Kunstøya i Setouchi med Benesse-museene, Yayoi Kusamas gresskar og arkitektur av Tadao Ando.
Kunstøya i innlandshavet
Naoshima er en liten øy i Setouchi, Japans innlandshav, administrativt en del av Kagawa. Øya er drøyt åtte kvadratkilometer, har noen få tusen innbyggere og var fram til 1980-tallet mest kjent for et kobbersmelteverk. I dag er den et av Japans viktigste mål for samtidskunst og arkitektur.
Omleggingen begynte da forlagskonsernet Benesse i samarbeid med kommunen startet å bygge museer og installere kunst på øya, med arkitekten Tadao Ando som gjennomgående signatur. Resultatet er ikke et museumsområde, men en øy der kunsten ligger spredt: nedgravd i en åsside, inne i tomme bolighus i en landsby, og ute på en molo.
Naoshima passer for deg som faktisk er interessert i kunst og arkitektur, og som er villig til å planlegge. Det passer dårlig som spontan avstikker — flere av anleggene krever tidsbestilt billett, mandager er stort sett stengt, og øya har begrenset med spisesteder og overnatting. Kommer du uten å ha bestilt, risikerer du å bruke en hel dag på å se yttersiden av bygninger du ikke slipper inn i.
Slik kommer du deg dit
Naoshima nås bare med ferge, og det er to hovedveier inn.
Fra Uno på Honshu-siden går fergen til Miyanoura på Naoshima på rundt 20 minutter. Uno nås med JR Uno-linjen fra Okayama på i overkant av 45 minutter, med bytte i Chayamachi på de fleste avgangene. Dette er den raskeste ruten hvis du kommer fra Kansai eller Hiroshima-kanten.
Fra Takamatsu på Shikoku-siden går fergen til Miyanoura på omtrent 50 minutter, og hurtigbåten på rundt halvparten. Takamatsu har shinkansen-forbindelse via Okayama og er et naturlig utgangspunkt hvis du kombinerer med Shikoku.
Fergene er ikke dekket av Japan Rail Pass — bare togdelen fram til havnen er det. Avgangene er få nok til at hele dagen din styres av rutetabellen, særlig den siste båten tilbake om ettermiddagen. Skriv den ned før du drar. Hvordan fergesystemet fungerer generelt, står i ferger og båtruter, og forbindelser kan du slå opp hos søsternettstedet vårt Viamo.net, som er engelskspråklig.
På øya finnes en liten kommunal buss mellom Miyanoura, landsbyen Honmura og museumsområdet, samt en shuttlebuss innenfor Benesse-området. Mange leier i stedet elsykkel ved havnen — øya er kupert nok til at vanlig sykkel er hardt arbeid. Reglene for sykling i Japan, inkludert det nye bøtesystemet fra april 2026, står i sykkel i Japan.
Hva du bør se og gjøre
Chichu Art Museum er øyas mest kjente bygg. Det ligger nedgravd i en åsside, uten synlig fasade, og er belyst utelukkende med dagslys gjennom sjakter. Samlingen er liten og fast: fem malerier fra Monets Vannliljer i et rom med gulv av små marmorbiter, og installasjoner av James Turrell og Walter De Maria. Rommene betyr like mye som verkene.
Benesse House Museum kombinerer museum og hotell i samme bygg, også tegnet av Ando. Bor du der, har du tilgang til utstillingene også etter stengetid — det er en av de få reelle grunnene til å betale hotellprisen.
Naoshima New Museum of Art åpnet i 2025 og viser samtidskunst fra Asia i et nybygg av samme arkitekt, ovenfor Honmura.
Lee Ufan Museum, Hiroshi Sugimoto Gallery og ANDO MUSEUM er mindre, mer fokuserte anlegg som hver tar under en time.
Art House Project i landsbyen Honmura er kanskje det mest særegne på øya. Sju tomme bolighus, et tempel og en tannlegepraksis er overtatt av kunstnere og bygget om innvendig til hvert sitt verk. Du går mellom dem i vanlige boliggater, med skiltene på et kart du får ved billettkontoret. To av dem — Minamidera og Kinza — slipper inn svært få om gangen og krever egen bestilling.
Yayoi Kusamas gresskar er øyas signaturbilder: det gule på moloen nedenfor Benesse House, og det røde ved fergeleiet i Miyanoura. Begge er gratis og står ute. Det gule ble skadet av en tyfon i 2021 og er siden restaurert og satt tilbake.
