Hopp til innhold
Opplevelser

Nezu-museet

Asiatisk kunst i en bygning av Kengo Kuma, med en hage som er halve grunnen til å komme.

Privatsamling med hage i Aoyama — er det verdt tiden din?

Nezu-museet ligger i Minami-Aoyama i Tokyo, åtte minutters gange fra Omotesando, og er bygget rundt samlingen til jernbanemannen Nezu Kaichiro, som døde i 1940. Samlingen teller rundt 7 400 gjenstander, blant dem sju nasjonale skatter, og består i hovedsak av japansk og kinesisk kunst: bronser, buddhistisk skulptur, malerier, keramikk og teseremoniens redskaper.

Er det verdt tiden din? Ja, hvis du vil ha ett rolig, konsentrert museumsbesøk i Tokyo framfor et stort. Museet er lite nok til å gås på en time, bygningen fra 2009 er tegnet av Kengo Kuma, og bak den ligger en hage på nesten to hektar midt i en av byens dyreste bydeler — det er den delen folk husker etterpå. Nei, hvis du er ute etter bredde. Til det er Tokyo nasjonalmuseum rett valg.

Hva du faktisk ser

Bygningen er det første. Kuma la inngangen bak en lang, overbygd gangvei med en bambusvegg på den ene siden og et dypt takutstikk over — en overgang på tjue meter som gjør at du er ute av gatelyden før du har kommet inn. Taket er lavt og skrått, materialene er tre, stein og glass, og bygningen er bevisst holdt lavere enn nabolaget. Byggeskikken og Kumas plass i den er beskrevet i japansk arkitektur.

Samlingen vises i vekslende utstillinger, ikke som en fast oppstilling. Det gjør at innholdet varierer, men tre områder er gjennomgående sterke:

Kinesiske bronser fra Shang- og Zhou-dynastiene, rituelle kar med tett mønsterdekor. Dette regnes som en av de viktigste samlingene av sitt slag utenfor Kina.

Teseremoniens redskaper — teskåler, vannkar, øser og bokruller — samlet av en mann som selv praktiserte teveien. Hva som faktisk skjer i en teseremoni, står i teseremoni, og teens plass i japansk kultur i te i Japan.

Japansk maleri, med museets mest berømte verk: «Iris» av Ogata Korin, et par foldeskjermer i gull og blått fra tidlig 1700-tall, nasjonal skatt. Skjermene vises én gang i året, sent i april og først i mai, samtidig med at irisene blomstrer i museets egen hage. Det er den ene datoen i året det er verdt å styre et besøk etter, og utstillingen er da museets travleste periode.

Hagen ligger i en skråning bak bygningen og har dammer, en bekk, mosekledde stier og et stort antall steinfigurer og buddhistiske skulpturer samlet inn fra hele landet. Fire tehus står spredt i skogen; de brukes til arrangementer og er normalt ikke åpne. Hagen er ikke en klassisk komponert tempelhage, men den er grønn, kupert og overraskende stor, og fra midten hører du ikke trafikken. Hagetypene og hva som skiller dem, står i japanske hager.

Kafeen ligger med glassvegg mot hagen og er et av de mer behagelige stedene å sitte i Aoyama. Den har egne køer i helgene.

Museet arbeider i en fast årsrytme med fem eller seks utstillingsperioder, og mellom hver er det stengt en tid mens salene bygges om. Det gjør at samlingen sjelden vises på samme måte to ganger, og at innholdet er tett knyttet til årstiden — teredskaper til den aktuelle måneden, blomstermotiver i takt med hagen utenfor. Kommer du to ganger med et halvår mellom, ser du i praksis to ulike museer.

Veien hit er også en del av besøket. Strekningen fra Omotesando sørover er en av de tetteste samlingene av samtidsarkitektur i Tokyo, med flaggbutikker tegnet av kjente kontorer på begge sider av gaten. Du går forbi dem uansett, og det er verdt å se opp mens du går.

Priser, åpningstid og tidsbruk

BillettPå nett, tidsbestiltI luken samme dag
Særutstilling, voksenfra 1 600 ¥fra 1 800 ¥
Særutstilling, studentfra 700 ¥fra 800 ¥
Samlingsutstilling, voksen1 400 ¥1 600 ¥
Samlingsutstilling, student600 ¥800 ¥
Videregående og yngreGratisGratis
ForholdDetalj
Åpningstid10.00–17.00
Siste innslipp16.30
StengtMandager, mellom utstillinger, i nyttårsdagene
Realistisk tidsbruk1–1,5 t inne, 30 min i hagen

Prisen avhenger av hva som går: samlingsutstillinger er billigst, særutstillinger dyrere, og nettbilletten med tidsluke er 200 yen billigere enn i luken. Museet holder stengt mellom utstillinger, ofte i en til tre uker, og det er den vanligste grunnen til at folk kommer til stengt dør.

Slik kommer du dit

T-bane til Omotesando, utgang A5, deretter åtte til ti minutters gange sørover langs Omotesando-gaten og til venstre inn i Minami-Aoyama. Tre linjer stopper på Omotesando — Ginza, Hanzomon og Chiyoda — og IC-kort virker på alle, se Suica, Pasmo og Icoca.

Museet ligger ikke på JR-nettet, så Japan Rail Pass hjelper deg ikke hit. Fra Shibuya er det rundt tjue minutters gange, og fra Harajuku omtrent det samme.

Gaten du kommer gjennom, er en av Tokyos viktigste for arkitektur og butikker, og en naturlig kombinasjon med museet. Hvordan du legger inn Aoyama i en Tokyo-plan, står i tre dager i Tokyo.

Når du bør komme

Rett etter åpning klokka ti er museet nesten tomt, og hagen ligger i skygge og morgenfuktighet. Det er den beste timen.

Slutten av april og begynnelsen av mai er museets høydepunkt og samtidig dens travleste uker, fordi Korins irisskjermer vises samtidig som irisene i hagen blomstrer. Da bør du kjøpe tidsbestilt billett flere dager i forveien.

Mandag er stengt, og museet stenger i tillegg i overgangen mellom to utstillinger. Kontroller nettsidene samme uke som du planlegger besøket — dette er ikke et museum du kan møte opp ved på impuls.

Om høsten er hagen på sitt fineste i slutten av november, med lønn og ginkgo — se høstfarger i Tokyo. Om sommeren er skråningen kjølig og skyggefull, men fuktig, og myggen er reell. Museet er dessuten et godt regnværsalternativ; flere står i hva gjør du i regnvær i Japan.

Verdt å vite

Hagen krever sko du kan gå i. Stiene er gruslagte, delvis steinsatte og bratte, og de er glatte i regn. Museumsbygningen har heis og trinnfri adkomst, men hagen er i praksis ikke farbar med rullestol — se Japan for bevegelseshemmede.

Fotografering er som regel ikke tillatt i utstillingssalene. I hagen er det fritt.

Skiltingen er på japansk og engelsk, men tekstene er korte. Museet selger en godt laget engelsk katalog til hver særutstilling.

Museet passer godt sammen med et av de andre kunstmuseene i samme del av byen — se Mori Art Museum for samtidskunst i Roppongi. Kunsthåndverket i samlingen er valgt av en samler som selv praktiserte teveien, og det preger utvalget: bruksting framfor praktgjenstander. Er du vant til europeiske privatsamlinger i egne bygg, har vi skrevet om tilsvarende museer på søstersiden vår Parisguiden.

Kilder

  • Nezu-museet, besøksinformasjon og priser:

https://www.nezu-muse.or.jp/en/visit/

Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.