Izakaya — den japanske puben

Slik fungerer et izakaya-besøk: otoshi, nomihodai og bestilling uten japansk.

Hva en izakaya er

En izakaya er et sted du drikker, og der maten kommer i små retter mens du gjør det. Den nærmeste norske parallellen er en pub som serverer tapas — men uten hovedrett, og med en helt annen bestillingsrytme. Du bestiller ikke alt på én gang. Du bestiller tre–fire ting, drikker, bestiller mer, og fortsetter til dere er ferdige.

Det er også det ene stedet i Japan der menyen dekker bredden av det japanske kjøkkenet. Et izakaya har gjerne sashimi, grillspyd, frityr, salat, nudler og en risrett på samme meny — i motsetning til ramenhuset eller sushirestauranten, som lager én ting.

Otoshi — regningen som overrasker nordmenn

Dette er punktet der flest norske reisende blir irritert, og der irritasjonen nesten alltid bygger på en misforståelse.

Kort tid etter at du har satt deg, kommer det en liten skål med noe du ikke har bestilt. Det kan være kokte grønnsaker, en liten porsjon syltet noe, litt kald tofu eller småfisk. Denne heter otoshi i Tokyo-området og tsukidashi i Kansai, og den koster typisk 300–700 yen per person. Beløpet dukker opp på regningen som en linje du ikke kjenner igjen, og det er her mange reagerer.

Otoshi er i praksis en bordavgift, ikke en rett du har bestilt. Den fyller tre funksjoner: den gir kjøkkenet noe å sende ut umiddelbart mens du leser menyen, den bekrefter at bordet er tatt i bruk, og den er stedets dekningsbidrag for at du sitter der. I japansk forstand er den fullt ut legitim og helt vanlig — nesten alle izakaya i det tradisjonelle sjiktet praktiserer den.

Kan du takke nei? I praksis nei. Enkelte steder aksepterer det hvis du sier fra med en gang du setter deg, men i de aller fleste tilfeller er avgiften knyttet til bordet og ikke til maten. Å nekte å betale den etter måltidet er ikke en farbar vei.

Slik unngår du overraskelsen hvis du vil: de store kjedene (Watami, Torikizoku, Kushikatsu Tanaka og flere) tar som regel ikke otoshi. Det samme gjelder yakitori-steder i det billigste sjiktet og mange ståbarer. Ser du et lite, mørkt lokale med lykter utenfor og håndskrevet meny på veggen, skal du regne med otoshi.

For to personer utgjør avgiften typisk 600–1 400 yen på en regning som ellers kanskje er 7 000. Det er, med kursen 100 ¥ = 5,85 kr (juli 2026), et sted mellom 35 og 82 kroner. Irritasjonen er som regel større enn beløpet.

Slik foregår en kveld

Du kommer inn, og blir spurt om antall personer — «nan-mei sama?». Svar med fingre. Du blir vist til bord, bardisk eller et rom med lave bord der du tar av skoene, se når må du ta av deg skoene.

Første spørsmål er alltid hva du vil drikke. Standard åpning er «toriaezu nama» — «en fatøl til å begynne med» — og det er helt trygt å si. Drikken kommer først, og skålen med otoshi kommer omtrent samtidig.

Deretter bestiller du mat i puljer. Tre–fire småretter til å begynne med for to personer, deretter mer etter hvert. Rettene kommer i den rekkefølgen kjøkkenet blir ferdig, ikke i en fastsatt orden — kald sashimi kan komme etter varm frityr, og det er ikke en feil.

Regningen betales som regel i kassen ved utgangen, ikke ved bordet. Du sier «okaikei onegaishimasu» eller lager et kryss med pekefingrene. Regn med at mindre steder bare tar kontant.

Bestillingsnettbrettet

De fleste kjeder og et økende antall selvstendige steder har berøringsskjerm ved bordet. Der finner du som regel et flagg eller en språkknapp øverst, og engelsk meny med bilder. Du trykker deg gjennom kategoriene, legger i handlekurv og sender bestillingen. En melding bekrefter at kjøkkenet har mottatt den.

Dette er den enkleste måten å spise på et izakaya uten japansk, og det er grunnen til at kjedene fungerer godt for førstegangsreisende. Har stedet bare papirmeny på japansk, er kameraoversettelse i telefonen løsningen — se apper du bør laste ned og slik bestiller du på restaurant.

Nomihodai — fri drikke på tid

Nomihodai betyr «drikk så mye du vil» innenfor et tidsvindu, som regel 90 eller 120 minutter, til en fast pris per person. Det ligger typisk på 1 500–3 000 yen. Ofte selges det bare i kombinasjon med en fast matmeny (tabehodai er det samme for mat).

Tre ting er verdt å vite. For det første er utvalget begrenset — fatøl, highball, enkelte cocktailer og husets sake, ikke hele baren. For det andre er siste bestilling gjerne 20–30 minutter før tiden går ut. For det tredje er systemet bygget for grupper: mange steder krever at hele bordet tar nomihodai, ikke bare én.

Regnestykket går i din favør fra rundt fire–fem glass. Under det betaler du enkeltvis og kommer billigere ut.

Kjeder eller lokale steder?

Det ærlige svaret er at kjedene er en fin start og lokale steder er bedre mat. Har du én izakaya-kveld på turen, kan du fint ta en kjede. Har du fem, bør minst tre være på et sted du ikke kan lese menyen på.

Røyking fortjener en egen merknad: lovverket ble strammet inn i 2020, men mindre serveringssteder har unntak, og enkelte izakaya er fortsatt røykfylte. Se røyking i Japan.

Hva du bør bestille

Noen retter går igjen på alle izakaya, og de er trygge valg:

• Edamame — saltkokte soyabønner i belg. Standard åpning.
• Karaage — frityrstekt kylling marinert i soyasaus, ingefær og hvitløk.
• Yakitori — grillspyd, se egen artikkel.
• Tsukemono — syltede grønnsaker.
• Sashimi moriawase — blandet fat med rå fisk.
• Agedashi tofu — lett frityrstekt tofu i varm dashi.
• Gyoza — stekte dumplings.
• Yakisoba eller onigiri — noe med karbohydrat mot slutten.

Drikkekartet er ofte bredere enn menyen antyder. Ved siden av øl finner du sake, shochu (destillert, drikkes med varmt vann eller is), highball (whisky og soda, se japansk øl og whisky) og chuhai i mange smaker. Alkoholfritt utvalg finnes, men er tynt.

Hva en kveld koster

Skal du budsjettere flere kvelder, er reisebudsjett-verktøyet et bedre utgangspunkt enn å regne i hodet.

Hvor du finner de gode

De beste izakayaene ligger sjelden i hovedgatene. Se etter yokocho — de trange smugene med små lokaler på rekke og rad. Omoide Yokocho ved Shinjuku og Nonbei Yokocho i Shibuya er de mest kjente i Tokyo, begge små og begge med turistpriser i deler av gatene. I Osaka er strøket rundt Tenma kjent for lave priser og høyt tempo, og i Fukuoka er gatebodene yatai en helt egen variant der du sitter ute ved kanalen.

Er du alenereisende, er izakaya med bardisk et av de lettere stedene å spise alene i Japan. Du sitter vendt mot kjøkkenet, og en person ved disken er helt vanlig — det er ingen som synes synd på deg.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.