Japanske fraser du faktisk trenger

Tjuefem uttrykk med uttale skrevet på norsk, sortert etter situasjon.

Hvor mye japansk trenger du?

Svært lite. Du kan reise gjennom Japan med null japansk og klare deg, fordi skiltingen på tog og stasjoner er tospråklig, betalingsautomatene har engelskknapp og oversettelsesapper fungerer godt på trykt tekst. Hvor langt engelsken faktisk rekker, er vurdert nøkternt i snakker japanere engelsk.

Men et par dusin uttrykk gjør reisen merkbart lettere, ikke fordi du får ført samtaler, men fordi de løser konkrete situasjoner: du får spurt om noe, du får sagt takk, og du får signalisert at du prøver. Denne artikkelen gir deg de 25 uttrykkene som faktisk brukes, sortert etter når du trenger dem.

Uttalen er skrevet slik en nordmann leser den. Vil du høre dem og slå dem opp underveis, ligger de samme uttrykkene i uttrykksboka vår.

Slik uttales japansk

Japansk er lett å uttale for nordmenn. Vokalene er rene og korte, omtrent som i norsk, og hver stavelse får omtrent like lang tid. Det finnes ingen trykktunge stavelser slik som i engelsk — du skal ikke legge trykk noe sted.

Tre ting er verdt å vite:

Endelsen -su uttales -ss. _Desu_ blir «dess», _gozaimasu_ blir «gozaimas», _arigatou gozaimasu_ blir «arigatå gozaimas». Denne ene regelen gjør japansken din mye mer forståelig.

Lang o skrives ofte «ou» i romaji, men uttales som norsk å. _Arigatou_ blir «arigatå», _Tokyo_ blir «Tåkjå», _doumo_ blir «dåmå».

R-en ligger mellom norsk r og l, som et raskt tungeslag. Bommer du, forstås du likevel.

I tabellene under står den norske lydskriften først, fordi det er den du skal bruke. Skriftbildet — hvorfor det finnes tre alfabeter og hvilke tegn det lønner seg å kjenne igjen — er behandlet i japansk skrift — hiragana, katakana og kanji.

De fem første: hilsener og takk

_Sumimassen_ fortjener en egen merknad. Det brukes for å be om unnskyldning, for å påkalle oppmerksomhet i en butikk eller på en restaurant, for å komme forbi i en trengsel, og for å takke for en tjeneste som kostet den andre noe. Kan du bare ett ord, ta dette.

Legg merke til at _sayonara_ ikke står på listen. Det brukes sjelden i hverdagen og har en avskjedstyngde som ikke passer når du forlater en butikk. Der sier du ingenting, eller _arigatå gozaimas_.

Bukket som hører til hilsenen, er behandlet i bukking og hilsing — og hovedpoenget der er at du ikke trenger å bukke i det hele tatt.

I butikken og ved kassen

_Kåre kudasai_ er den mest praktiske setningen i hele artikkelen. Kombinert med en pekende hånd — bruk hele hånden, ikke pekefingeren — løser den kjøp i butikker, boder og på restauranter uten menykart.

_Daijåbu dess_ er den høflige måten å avslå på. Blir du tilbudt pose, kvittering eller oppvarming du ikke vil ha, er dette svaret. Ordet dukker også opp som spørsmål: _daijåbu dess ka?_ betyr «går det bra med deg?».

Blir du møtt med _irasshaimase_ når du kommer inn i butikken, skal du ikke svare. Det er en annonsering, ikke en henvendelse. Hvordan konbini og kassene ellers fungerer, står i egne artikler.

På restaurant

_Itadakimas_ og _gåtjisåsama deshta_ er de to setningene som gir størst effekt for minst innsats. De er faste, forventede og lette å uttale, og de brukes av alle i alle aldre. På et lite spisested der kokken står to meter unna, endrer den siste setningen stemningen merkbart.

Praktisk framgangsmåte for å bestille når du ikke kan japansk — billettautomater, plastmodeller i vinduet, pekemenyer — står i slik bestiller du på restaurant i Japan. På izakaya trenger du i tillegg _kampai_ (skål) og tålmodighet med bestillingsnettbrettet.

Allergier og mat du ikke tåler

Dette er den ene situasjonen der du ikke bør stole på uttalen din. Skriv det ned eller vis det på skjerm.

