Byen som havnet på New York Times' reiseliste — og wanko-soba.
Kort om Morioka
I januar 2023 satte New York Times Morioka på andreplass på sin årlige liste over steder å reise til, rett bak London. Byen hadde ikke bedt om det, hadde ingen kampanje, og reaksjonen lokalt var først forvirring. Siden har antallet utenlandske besøkende steget kraftig, og Morioka er blitt et eksempel på hva som skjer når en helt vanlig japansk provinsby plutselig får verdens oppmerksomhet.
Så hva er Morioka egentlig? Det er hovedstaden i Iwate prefektur, med rundt 280 000 innbyggere, plassert der tre elver møtes med det 2 038 meter høye fjellet Iwate som kulisse i nord. Det er en by du går i, med gamle bankbygg i tegl, en slottsruin midt i sentrum, en usedvanlig sterk nudeltradisjon og et støperihåndverk som er blant de mest kjente i landet. Det er ingen enkeltattraksjon som forsvarer en lang reise. Poenget er summen: en middels stor by som fungerer, uten turistmasser, i en landsdel få utlendinger har sett.
Slik kommer du deg dit
Tohoku-shinkansen går fra Tokyo til Morioka på om lag 2 timer og 10 minutter med Hayabusa. Setereservasjon er obligatorisk på Hayabusa — det finnes ingen ureserverte vogner — og det er verdt å ordne i forveien i høysesong. Se togbilletter og setereservasjon og shinkansen-guiden. Togene er inkludert i Japan Rail Pass, og du kan sette opp regnestykket i JR Pass-kalkulatoren.
Morioka er også knutepunktet der Akita-shinkansen kobles fra hovedlinjen: togsettene kjøres sammen fra Tokyo og deles på perrongen her, noe som er verdt å se om du står der uansett. Nordover er det om lag en time til Aomori, sørover rundt 40 minutter til Sendai.
Inne i byen går det en sløyfebuss mellom stasjonen og sentrum, men avstandene er små nok til at du kan gå. Fra stasjonen til slottsruinen tar det 20 minutter til fots over elven. Utenfor byen — til Hanamaki, Koiwai eller Hachimantai — er buss- og togrutene glisne, og bil gir langt større frihet. Se leiebil i Japan.
Hva du bør se
Morioka-slottet finnes ikke lenger. Bygningene ble revet etter 1871, og det som står igjen er de massive granittmurene, som i dag danner en park midt i sentrum. Det er faktisk en av de fineste bevarte steinmurene fra Edo-tiden, murt av lokal granitt i store blokker, og parken er byens samlingssted. Hva som skjedde med de japanske slottene på 1870-tallet, forklarer vi i slott i Japan.
Rett ved tinghuset står Ishiwari-zakura, «kirsebærtreet som sprengte steinen»: et gammelt tre som vokser opp gjennom en sprekk i en stor granittblokk og har utvidet sprekken med årene. Det er lite spektakulært på bilde og merkelig sterkt i virkeligheten, særlig i blomstringen, som her kommer i midten eller slutten av april. Perioder og prognoser står i kirsebærblomstring i Japan.
Rundt sentrum ligger en samling vestlig inspirerte bygg fra Meiji- og Taisho-tiden, hvorav Iwate Bank Red Brick Building fra 1911 er det mest kjente — tegnet av samme arkitekt som Tokyo stasjon. Det er åpent for publikum, og det gir en konkret følelse av hvordan Japan så på seg selv da landet skulle bygge en moderne stat. Bakteppet står i Japans historie på ti minutter og i japansk arkitektur.
Byens viktigste håndverk er nanbu tekki, støpejern. Tekanner, panner og vindklokker støpes fortsatt i sand etter metoder som går tilbake til 1600-tallet, og det finnes verksteder og butikker i sentrum der du kan se produksjonen. En ordentlig jernkjele er tung å bære hjem, men den varer i generasjoner. Se japansk håndverk og shopping i Japan — og te i Japan hvis du lurer på hva du faktisk skal bruke kannen til.
