteller, restauranter, butikker, tog | Ingen regel |
Treningssentre er verdt en egen merknad, fordi det overrasker flere enn badene gjør. De store kjedene har som hovedregel forbud, og de håndhever det i resepsjonen ved innmelding. Bruker du hotellets eget treningsrom, er praksis løsere, men det kan stå i husreglene på rommet.
Badereglene ellers — vask først, ingen badetøy, hva du gjør med håndkleet — er samlet i onsen-guiden, og de offentlige badehusene er behandlet i sento.
Størrelse betyr mer enn du tror
I praksis er det ikke tatoveringen i seg selv, men størrelsen, som avgjør. Et lite motiv på håndleddet eller ankelen passerer mange steder uten kommentar, særlig hvis det kan dekkes med et plaster. En heldekkende arm eller rygg er en helt annen samtale.
Mange bad har derfor en uskreven mellomløsning: tatoveringer som kan dekkes, aksepteres. Hudfargede plastre til formålet selges i japanske apotek og på nett, og framgangsmåten er beskrevet i onsen med tatovering — generelle praktiske framgangsmåter av denne typen finner du også på Hvordan.org.
Steder der det sjelden er et problem
Noen typer overnatting og opplevelser løser saken i praksis:
Ryokan med rom med eget bad. Rommene koster mer, men du bader privat og slipper hele spørsmålet. Se ryokan — slik fungerer det.
Kashikiri — private bad som leies per time. Svært vanlig i onsenbyer, og tilbys av mange anlegg nettopp for familier og gjester med tatoveringer.
Rotenburo på fjellet. Enkle utendørsbad i fjellområder har ofte ingen bemanning og ingen regler i praksis.
Skidestinasjoner. Niseko, Hakuba og andre steder med mange utenlandske gjester har generelt en mer avslappet holdning. Se også ski i Japan.
Onsenbyer med utstrakt turisme. Beppu og Hakone har begge bad i begge kategorier, og informasjonen finnes som regel på engelsk på nettsidene.
Hvordan du opptrer
Regelen finnes, den er ikke rettet mot deg, og den håndheves av folk som bare gjør jobben sin. Å diskutere den i resepsjonen fører ingen steder, og det bryter med hensynsprinsippet som ligger under det meste av japansk etikette — se japansk etikette — hovedreglene.
Den brukbare framgangsmåten er å avklare på forhånd, velge steder som passer, og ellers ikke tenke mer på det. Du kommer til å bruke langt mer tid på tog, mat og templer enn på bad, og på alle de arenaene er tatoveringen din fullstendig uinteressant.
Vil du forstå hvorfor Edo-periodens straffetatovering og Meiji-tidens forbud kom akkurat da de kom, gir Japans historie på ti minutter sammenhengen.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.