Mochi, dorayaki, taiyaki og kakigori — og hvorfor japansk sjokolade smaker annerledes.
To tradisjoner ved siden av hverandre
Japanske søtsaker deles i to. Wagashi er de tradisjonelle, laget av risemel, bønnepasta, sukker og agar, og de hører sammen med te. Yogashi er det vestlige konditoriet, som kom med Meiji-tiden og som japanerne har videreutviklet til noe helt eget — luftige jordbærkaker, sukkerbrød, franske bakverk laget med en presisjon som overrasker franskmenn.
Begge finnes overalt, ofte i samme butikk. Og over dem begge ligger et lag av sesong: japanske søtsaker skifter smak og form gjennom året på en måte som er mer systematisk enn hos oss.
Anko — grunnstoffet
Nesten all tradisjonell japansk søtsak inneholder anko, en pasta av kokte azuki-bønner og sukker. Den finnes i to hovedformer: tsubuan med hele bønnebiter, og koshian som er silt og glatt. I tillegg finnes shiroan, laget av hvite bønner.
For nordmenn er søte bønner en barriere. Det er verdt å komme over den — anko er mindre søt enn europeisk konditorkrem, har en jordaktig dybde, og fungerer akkurat slik den er tenkt: sammen med bitter matcha. Se te i Japan.
Mochi og de nære slektningene
Mochi er ris stampet til en seig, elastisk masse. Den brukes både i søte og salte retter, og den er en helårsvare med spesiell tilknytning til nyttår, der den formes til kagami mochi og legges i suppen ozoni. Se nyttår i Japan.
Daifuku er mochi med anko inni. Ichigo daifuku har en hel jordbær i tillegg og er en vårspesialitet som er verdt å oppsøke.
Dango er små kuler av risemel på spidd, ofte tre eller fire per spyd. Mitarashi dango er glassert med søt soyasaus og er salt og søt på samme tid. Hanami dango i rosa, hvitt og grønt hører til kirsebærsesongen — se hanami.
Warabimochi er ikke laget av ris, men av bregnestivelse, og har en helt annen, nesten gelélignende konsistens. Serveres med kinako, ristet soyabønnemel.
De du kjøper på gaten
Dorayaki er to små, myke pannekaker med anko imellom. De selges i konbini og i bakerier, holder seg godt, og er den enkleste inngangen til japansk søtsak for en nordmann. De er også det Doraemon spiser, noe som gjør dem gjenkjennelige for alle som har vokst opp med japansk tegneserie — se anime og manga.
Taiyaki er en fiskeformet vaffelkake fylt med anko, vaniljekrem eller sjokolade, stekt i jern på stedet. Best rett fra jernet. De selges fra små boder i handlegater og ved templer, og er en av de få tingene det er sosialt akseptert å spise mens du står ved boden — men ikke mens du går, se ikke gjør dette i Japan.
Imagawayaki eller obanyaki er den runde varianten av samme idé, tykkere og mer fylt.
Melonpan er ikke laget av melon. Det er et søtt brød med sprø kakedeig på toppen som gir det et rutemønster som ligner en melon. Selges overalt, også i konbini.
Kakigori — barbert is
Kakigori er is barbert til noe som ligner nysnø, med sirup over. Den enkle utgaven fra en festivalbod er sukkersirup i sterke farger; den avanserte utgaven fra en spesialkafé bruker is fra langsomt frosset blokk, sirup av ekte frukt og toppinger av matcha, kondensert melk og anko.
Sesongen er sommeren, og du kjenner igjen stedene på det blå og røde 氷-flagget (kori, «is»). Dette er en av de beste grunnene til å oppsøke en kafé i juli og august, når fuktigheten gjør byen kvelende — se Japan om sommeren.
Den bratte utviklingen av kakigori de siste årene er et godt eksempel på hvordan Japan tar noe enkelt og perfeksjonerer det. En skål på et spesialsted kan koste det samme som en hel lunsj.