I begynnelsen av august holdes Sansa Odori, en dansefestival med flere tusen trommer i gatene. Den er mindre kjent internasjonalt enn Nebuta i Aomori, men den er stor. Festivalkalenderen for hele landet står i matsuri — Japans festivaler måned for måned.
Hvor du bør bo
Hotellene ligger i to klynger: rundt stasjonen på vestsiden av elven, og i sentrum rundt Odori og slottsparken. Stasjonssiden er praktisk hvis du kommer sent eller skal videre tidlig; sentrumssiden er hyggeligere om kvelden og nærmere spisestedene.
Prisnivået er lavt etter japansk målestokk, og du får et helt greit rom for en pris som ville gitt deg det aller enkleste i Kyoto. Unntaket er festivaluken i august, da alt er utsolgt. Se overnatting i Japan og slik booker du hotell i Japan.
Vil du ha varme kilder, ligger de utenfor byen. Tsunagi Onsen ved innsjøen vest for byen nås med buss på en halvtime, og Hanamaki Onsen sørover har et titalls badesteder i en dal. Begge er ryokan-territorium — les ryokan — slik fungerer et japansk vertshus og onsen-guiden før du drar.
Mat og spisesteder
Morioka har tre nudelretter, og de er byens egentlige merkevare.
Wanko soba er den mest omtalte: du får små skåler med bokhvetenudler, og en servitør fyller på i det du er ferdig, helt til du legger lokket på skålen. Det telles, og hundre skåler er en vanlig ambisjon. Det er like mye forestilling som måltid, og det bestilles gjerne på forhånd. Reimen er kalde, seige nudler i klar buljong med kimchi og en skive frukt, en rett som kom hit med koreanske innvandrere etter krigen. Jajamen er flate nudler med en tykk misobasert kjøttsaus, og på slutten slår du et rått egg i skålen og får den fylt med kokevann til en suppe som heter chitantan.
De to første er beskrevet i sammenheng med resten av landets nudeltradisjoner i soba og udon og ramen-guiden. Prisnivået er lavt — se hva koster mat i Japan, og Levekostnader.no hvis du vil sammenligne prisnivået med hjemme. Iwate er dessuten et betydelig husdyrdistrikt, og lokalt storfe finnes på menyene til langt lavere priser enn de kjente merkevarene; se wagyu, Kobe-biff og yakiniku.
Når på året
Morioka ligger i innlandet i Tohoku og har kalde, snørike vintre og korte, behagelige somre. Juli og august ligger godt under Tokyo-nivå i temperatur og fuktighet, og det gjør byen til et fornuftig fluktsted når resten av landet er utrivelig — se Japan om sommeren.
Blomstringen kommer sent, i siste halvdel av april. Løvfargene starter i fjellene i slutten av september og når byen i slutten av oktober; se høstfarger i Japan. Vinteren gir snø i byen og betydelig mer i fjellene, med skianlegg i Appi og Hachimantai — skitemaet eies av ski i Japan. Om årstiden generelt, se Japan om vinteren.
Verdt å vite
Morioka er en by uten turistinfrastruktur i vanlig forstand. Det finnes engelsk skilting på stasjonen og i turistinformasjonen, men ikke nødvendigvis på små spisesteder, og personalet snakker ofte lite engelsk. Det er akkurat det som gjør besøket interessant, men det krever litt mer av deg — se snakker japanere engelsk og uttrykksboka.
Byen bør ikke stå alene. Den fungerer som base for Iwate: Hiraizumi med verdensarvtempelet Chuson-ji ligger under en time sørover med tog, Hanamaki har både varme kilder og museet for dikteren Miyazawa Kenji, og Sanriku-kysten i øst er landskapet som ble hardest rammet av tsunamien i 2011. Om beredskap og hva som skjedde, se jordskjelv, tyfoner og tsunami.
Og en siste ærlig merknad: hvis du forventer at en by som fikk andreplass hos New York Times skal levere noe spektakulært, blir du skuffet. Morioka ble anbefalt nettopp fordi den ikke er spektakulær — den er hverdagslig, gåbar og fri for kø. Kommer du med den forventningen, er det en fin by. Flere alternativer av samme slag står i Japan utenfor allfarvei.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.