Kurs i sushi, ramen og hjemmekjøkken — hvor de finnes og hva de koster.
Hva slags kurs finnes, og hva koster det?
Matlagingskurs for besøkende er blitt en egen bransje i Japan, med tilbud i alle de store byene og et voksende utvalg på mindre steder. De fleste kursene varer to til tre timer, holdes på engelsk, tar seks til tolv deltakere, og ender med at du spiser det du har laget.
Vær forberedt på prisnivået. Et kurs koster som regel mer enn en god middag ute, og betydelig mer enn den samme retten på en vanlig restaurant. Du betaler for undervisning, råvarer, lokale og en person som snakker engelsk — ikke for maten. Det er ikke urimelig, men det er ikke en billig måte å spise på.
De vanligste kurstypene
Sushi. Det mest etterspurte, og det som gir minst overføringsverdi hjem. Du lærer å forme nigiri og rulle maki, ofte med en kort innføring i risen, som er det som faktisk avgjør resultatet. Bakgrunnen står i sushi i Japan.
Ramen. Færre tilbydere, men de finnes i Tokyo og Fukuoka. Buljongen kan ikke lages på tre timer, så kursene handler som regel om nudlene, toppingen og sammensetningen. Se ramen — de fire hovedtypene.
Udon og soba. Her er håndverket poenget: du elter, tramper deigen med føttene, kjevler og skjærer. Kagawa på Shikoku er sanuki-udonens hjemsted og har egne udonskoler — flere ligger i Kotohira. Soba er tilsvarende i Nagano. Se soba og udon.
Hjemmemat (washoku). Ofte holdt av en vert i eget kjøkken, med fire–fem retter: dashi, misosuppe, en grønnsakrett, en fiskerett og ris. Dette er kurset som faktisk endrer hvordan du lager mat hjemme. Se miso og misosuppe.
Wagashi. Japanske søtsaker formet for hånd, gjerne i Kyoto og gjerne kombinert med te. Se japanske søtsaker.
Okonomiyaki og gatemat. Osaka og Hiroshima har kurs i sine respektive varianter, og forskjellen mellom dem er hele poenget — se okonomiyaki og takoyaki.
Shojin ryori. Buddhistisk tempelmat uten kjøtt, fisk, løk og hvitløk. Tilbys av enkelte templer etter avtale, og er like mye en innføring i en tankegang som i en teknikk — se vegetar og vegansk i Japan.
Hvor du finner dem
| By | Sterkest på | Merk |
|---|---|---|
| Kyoto | Wagashi, hjemmemat, tempelmat | Størst utvalg, book tidligst |
| Tokyo | Sushi, ramen, bento | Ofte kombinert med markedsbesøk |
| Osaka | Okonomiyaki, gatemat, markedsturer | Rimeligst av storbyene |
| Kagawa, Shikoku | Udon fra bunnen | Håndverkspreget, mindre engelsk |
| Nagano | Soba | Ofte del av et tempel- eller landsbybesøk |
Mange kurs starter med en runde på et matmarked — Nishiki i Kyoto, Kuromon i Osaka eller det ytre markedet i Tsukiji. Det er ofte den beste delen: du får forklart hva som ligger i diskene, hvilken sesong det er, og hvorfor prisene varierer så mye. Markedene i seg selv er behandlet i matmarkeder og matkjellere.
Slik bestiller du
De fleste kursene bestilles på nett, gjennom tilbyderens egen side eller en av bookingportalene. Noen ting er verdt å ha klart:
- Book tidlig i Kyoto. De små kjøkkenene tar få deltakere, og de gode tidspunktene går først i kirsebær- og høstsesongen. Generelt om bookingpress står i må du booke alt på forhånd i Japan.
- Oppgi kostbehov i bestillingen. Vegetar, allergier, halal, glutenfritt — dette må avtales før innkjøpene gjøres, ikke når du står i døra.
- Sjekk hva som er inkludert. Måltidet er som regel med. Drikke, oppskriftshefte og eventuell markedsrunde er ikke alltid det.
- Sjekk språket. «English support» kan bety en tolk, og kan bety en utdelt oversettelse. Se snakker japanere engelsk.
- Sjekk avbestillingsfristen. Små tilbydere kjøper inn råvarer per deltaker, og fristene er ofte 48 timer eller mer.