Sesongene
Sesongstyringen er det som gjør wagashi til noe mer enn godteri. Utvalget i en god butikk skifter hver måned, og formene refererer til det som skjer utenfor:
| Sesong | Typisk |
|---|---|
| Februar–mars | Plommeblomst, hishimochi til dukkefesten |
| Mars–april | Sakuramochi, innpakket i saltet kirsebærblad |
| Mai | Kashiwamochi i eikeblad, chimaki |
| Juni–august | Kakigori, mizu-yokan, kuzukiri — kjølige og gjennomsiktige |
| September–november | Kastanje (kuri), søtpotet, persimmon |
| Desember–januar | Mochi, ozoni, osechi |
Sakuramochi er verdt en merknad: kirsebærbladet er saltet og spises med. Salt mot søtt er et gjennomgående trekk i japansk konditori.
KitKat-fenomenet
Ingen forstår helt hvorfor det ble akkurat KitKat. Én forklaring som går igjen, er at navnet ligner det japanske uttrykket kitto katsu — «du kommer sikkert til å vinne» — som gjorde sjokoladen til en gave til elever før eksamen. Nestlé utnyttet det, og fra begynnelsen av 2000-tallet begynte de å lage regionale og sesongbaserte varianter.
I dag finnes det hundrevis av smaker, og mange er regionale: matcha fra Uji, wasabi fra Shizuoka, søtpotet fra Kyushu, sake, purpurfarget søtpotet, melon fra Hokkaido. De selges på stasjoner og flyplasser i pakker laget for å gis videre.
Det er dermed også et godt eksempel på omiyage, den japanske gaveskikken der man tar med noe spisbart fra stedet man har vært til kollegene. Systemet er forklart i omiyage — japanske gaveskikker, og det er grunnen til at hver eneste togstasjon i Japan har en butikk full av esker med lokale kjeks.
Hvor du kjøper
Depachika — matkjellerne i varehusene — har det beste utvalget av både wagashi og yogashi på ett sted, med gratis smaksprøver og prisreduksjon siste timen før stenging. Se matmarkeder i Japan.
Tradisjonelle wagashi-butikker i Kyoto og Kanazawa er de beste, og flere av dem har eksistert i århundrer. De selger i små esker og pakker det pent inn.
Konbini har egne serier med desserter som er uventet gode, særlig puddingene og de sesongbaserte utgavene. Se konbini-mat.
Stasjonsbutikker har omiyage-eskene. De er laget for å tåle transport og holder seg lenge, og de er derfor det enkleste å ta med hjem til Norge — se shopping i Japan. Sjekk likevel innholdsfortegnelsen på det som inneholder melk eller kjøtt før du kjøper inn til hele slekten: hvilke matvarer norsk toll slipper gjennom fra Japan tar for seg nettopp søtsakene, som er den kategorien folk oftest kjøper mest av.
Hva det koster
| Vare | Typisk prisspenn |
|---|---|
| Enkelt stykke wagashi i butikk | 150–400 ¥ |
| Dorayaki eller taiyaki fra bod | 150–350 ¥ |
| Kakigori på spesialkafé | 800–1 800 ¥ |
| Eske omiyage-kjeks | 800–2 000 ¥ |
| Kake fra konditori | 400–800 ¥ per stykke |
Med kursen 100 ¥ = 5,85 kr er alt dette rimeligere enn tilsvarende i Norge, og kvaliteten i det billige sjiktet er høyere enn du er vant til.
Hvis du har kostholdskrav
Mange wagashi er naturlig veganske — ris, bønner, sukker, agar — og en del er også glutenfrie, siden de er laget av risemel. Men det er unntak: dorayaki og melonpan er hvetebasert, enkelte typer inneholder egg, og fyll varierer. Merkingen på ferdigpakket vare er god og oppgir hvete, og hvor gluten ellers skjuler seg, er gjennomgått hos søsternettstedet vårt Cøliaki.com. Se glutenfritt i Japan, vegetar og vegansk i Japan og matallergi i Japan.
Yogashi er derimot fullt av melk, egg og hvete, som europeisk konditori flest.
Kilder
- Sammensetning og sesongsystematikk i wagashi:
Japan National Tourism Organization.
- Kvelningsrisiko knyttet til mochi er et årlig tema i japanske
myndighetsadvarsler rundt nyttår.
- Kontrollert 29. juli 2026.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.