Naoshima Bath «I♥湯» i Miyanoura er et fungerende offentlig badehus som samtidig er et kunstverk, med collage, mosaikk og en elefant i full størrelse over skilleveggen. Det er den morsomste måten å prøve et sento, altså et vanlig offentlig badehus, på — men det er et badehus med oppvarmet vann, ikke en onsen. Forskjellen, og reglene som gjelder begge steder, står i onsen-guiden vår.
Hvor du bør bo
Overnattingskapasiteten på Naoshima er liten, og det er den enkeltfaktoren som styrer mest hvordan folk legger opp besøket.
Benesse House er øyas hotell i øvre sjikt, fordelt på fire bygg med ulik karakter, og gir tilgang til museet utenom åpningstid. Det er dyrt, og det bestilles måneder i forveien.
Gjestehus og minshuku finnes i Honmura og Miyanoura, med et titalls rom hver. Enkelte tilbyr overnatting i telt og campingvogner ved stranden. Standarden er enkel og prisen deretter.
De fleste bor et annet sted. Takamatsu, Okayama og Kurashiki har fullt hotellutvalg og daglige fergeforbindelser, og mange gjør Naoshima som dagstur derfra. Det fungerer, men gir deg bare tidsrommet mellom første og siste båt — realistisk fem til sju timer på øya.
Uansett hva du velger, bør du bestille tidlig — kapasiteten er så liten at den fylles opp lenge før museene gjør det.
Mat og lokal spesialitet
Spisestedene på Naoshima er få, små og har uforutsigbare åpningstider. Flere holder stengt på mandager, sammen med museene, og mange stenger kjøkkenet i tretiden. Kommer du klokken 14 og regner med lunsj, kan du gå tomhendt.
Kagawa er Japans udon-prefektur, og Sanuki-udon — tykke, faste hvetenudler i lett buljong — er den lokale retten. Den finnes både på øya og i overflod i Takamatsu. Forskjellene mellom regionene er behandlet i soba og udon.
Innlandshavet gir dessuten god sjømat: hamachi, blekksprut, ansjos og små fisker fra Setouchi, ofte servert enkelt. Kaféene på øya er få, men flere av dem holder høy standard og hører hjemme i det samme designuniverset som museene.
Det praktiske rådet er enkelt: kjøp noe å spise i en konbini før du tar fergen, og planlegg lunsjen etter museenes åpningstider, ikke omvendt.
Når på året
Våren og høsten er de beste periodene. Været er mildt og tørt, sykling er behagelig, og lyset i innlandshavet er på sitt fineste. Det er også da det er flest besøkende.
Sommeren er varm og fuktig, og de bratte bakkene mellom anleggene merkes. Til gjengjeld har øya lange åpningstider og badevann. Tyfonsesongen fra august til september kan gi innstilte ferger — det er den vanligste grunnen til at folk blir sittende fast eller ikke kommer fram.
Vinteren er stille og kjølig, med korte åpningstider og noen anlegg som holder ekstra stengt. Til gjengjeld har du Chichu nesten for deg selv.
Hvert tredje år arrangeres kunsttriennalen Setouchi Triennale over flere øyer i innlandshavet, i tre sesonger fordelt på året. Da er øya full, fergene fulle og hotellene utsolgt i god tid. Kontroller om året du reiser er et triennale-år.
Verdt å vite
Bestill alt du kan på forhånd. Dette er et av de få stedene i Japan der spontanitet virkelig straffer seg, og hvorfor det er slik — og hva som ellers må bookes — står i må du booke alt på forhånd i Japan?.
Ta med kontanter. Øya har få minibanker, og flere små spisesteder og butikker tar ikke kort. Hvordan du skaffer yen uten å tape unødig på gebyrer, står forklart hos søstersiden vår Penger.org.
Fotografering er forbudt inne i de fleste museene, og strengt håndhevet i Chichu og i husene i Art House Project. Det er ikke en formalitet — vaktene sier fra.
Honmura er en vanlig landsby der folk bor. Kunstverkene ligger i private boliggater, og de fastboende har ikke bedt om besøkende. Hold stemmen nede og ikke fotografer inn i hager og vinduer.
Regn med at én dag rekker til tre, kanskje fire, av de større anleggene pluss Art House Project — ikke alt. Vil du se hele øya i ro, trenger du to dager og en overnatting.
Naoshima kombineres naturlig med naboøyene Teshima og Inujima, som har egne anlegg og egne fergeruter, og med Shikoku videre sørover — se rundreisen på Shikoku. Er du mest interessert i arkitekturen, gir artikkelen om japansk arkitektur bakgrunnen for det Ando driver med her. Flere mål utenfor de vanlige rutene finner du i Japan utenfor allfarvei.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.