Kostbehov og allergier
Japanske kjøkken bruker soyasaus, mirin og dashi i nesten alt, og de to første inneholder hvete. Det gjør at et matlagingskurs kan være en av de bedre måtene å lære hvordan du håndterer det på resten av reisen: du ser hva som går i gryta, og du kan spørre.
Skal du be om glutenfritt, må du gjøre det konkret. Tamari finnes, men er ikke standard, og dashi laget på buljongpulver inneholder ofte hvete. Se glutenfritt i Japan — og for den som lever glutenfritt til daglig, har søsternettstedet vårt Cøliaki.com en gjennomgang av soyasaus og skjulte glutenkilder.
Vegetar er krevende av en annen grunn: dashi er som regel laget på tørket bonito, altså fisk. Be om konbu-dashi eller soppbasert kraft ved bestilling.
Er det pengene verdt?
Det avhenger av hva du vil ha ut av det.
Ja, hvis du vil lære noe du bruker hjemme. Et kurs i grunnleggende hjemmemat — dashi, ris, misosuppe, en enkel grønnsakrett — gir deg et fundament du faktisk kan gjenta i et norsk kjøkken med ingredienser fra en asiatisk butikk.
Ja, hvis du reiser alene eller med barn. Kursene er sosiale, du snakker med noen, og barn liker å lage mat mer enn de liker å se på templer.
Nei, hvis motivet er å spise godt. Da får du mer igjen for å bruke pengene på en kaiseki-middag eller på en kveld i en izakaya — se kaiseki.
Nei, hvis kurset er en sushitime på tre timer. Sushi er et fag som tar år, og du drar hjem med tre ruller og en følelse av at det var vanskeligere enn du trodde. Det er en grei ettermiddag, men det er underholdning, ikke opplæring.
Praktisk på selve dagen
Møt opp presis. Kurset starter når det starter, og gruppen venter ikke.
Ta med minst mulig — de fleste steder har plass til en liten veske, ikke til bagasje. Forkle og redskaper er utstyrt. Ha klær du tåler å søle på, og bind opp langt hår.
Regn med at du blir mett. Kurs som ender i et måltid, serverer som regel mer enn du tror, og det er ingen god idé å planlegge middag rett etterpå.
Bordskikken du møter — hvordan pinnene brukes, hvordan skålen løftes, hva som sies før og etter måltidet — er behandlet i spisepinner og bordskikk.
Det ene du bør lære: dashi
Hvis du bare får med deg én ting fra et kurs i Japan, bør det være dashi. Kraften av tørket konbu-tang og høvlet, tørket bonito er grunnlaget i misosuppen, i buljongen til nudler, i kokte grønnsaker og i det meste av det som smaker japansk uten at du klarer å peke på hvorfor.
Poenget er at den lages på ti minutter og ikke skal koke. Konbu trekkes i vann som ikke når kokepunktet, tas opp, og først da tilsettes bonitoflakene i noen sekunder før alt siles. Koker du den, blir den bitter og limaktig — det er den vanligste feilen, og den er lett å gjøre hjemme etter beste evne.
En god instruktør bruker tjue minutter på dette og lar deg smake forskjellen mellom hjemmelaget dashi og den pulverbaserte varianten fra pose. Den smakssammenligningen er sannsynligvis det mest lærerike enkeltminuttet du får på hele kurset, og den forklarer i praksis hva umami er — uten at ordet trenger å nevnes.
Hva du kan ta med hjem
Det mest åpenbare kjøpet etter et matlagingskurs er en kniv. Japanske kjøkkenkniver er blant de få tingene som faktisk er billigere i Japan enn i Norge, og butikkene i Kappabashi i Tokyo og rundt Nishiki i Kyoto sliper og graverer gratis — se japanske kniver og kjøkkenutstyr.
Ellers: en god soyasaus, en pakke katsuobushi, konbu, sansho-pepper og en sushirullematte tar liten plass og veier nesten ingenting. Oversikten over hele det japanske kjøkkenet står i japansk mat — oversikten.
Vil du ha flere praktiske kulturopplevelser på samme reise, er de nærmeste alternativene teseremoni, kalligrafi- og håndverkskurs og besøk på sakebryggeri.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.