Vanlige ord å sette inn: _tamagå_ (egg), _nyuuseihin_ (melkeprodukter), _ebi_ (reker), _kani_ (krabbe), _såba_ (bokhvete), _pinattsu_ (peanøtter), _komugi_ (hvete).

Å finne fram

Setningen _… wa dåkå dess ka_ er verdt å pugge fordi den er en mal: sett inn navnet på det du leter etter, så er du i mål. _Eki wa dåkå dess ka?_ — hvor er stasjonen?

Problemet er ikke spørsmålet, men svaret. Får du en lang forklaring på japansk, er det helt greit å si _wakarimassen_ (jeg forstår ikke) og heller be om å bli vist på kartet: _tjizu de misete kudasai_. De aller fleste vil da bruke telefonen din eller sin egen.

Japanske adresser følger ikke gatenavn, men blokker og nummer, og systemet er forklart i japanske adresser og navigasjon. For togbilletter og seteplass finnes det egne, mer spesialiserte uttrykk — se togbilletter og setereservasjon. I taxi holder det å vise adressen på skjerm.

Når du står fast

_Eigå ga hanasemas ka_ er høfligere enn å begynne på engelsk uten forvarsel, og det gir den andre en sjanse til å hente noen som kan hjelpe. Svaret er ofte nei, og da er neste steg oversettelsesappen — hvilke som fungerer, og hvilke som ikke gjør det, står i apper du bør laste ned før Japan-reisen.

Nødsituasjoner

Nødnumrene er 110 for politi og 119 for brann og ambulanse. Operatøren snakker som regel ikke engelsk, men det finnes tolketjeneste og en egen Safety Tips-app for utenlandske besøkende. Se nødnummer og hjelp i Japan og helse og legehjelp i Japan.

Ord du kommer til å høre

Noen uttrykk trenger du ikke å si, men du bør gjenkjenne dem:

Irasshaimase — velkommen, ropt i butikker. Krever ikke svar.

Otsukaresama dess — «du har jobbet hardt». Brukes mellom kolleger ved arbeidsdagens slutt og i utallige andre situasjoner. Nesten uoversettelig.

Shitsurei shimas — «unnskyld forstyrrelsen», sies når man går inn i eller ut av et rom, eller forlater et selskap.

Chotto… — «litt…», etterfulgt av stillhet. Dette er et nei. Å si nei direkte unngås, og en setning som stopper brått er et tydelig avslag for den som kjenner koden.

Gomen nasai — beklager, mer personlig enn _sumimassen_.

Det siste punktet er verdt å dvele ved. Får du et svar som virker vagt, uklart eller uferdig, er det som regel et høflig avslag og ikke en misforståelse. Å gjenta spørsmålet hjelper ikke. Bakgrunnen for denne formen for indirekte kommunikasjon er behandlet i japansk etikette — hovedreglene.

Nyttige småord

_Onegai shimas_ er en universalnøkkel. Sett det etter nesten hva som helst, så blir det en høflig forespørsel: _eigå no menyuu, onegai shimas_ — meny på engelsk, takk.

Fem situasjoner der en frase gjør stor forskjell

På et lite spisested. _Gåtjisåsama deshta_ på vei ut.

I resepsjonen på et bad. _Tatuu wa daijåbu dess ka?_ — «er tatovering greit?» Se onsen med tatovering.

Ved innsjekking på hotell. _Chekku in, onegai shimas._ Mer om bookingsystemene i slik booker du hotell i Japan.

Når du er i veien. _Sumimassen_, sagt lavt mens du beveger deg til side.

Når noen har hjulpet deg lenge. _Arigatå gozaimas_, med et lite nikk.

Det du ikke trenger

Du trenger ikke å lære høflighetsnivåer, verbbøyning eller partikler. Du trenger ikke å kunne si «jeg» — pronomen droppes stort sett i japansk. Og du trenger ikke å bekymre deg for å snakke feil: et forsøk på japansk mottas nesten alltid godt, og ingen retter på deg.

Det du derimot har nytte av, er å kunne lese noen få skrifttegn. Inngang, utgang, menn, kvinner og stasjonsnavn dekker mye av behovet, og de er gjennomgått i japansk skrift. En bredere ordliste med japanske begreper du møter på reisen, ligger i ordlisten, og uttrykkene fra denne artikkelen finner du samlet i uttrykksboka.

Publisert 29. juli 2026 · sist oppdatert 29. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.