Hopp til innhold
Snødekte fjell over Hakuba-dalen med skiløyper i fjellsiden og landsbyens tak i forgrunnen
Byene

Hakuba

Japans største skiområde, arrangør under OL i 1998.

Kort om Hakuba

Hakuba er en dal i nordvestlige Nagano, under de høyeste toppene i Nord-Alpene, med rundt 8 000 fastboende og et anleggsområde som er det største samlede i Japan. Der andre japanske skisteder er én bakke ved én landsby, er Hakuba en hel dal med et titalls separate anlegg fordelt langs vestsiden, bundet sammen av skyttelbusser og et felles heiskort.

Dalen var arena for de alpine øvelsene og hoppkonkurransene under vinter-OL i Nagano i 1998, og den infrastrukturen ligger der fortsatt. Det gir Hakuba to ting de fleste japanske skisteder mangler: høydeforskjell nok til lange nedfarter, og et bredt tilbud av overnatting, utleie og skiskoler tilpasset utenlandske gjester. Til gjengjeld er dalen spredt utover, og valget av hvor du bor får større betydning enn andre steder.

Skitemaet som helhet — snøtyper, heiskortpriser, utstyrsleie og sammenligningen mellom de store anleggene — eies av ski i Japan. Her handler det om stedet.

Slik kommer du deg dit

Den vanligste veien er Hokuriku-shinkansen fra Tokyo til Nagano, som tar om lag 1 time og 20 minutter til 1 time og 40 minutter, og deretter buss videre til Hakuba på i overkant av en time. Toget er dekket av Japan Rail Pass; bussen er ikke. Se shinkansen-guiden.

Fra Matsumoto i sør går JRs Oito-linje nordover langs dalen på om lag en time til Hakuba stasjon. Det er en fin strekning, men togene er få. Det går også direkte ekspressbusser fra Shinjuku og fra flyplassene i Tokyo — de tar fem–seks timer, men slipper deg for bytte med bagasje, og de er billigere. Se nattbuss i Japan for hvordan de japanske bussbookingene fungerer.

Inne i dalen går skyttelbusser mellom anleggene og de ulike overnattingsområdene. De er inkludert i enkelte heiskortordninger og kan ellers betales enkeltvis. I høysesong går de ofte, men de blir fulle i morgenrushet mot Happo-one. Leiebil gir større frihet, særlig hvis du vil kjøre til flere anlegg på samme dag, men vinterkjøring i Japan krever piggfrie vinterdekk eller kjettinger og litt nerver — se leiebil i Japan.

Anleggene

Dalen har rundt ti separate anlegg, og de fleste av dem dekkes av et felles heiskort som selges for flere dager. Antallet har variert over årene ettersom anlegg har kommet til og falt fra, så kontroller hva kortet faktisk dekker den sesongen du reiser.

Happo-one er det største og mest kjente, med olympiske løyper, brede nedfarter og over tusen meters fallhøyde. Det er også det som fylles først. Hakuba 47 og Goryu ligger sammen og deles av et felles heiskort, med god blanding av terreng og en solid park. Iwatake har rundetopp og godt utsyn, og har de siste årene bygget seg opp som sommermål. Tsugaike Kogen lengst nord har brede, slake felt som passer nybegynnere og familier, og er kjent for store snømengder. Cortina helt nord i dalen får mest snø av alle og er det anlegget de mest ivrige oppsøker etter et snøfall.

Nedbøren i denne delen av landet kommer fra fuktig luft over Japanhavet, og resultatet er hyppige snøfall med lav tetthet gjennom hele midtvinteren. Det er dette som har gjort Nagano og Niigata til pålitelige vintermål. Vær samtidig oppmerksom på at Hakuba ligger i høyfjellsterreng med reell skredfare utenfor de merkede løypene, og at porter til terreng utenfor anlegget har egne regler du plikter å følge.

Kontroller at reiseforsikringen dekker alpint, og eventuelt kjøring utenfor merket løype — det er ikke standard i norske forsikringer. Japanske sykehus krever betaling på stedet, og redning i fjellet kan bli kostbar. Se reiseforsikring til Japan og helse og legehjelp i Japan.

Sommer i Hakuba

Hakuba er ikke bare vinter, og sommersesongen er sterkt undervurdert. Gondolen på Happo-one går i sommermånedene og gir deg opp til rundt 1 800 meter, hvorfra det er en time å gå til Happo-tjernet — et lite fjellvann som speiler de snøstripete toppene i Nord-Alpene. Det er en av de mest tilgjengelige høyfjellsturene i Japan.

