Mosehagen nord for Kyoto, og bygda som ligger utenfor turiststrømmen.
Bygda som ligger utenfor Kyoto — også mentalt
Ohara ligger i en dal nord for Kyoto, rundt 250 meter over havet, og er fortsatt en jordbruksbygd. Det er grønnsaksboder langs veien, syltevarer til salgs fra folks egne kjøkken, og terrasserte åkre mellom templene. En times buss fra Kyoto stasjon, og du er i en helt annen slags japansk landsby enn den kuraterte varianten turistene vanligvis møter.
Hovedmålet er Sanzen-in, et tempel med en mosekledd skoghage der små steinfigurer ligger halvt begravd i mosen. Rundt det ligger fire–fem mindre templer som de fleste hopper over, og som til sammen gjør Ohara til en halv dag framfor en time.
Sanzen-in
Sanzen-in er et monzeki-tempel, altså et tempel som historisk ble ledet av medlemmer av keiserfamilien, og det hører til Tendai-retningen — se buddhisme i Japan.
Besøket går innendørs først. Du følger korridorene gjennom bygningene og kommer ut på en veranda med utsikt over Shuheki-en, en liten, tett hage som sees sittende. Deretter går du ned i selve anlegget: Yusei-en, en skrånende skoghage under høye trær, der bakken er dekket av et sammenhengende teppe av mose.
Midt i hagen står Ojo Gokuraku-in, en liten hall fra 1100-tallet med en Amida-triade i tre. Bygningen har et buet innertak som gjorde det mulig å få de store statuene inn i et lite rom, og den er blant de eldste tingene i dalen.
Det folk husker etterpå, er likevel de små steinfigurene — warabe-jizo — som ligger og sitter mellom mosetuene, noen med hendene sammen, noen halvt nedsunket. De er moderne, laget av en samtidsbilledhugger, og de er en av få moderne tilføyelser i en japansk tempelhage som fungerer helt uten forbehold.
Hagetypene og hva som skiller en mosehage fra en tørrhage, står i japanske hager — her handler det om skog og fuktighet, ikke om grus. Sammenlign gjerne med tørrhagene i Daitoku-ji, som ligger i samme del av byen, men er stikk motsatt i uttrykk.
De andre templene i dalen
De fleste går rett til Sanzen-in og tar bussen tilbake. Det er å bruke reisetiden dårlig — de andre templene ligger få minutter unna, og de har som regel knapt folk.
| Tempel | Hva som er poenget |
|---|---|
| Hosen-in | Hagen sett som et maleri gjennom stolpene på verandaen, servering av matcha inkludert i billetten |
| Jikko-in | Liten hage, matcha, nesten alltid tomt |
| Shorin-in | Kjent for shomyo, buddhistisk resitasjonssang, som ble utviklet her |
| Jakko-in | Ligger på motsatt side av dalen, knyttet til keiserinnen som overlevde Genpei-krigen |
Hosen-in har to ting som fester seg. Den ene er hagen sett gjennom stolpene fra tatamigulvet, rammet inn som et bilde. Den andre er taket: bordene er hentet fra Fushimi-slottet etter at forsvarerne tok sitt eget liv der i 1600, og flekkene i treverket er en del av hvordan tempelet forteller sin historie. Perioden står i Japans historie på ti minutter.
Jakko-in ligger et kvarters gange vest for de andre og har en helt annen stemning. Tempelet er knyttet til Kenreimon-in, keiserinnemoren som trakk seg tilbake hit etter at Taira-slekten ble utslettet i 1185. Hovedhallen brant i 2000 og er gjenoppbygget — det er verdt å vite, slik at du ikke ser etter noe eldgammelt.
Praktisk: buss, tid og billetter
Det finnes to måter å komme seg til Ohara på, og de er ikke like gode.
Kyoto-buss 17 går direkte fra Kyoto stasjon via Sanjo Keihan og opp dalen på om lag en time, avhengig av trafikken. Enkelt, men langt, og i november kan bussen bli full lenge før den kommer til deg.
