Basen for Fuji-utsikt og Fuji-bestigning, halvannen time fra Tokyo.
Kort om Fujiyoshida og Kawaguchiko
Nord for Fuji ligger et platå på rundt 800–900 meter med fem innsjøer og to nabokommuner som til sammen utgjør basen for alt som har med fjellet å gjøre: Fujiyoshida og Fujikawaguchiko. Her starter den mest brukte klatreruten, her tas de aller fleste bildene, og her overnatter de som skal opp om natten eller bare vil se fjellet i morgenlys.
Området er ikke en by i vanlig forstand. Det er en samling tettsteder rundt innsjøene, med et togselskap, en fornøyelsespark, en gammel handelsgate, en håndfull helligdommer og et stort antall overnattingssteder. Selve fjellet eies redaksjonelt av to andre artikler: bestige Fuji dekker klatringen med gebyr, kvoter og regler, og hvor ser du Fuji best dekker utsiktspunktene. Denne artikkelen handler om stedet: adkomsten, overnattingen og hva som har skjedd med området etter at det ble for populært.
Slik kommer du deg dit
Det finnes tre veier fra Tokyo, og de er omtrent like lange.
Ekspressbussen fra bussterminalen ved Shinjuku stasjon går direkte til Kawaguchiko på om lag 1 time og 45 minutter til 2 timer, avhengig av trafikken. Den er den enkleste løsningen for de fleste og har fast plassreservasjon. Om bussreiser generelt, se nattbuss i Japan, som også forklarer hvordan de japanske bussbookingssidene fungerer.
Med tog tar du JRs Chuo-linje fra Shinjuku til Otsuki på om lag en time, og bytter der til Fujikyuko-banen, som bruker rundt 50 minutter videre til Fujisan stasjon og Kawaguchiko. Det finnes også et direkte ekspresstog fra Shinjuku som slipper deg for bytte. Viktig: Fujikyuko-banen er et privat selskap, og strekningen fra Otsuki dekkes ikke av Japan Rail Pass — der betaler du separat. Se togsystemet forklart.
Fra Kansai-siden går det buss og tog via Mishima eller Shin-Fuji på Tokaido-shinkansen, med buss videre over fjellet. Det er tungvint, og de fleste som kommer fra Kyoto eller Osaka, reiser via Tokyo. Vil du se hvordan de ulike forbindelsene henger sammen, har vi den engelskspråklige ruteoversikten ruteopplysning for Tokyo–Fuji hos Viamo.net.
Lokalt går det tre sløyfebusser i ulike farger rundt innsjøene og til utsiktspunktene. De er fulle i sesong, og i verste fall må du stå igjen på holdeplassen. Regn med kø, særlig på ettermiddagen.
Overturisme — det du bør vite før du kommer
Området har fått en tilstrømming som lokalsamfunnet ikke var bygget for, og kommunene har svart med konkrete tiltak. Det er verdt å kjenne til, både for å unngå å bli en del av problemet og for at du ikke skal bli overrasket.
Det mest omtalte tilfellet er butikken i Fujikawaguchiko der fjellet står rett bak taket. Stedet ble et fotomål i sosiale medier, og folk stilte seg i kjørebanen for å ta bildet. I 2024 satte kommunen opp en høy, mørk skjerm for å sperre utsikten. Skjermen er blitt fjernet og satt opp igjen flere ganger, og status endrer seg. Samme problem gjelder Honcho-dori i Fujiyoshida, gaten med fjellet i enden: det er en vanlig gate med biltrafikk, ikke et fotostudio.
Fujiyoshida har også avlyst arrangementer som trakk for store mengder, og det er innført ferdselsregulering og betalte adgangsordninger flere steder i området. På selve fjellet gjelder gebyr på 4 000 yen per person på alle fire ruter, dagskvote på Yoshida-ruten og portstenging klokken 14 — detaljene står i bestige Fuji.
Hva du bør se
De fem innsjøene er ulike. Kawaguchiko er den mest tilgjengelige og har flest fasiliteter, med promenade, taubane opp til Tenjo-fjellet og Oishi-parken på nordsiden, der lavendel blomstrer i juli med fjellet bak. Yamanakako er den største og ligger høyest. Saiko, Shojiko og Motosuko er mindre og roligere — motivet på tusenyensedelen er tatt fra nordbredden av Motosuko.
Arakurayama Sengen-parken i Fujiyoshida er stedet med den femetasjes pagoden og fjellet bak. Du går opp nesten fire hundre trinn for å komme dit, og i kirsebærsesongen står det kø langs plattformen. Det er det mest gjengitte Japan-bildet som finnes, og det er verdt å vite at det du ser på bildene, er tatt med kraftig telelinse — pagoden og fjellet står ikke så tett som de ser ut.
