Okonomiyaki og takoyaki

Osakas og Hiroshimas svar på hverandre, og blekksprutballene fra gatekjøkkenet.

To retter fra samme jernplate

Okonomiyaki og takoyaki hører sammen fordi de lages på samme utstyr og med samme grunnidé: en enkel hvetedeig stekt på jernplate, med saus, majones, tørket bonitoflak og tang på toppen. Begge er billige, begge er mettende, og begge er sterkest knyttet til Osaka — byen som kaller seg «kuidaore», stedet der man spiser seg til ruin.

Okonomiyaki betyr «stekt slik du vil ha det». Den er en tykk, mettende pannekake av kål og deig. Takoyaki er ballene: sfærer på størrelse med en golfball med en bit blekksprut inni, solgt fra gatevogner i seks eller åtte per porsjon.

Osaka-stil: alt blandes

Grunnoppskriften er hvetemel, dashi, egg og en stor mengde finhakket kål, rørt sammen til en tykk røre. I den blandes det du har valgt — svinesider (buta), reker, blekksprut, ost, kimchi — og alt helles ut på platen som en tykk kake på rundt to centimeter. Den stekes noen minutter på hver side, snus én gang, og pensles til slutt med okonomiyaki-saus (tykk, mørk og søtsyrlig, som en fyldigere Worcestershire), majones i striper, aonori (tørket tang) og katsuobushi (bonitoflak som beveger seg i varmen).

Den vestlige varianten heter modanyaki — samme kake, men med en porsjon yakisoba-nudler stekt inn. Det er ikke Hiroshima-stil, bare Osaka-stil med nudler i.

Osaka-stil er den varianten du oftest steker selv. Røren kommer i en bolle med en liten øse, og du får instruksjon om når du skal snu. Regelen som lokale håndhever: press aldri kaken ned med spaden. Den skal være luftig, og presser du ut luften, blir den kompakt og seig.

Hiroshima-stil: lagvis

I Hiroshima gjøres det motsatt. Ingenting blandes. Kokken heller ut en tynn pannekake, strør på et fjell av kål og bønnespirer, legger på svinesider, snur hele stabelen, steker et lag yakisoba-nudler ved siden av, legger kaken oppå nudlene, og topper det hele med et stekt egg. Resultatet er høyere, tyngre og mer nudelbasert enn Osaka-varianten.

Hiroshima-stilen stekes nesten alltid av en kokk, ikke av deg, og serveres ofte rett på jernplaten foran deg — du spiser med en liten metallspade (hera) i stedet for pinner. Det er helt vanlig og forventet.

Byen har flere bygg med tettpakkede okonomiyaki-lokaler over flere etasjer, der hvert lokale er en disk med åtte plasser. Det er en effektiv måte å prøve stilen på uten å måtte lete.

Diskusjonen om hvilken som er best er reell og lokalpatriotisk. Hiroshima-folk kaller sin variant bare «okonomiyaki» og Osaka-varianten for «Kansai-stil», og omvendt.

Å steke selv ved bordet

Mange steder har en teppan — en jernplate — midt i bordet, og da er det du som gjør jobben. Det høres verre ut enn det er.

1. Platen varmes opp mens du bestiller. Ikke hell på noe før den er varm; du får

beskjed.

1. Røren kommer i en bolle. Rør den lett sammen med øsen, ikke pisk den.
2. Hell alt ut i én runding, rundt 15–18 cm i diameter. Legg svinesidene oppå.
3. La den stå urørt i tre–fire minutter. Ikke fikle.
4. Snu én gang, med to spader. Dette er øyeblikket det går galt — bruk begge,

og snu bestemt.

1. Stek tre–fire minutter til. Ikke press.
2. Pensle på saus, majones, tang og bonito. Skjær i biter med spaden og spis rett

fra platen mens den er varm.

Personalet følger med og griper inn hvis du gjør noe helt galt. Det er en del av konseptet, og det er ingen som forventer at du er flink. Er du usikker på hvordan du kommuniserer underveis, hjelper slik bestiller du på restaurant og uttrykksboka.

Takoyaki

Takoyaki lages i en støpejernsplate med halvkuleformede fordypninger. Tynn deig helles i, en bit kokt blekksprut (tako) legges oppi sammen med syltet ingefær og vårløk, og når kanten stivner, snus kulene 90 grader med en pinne — igjen og igjen til de er runde og gyldne. Å se en erfaren takoyaki-selger snu tretti kuler på tjue sekunder er en attraksjon i seg selv.

De serveres seks eller åtte i en papirbåt, med saus, majones, tang og bonitoflak. Innmaten er nesten flytende, og de er glovarme. Den vanligste feilen er å putte hele i munnen med en gang; gi den et halvt minutt, eller bit den i to.

Takoyaki er gatemat og spises stående ved boden. I Osaka er Dotonbori-området fullt av dem, og de finnes på festivaler over hele landet — se matsuri, Japans festivaler. De selges også frosne i konbini, men det er en helt annen sak enn ferske.

En variant verdt å nevne: akashiyaki fra Akashi ved Kobe er mykere, mer eggebasert og serveres uten saus — du dypper dem i varm dashi i stedet.

Hva det koster

Med kursen 100 ¥ = 5,85 kr (juli 2026) er en okonomiyaki til 1 200 yen rundt 70 kroner. Dette er blant de billigste varme måltidene i Japan, på nivå med ramen og donburi.

Hvor du bør spise det

Osaka er det åpenbare svaret for begge retter, og Dotonbori og Namba er der tettheten er høyest — men også der prisene er høyest og køene lengst. Går du to kvartaler bort fra elva, faller prisen og køen forsvinner. Ta gjerne turen om matmarkedene i samme slengen.

Hiroshima-stilen bør du spise i Hiroshima. Det er en av de få rettene der stedet faktisk utgjør en forskjell, og det passer godt inn i en dag som ellers går til Fredsparken og Miyajima.

I Tokyo finnes begge stiler, men okonomiyaki er ikke byens spesialitet, og prisene er høyere for samme rett. Tsukishima-området har et helt strøk viet monjayaki — Tokyos egen, langt mer flytende slektning av okonomiyaki, som spises med en liten spade rett fra platen. Den er en smakssak, og konsistensen tar de fleste på senga.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.