T-bane og buss er raskere: Karasuma-linjen til Kokusaikaikan, deretter Kyoto-buss 19 i tjue minutter. Denne varianten anbefales i høysesong. Hvordan japanske bybusser betales — bakdør inn, betaling ved avstigning — står i buss i japanske byer.
Fra bussholdeplassen i Ohara er det ti minutters gange opp en bratt, brolagt gate med boder på begge sider til inngangen til Sanzen-in. Gaten er en del av opplevelsen.
Hvert tempel har egen inngangsbillett, og de tar gjerne kontant. Sett av tre til fire timer i dalen, pluss halvannen time reise tur-retur.
Høsten — og hvorfor tidspunktet er annerledes her
Ohara ligger høyere og kaldere enn Kyoto sentrum, og løvfargene kommer derfor et par uker tidligere. Mens sentrum topper seg i slutten av november, er dalen ofte på sitt beste rundt midten av måneden. Det er gull verdt for den som kommer for tidlig til byen — se høstfarger i Kyoto og bakgrunnen for hvorfor fargene beveger seg som de gjør i høstfarger i Japan.
Ohara er ikke lenger noe hemmelig sted i november. Bussene er fulle, og gaten opp til Sanzen-in har kø. Men fordi templene ligger spredt, fordeler folk seg, og du finner alltid en veranda uten folk hvis du går til Jikko-in eller Jakko-in. Flere slike grep står i slik unngår du de verste folkemengdene.
Enkelte av templene har kveldsbelysning noen uker om høsten, med egne åpningstider og egen billett. Datoene fastsettes årlig.
Resten av året er dalen rolig. Mosen er på sitt beste i regntiden i juni, snø er ikke uvanlig i januar og februar, og kirsebærblomstringen kommer sent — se kirsebærblomstring i Kyoto.
Mat, sylting og et bad
Ohara er opphavsstedet til shiba-zuke, syltede agurker og auberginer farget dyprøde av rød shiso. Skikken skal ifølge tradisjonen henge sammen med Kenreimon-ins tilbaketrukne liv her. Du finner dem i alle bodene, i små pakker som egner seg som reisegave — mer om japansk sylting i tsukemono.
Ellers er tilbudet enkelt: håndlagd soba, tofu og grønnsaksretter i småhus langs veien opp til Sanzen-in. Hva du bestiller og hvordan, står i soba og udon.
Dalen har også et par steder med varme kilder som tar imot dagsgjester. Det er ikke et badested i seg selv, men et bad etter fire timer på beina i november er en god avslutning. Reglene står i onsen-guiden.
Hvordan Ohara passer inn i Kyoto-dagene
Ohara er en halvdagstur, og den lar seg vanskelig kombinere med noe annet i byen samme dag, fordi reisen går i motsatt retning av alt annet. Legg den som formiddag med tidlig start, og ta ettermiddagen sentralt.
Er du i Kyoto i tre dager, kommer Ohara etter de opplagte målene — se tre dager i Kyoto og oversikten i attraksjoner og opplevelser i Kyoto. Har du fire dager eller mer, eller har du vært i byen før, er dette et av de beste stedene å bruke dem. Andre alternativer utenfor sentrum står i dagsturer fra Kyoto.
Bor du nord i byen, er reiseveien kortere; se hvor bør du bo i Kyoto.
Er det verdt turen?
Ja, hvis du har tid og liker hager. Yusei-en i Sanzen-in er en av de få tempelhagene i Kyoto som er myk framfor streng, og kombinasjonen av mose, høye trær og de små steinfigurene fungerer på folk som ellers synes tørrhager er tørre. Se også wabi-sabi og japansk estetikk for hvorfor den slitte og bevokste flaten verdsettes høyere enn den nye.
Nei, hvis du har to dager i Kyoto og ennå ikke har sett Kiyomizu-dera, Fushimi Inari eller Arashiyama. Ohara er tilleggsvalget, ikke førstevalget — og hvordan du oppfører deg på tempelbesøk generelt, står i tempel eller helligdom. Goshuin fås ved flere av templene; se slik samler du goshuin.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.