Kitaguchi Hongu Fuji Sengen, helligdommen i Fujiyoshida, er startpunktet for den historiske pilegrimsruten opp fjellet, med en allé av gamle sedertrær og en stor torii-port. Den er nesten tom for folk sammenlignet med utsiktspunktene, og den er langt mer stemningsfull. Se tempel eller helligdom og shinto.
Oshino Hakkai mellom de to kommunene er åtte små dammer med smeltevann fra fjellet, omgitt av gamle hus. Vannet er usedvanlig klart. Stedet er lite og svært besøkt. Fuji-Q Highland ved Kawaguchiko er en fornøyelsespark med noen av landets mest ekstreme berg-og-dal-baner, og et helt annet alternativ for en dag med dårlig sikt.
Hvor du bør bo
Overnatting her har ett avgjørende poeng: du kan se fjellet fra vinduet ved daggry, når sikten som oftest er best. Det er hele grunnen til å bli natten over i stedet for å komme på dagstur fra Tokyo.
Rundt Kawaguchiko ligger ryokan og badehoteller med utsikt over innsjøen, og de dyreste rommene er de som vender mot Fuji. Prisene varierer sterkt med sesong og med hvorvidt fjellet er synlig i det hele tatt. Se ryokan — slik fungerer et japansk vertshus og oversikten i overnatting i Japan. I Fujiyoshida finnes rimeligere vandrerhjem og pensjonater, ofte drevet av folk som selv går i fjellet.
Skal du opp på fjellet, er systemet et annet: da bor du i fjellhytte på ruten, og den bookes separat og tidlig. Det håndteres i bestige Fuji. Merk at hvis du ikke har hyttereservasjon, slipper du ikke gjennom porten på Yoshida-ruten om natten.
Booking i klatresesongen og i helgene om høsten bør gjøres i god tid — se slik booker du hotell i Japan.
Mat og spisesteder
Områdets egen rett er Yoshida-udon: kraftige, seige hvetenudler i en suppe med kål, hestekjøtt og et sterkt krydder som heter suridane. Nudlene er blant de fasteste i Japan, og det er ingen tilfeldighet — de ble laget for arbeidsfolk. Flere av stedene er små familiedrevne lokaler som kun har åpent til lunsj og stenger når de går tom. Se soba og udon.
Ellers er Yamanashi prefektur kjent for hoto, en tykk nudelgryte med gresskar og grønnsaker i misobuljong, servert i en jerngryte. Den er vintermat, og den er mettende. Prefekturet er også Japans største vindistrikt, med druedaler nord for fjellet — se japansk øl og whisky for hvordan japansk alkoholproduksjon henger sammen, og hva koster mat i Japan for prisnivået.
Når på året
Her er den ærlige beskjeden: fjellet er skjult mesteparten av sommeren. Fra juni til august ligger det ofte skyer rundt toppen store deler av døgnet, og mange reiser hjem uten å ha sett det. Paradokset er at klatresesongen — juli til 10. september — er nettopp den perioden da fjellet er dårligst synlig fra bakken.
De beste månedene for sikt er fra november til februar, når luften er tørr og kald og fjellet er snødekt. Morgenene er langt bedre enn ettermiddagene, uansett årstid. Vinteren er kald her oppe, med minusgrader og av og til snø på veiene — se Japan om vinteren. Kirsebærblomstringen kommer i midten av april, senere enn i Tokyo på grunn av høyden — se kirsebærblomstring i Japan.
Verdt å vite
Området ligger høyt, og det er merkbart kaldere enn Tokyo hele året — regn med 5–8 grader forskjell. Ta med lag, også om sommeren.
Bussene og togene er fulle i helgene og i høysesong, og du kan ikke regne med å få plass på første avgang. Har du fly å rekke, legg inn romslig margin på hjemveien; hva det betyr for planleggingen, står i tidsforskjell og jetlag.
Til slutt, den nøkterne vurderingen: en dagstur fra Tokyo hit er en lang dag med stor risiko for å ikke se noe. Overnatting fordobler sjansen, fordi du får to morgener. Har du bare én mulighet og fjellet er innhyllet i skyer, finnes det alternative utsiktspunkter — blant annet fra lyntoget mellom Tokyo og Kyoto — og de er samlet i hvor ser du Fuji best. Området ligger uansett i Chubu og kombineres lett med Hakone og Matsumoto på vei videre vestover.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.