Derfra fortsetter stier videre opp mot Karamatsu-dake og videre inn i fjellkjeden, med bemannede fjellhytter langs ryggene. Shirouma-dake på 2 932 meter nås via en lang snøfylt renne som holder seg utover sommeren og krever brodder. Dette er ekte fjell, med samme krav til vurdering og utstyr som i Norge — se vandring i Japan for hvordan japansk fjellvandring skiller seg fra den norske, og Japanalpene for det geografiske bildet.

Tsugaike naturpark har en myrslette med kavlebruer og fjellblomster i juli og august, og er en enklere variant av det samme.

Hvor du bør bo

Valget av område betyr mye. Happo er hovedområdet, med flest spisesteder, barer, utleiebutikker og overnatting i alle prisklasser, og med kort vei til hovedanlegget. Det er der de fleste bør bo første gang.

Wadano ligger like ved og høyere i bakken, med kortere vei til heisen og roligere kvelder. Echoland er billigere, har mange restauranter og et internasjonalt preg, men ligger et stykke fra bakken og krever buss. Misorano og de nordlige områdene er billigst og mest bilavhengige.

Overnattingstypene spenner fra ryokan i tradisjonell stil, via familiedrevne pensjonater, til leiligheter og vestlig drevne lodger. Mange steder har egne varme kilder, og dalen har flere ekte onsen med utsikt mot fjellene — badeskikkene står i onsen-guiden. Se ellers overnatting i Japan og ryokan — slik fungerer et japansk vertshus.

Høysesongen — romjul, nyttår og januar til midten av februar — booker seg ut mange måneder i forveien, og prisene i den perioden er de høyeste i året. Se slik booker du hotell i Japan. Sender du utstyr og bagasje i forveien, sparer du deg for mye styr på toget; se send bagasjen i forveien.

Mat og spisesteder

Hakuba har det bredeste utvalget av vestlig mat av alle japanske skisteder utenom Niseko — det er både en fordel og en advarsel. Du finner pizza, burgere og craftøl uten problemer, og du kan bo en uke her uten å spise japansk hvis du er uheldig med valgene.

Det japanske alternativet er godt. Nagano er soba-distrikt, med bokhvete dyrket i høyden — se soba og udon. Oyaki, dampede eller stekte deigboller med fyll av fjellgrønnsaker eller syltet nozawana, er den lokale hverdagsmaten. Prefekturet har mange sakebryggerier og en betydelig ferskvannsfisketradisjon; se sake og japansk mat — oversikten.

Restaurantene i Happo fylles opp fra klokken 18, og de populære stedene krever bord bestilt tidlig på dagen i høysesong. Prisnivået ligger over landsgjennomsnittet i skisesongen — se hva koster mat i Japan, og Levekostnader.no hvis du vil sette det opp mot prisnivået hjemme.

Når på året

Skisesongen starter normalt i begynnelsen av desember i de høyereliggende delene og varer til slutten av april eller begynnelsen av mai i Happo-one. De mest stabile snøforholdene er i januar og februar. Mars gir lengre dager, mildere vær og fortsatt god snø i høyden, og det er ofte den beste avveiningen mellom forhold og pris.

Sommerfjellsesongen går fra slutten av juni til begynnelsen av oktober, med høyfjellsblomstring i juli og august og løvfarger i slutten av september. Se høstfarger i Japan og Japan om vinteren, eller sett periodene opp mot resten av reisen i verktøyet for reisetidspunkt.

Verdt å vite

Hakuba er spredt. Det er ikke en landsby du går rundt i på kvelden slik du gjør i Nozawa Onsen; det er flere små områder langs en dalvei, og du bruker buss eller taxi mellom dem. Det er den viktigste forskjellen mellom de to stedene, og det bør styre valget ditt.

Sammenlignet med Niseko på Hokkaido er Hakuba som regel rimeligere, har lengre nedfarter og høyere fjell, men mindre pålitelig snøkvalitet i lavere terreng og en mindre gjennomført internasjonal serviceinfrastruktur. Begge deler kan være en fordel, avhengig av hva du er ute etter.

Til slutt: dalen kombineres godt med Matsumoto og slottet der, med snøapene i Jigokudani, og med Chubu og fjellovergangene videre vestover. Det gjør det mulig å legge en uke med ski inn i en større Japan-reise uten at det blir en blindvei.

Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.