De subtropiske øyene sør for hovedøya, med Japans beste strender.
Kort om Okinawas øyer
Okinawa prefektur består av over 150 øyer strukket ut i en bue på nesten tusen kilometer sørvest for hovedøya. De fleste som sier «Okinawa», mener hovedøya med Naha — men de øyene folk faktisk reiser langt for å se, ligger enda lenger sør: Miyako-gruppen midtveis mot Taiwan, og Yaeyama-gruppen med Ishigaki, Taketomi og Iriomote helt ytterst.
Her er vannet klarere, korallrevene større og landskapet grønnere enn på hovedøya. Ishigaki ligger nærmere Taipei enn Tokyo. Iriomote er dekket av mangroveskog og regnskog, har ingen gjennomgående vei rundt øya, og huser en av verdens sjeldneste kattearter. Denne artikkelen handler om hvordan du kommer deg mellom øyene, hva som skiller dem, og når du bør reise. Regionen som helhet — historien, hovedøya og det praktiske rundt Okinawa — er dekket i regionartikkelen om Okinawa.
Slik kommer du deg dit
Alt går med fly. Fra Naha tar det om lag 50 minutter til Miyako og en time til Ishigaki, og begge øyene har også direkteruter fra Tokyo (rundt tre timer), Osaka og Nagoya i sesong. Lavprisselskapene flyr strekningene, og prisforskjellen mellom selskapene er stor — men bagasjereglene er strengere, og innsjekket bagasje koster ekstra. Se innenriksfly i Japan.
Fra Ishigaki går hurtigbåtene videre. Taketomi tar om lag ti minutter, Iriomote 40–50 minutter avhengig av hvilken havn du skal til, Hateruma rundt en time. Båtene går hyppig på dagtid, men de innstilles ved høye bølger, og Hateruma-ruten er den første som ryker. Se ferger og båtruter for hvordan booking og oppmøte fungerer.
Miyako og Yaeyama er ikke forbundet med hverandre med båt. Skal du fra Miyako til Ishigaki, flyr du — som regel direkte, ellers via Naha. Det er verdt å planlegge rekkefølgen med det for øye, slik at du ikke ender med å fly fram og tilbake.
På Miyako og Ishigaki er leiebil praktisk talt nødvendig; bussrutene er få og går ikke dit du vil. Bilene selges ut i høysesong, og du bør booke i god tid. Kravene til førerkortdokumentasjon må ordnes hjemmefra — les leiebil i Japan før du bestiller. På Taketomi og de små øyene bruker du sykkel eller går.
Terminaler, transport inn til byen og hotellene ved flyplassen hos Flyplassguiden.
Øyene — hva som skiller dem
Miyakojima har det de fleste tenker på som de beste strendene i Japan: Yonaha Maehama på sørvestsiden er sju kilometer hvit sand med grunt, lyseblått vann. Øya er flat, laget av oppløftet korallkalkstein, og er knyttet til nabo-øyene Irabu, Kurima og Ikema med lange broer — Irabu-broen er blant de lengste avgiftsfrie broene i Japan. Miyako er badeøya framfor noen, med begrenset annen underholdning.
Ishigaki er den mest utviklede av de sørlige øyene, med flyplass, havn, hotellkjeder og et lite bysentrum med spisesteder og barer. Kabira-bukta i nord er det mest fotograferte stedet, med glassbunnbåter over korallene — bading er ikke tillatt der på grunn av perleoppdrett og strøm. Ishigaki fungerer best som base for resten av Yaeyama.
Taketomi er en liten, flat øy med en bevart landsby av lave hus med røde tegltak, korallmurer og hvite sandgater som beboerne feier hver morgen. Det går vannbøffelkjerrer gjennom gatene, og på Kaiji-stranden finner du «stjernesand», som egentlig er skallene av encellede organismer. Øya er en dagstur — men å overnatte etter at dagsbåtene har gått, er en helt annen opplevelse.
Iriomote er nesten helt dekket av jungel og mangrove, og er den nest største øya i prefekturet. Det finnes ingen vei rundt hele øya. Aktivitetene er elvebåt oppover Urauchi-elven, kajakk i mangroven, fossevandring til Pinaisara, og snorkling. Iriomote-katten, en liten villkatt som bare finnes her, er sterkt truet med et bestandsanslag i størrelsesorden hundre dyr — det er skiltet med fartsgrenser og viltoverganger over hele øya, og påkjørsler er den viktigste dødsårsaken. Kjør sakte.
Hateruma er Japans sørligste bebodde punkt og har lite annet enn en strand, en fyrlykt og en stjernehimmel uten lysforurensning. Yonaguni helt vest er kjent blant dykkere for hammerhaier om vinteren og for en omdiskutert steinformasjon under vann.
Deler av Iriomote og nordlige Okinawa ble i 2021 innskrevet på verdensarvlisten for sin natur, sammen med Amami-øyene. Se Japans nasjonalparker for hvordan det japanske vernesystemet henger sammen.
Hvor du bør bo
På Ishigaki finnes både byhotell i sentrum og resorter langs kysten. Bor du i byen, har du spisesteder og båthavnen rett ved; bor du på resort, må du kjøre for å komme noe sted. På Miyako er tilbudet dominert av resorter, med noen få mindre steder i Hirara.
På Iriomote og Taketomi er kapasiteten liten, og minshuku — enkle familiedrevne pensjonater med måltider inkludert — er det vanligste. De booker seg ut lenge i forveien i sesong, og mange tar bare kontant. Se overnatting i Japan og slik booker du hotell i Japan.
En praktisk anbefaling: ikke flytt hver natt. Øyhopping høres fleksibelt ut, men båtavganger, innsjekk og bagasje spiser opp dagene. To netter per øy er et minimum for at det skal føles som ferie, og mange gjør det enklere ved å bo fast på Ishigaki og ta dagsturer.
Mat og spisesteder
Kjøkkenet er okinawansk med lokale tillegg. Ishigaki-storfe er et eget merke og selges som yakiniku eller sushi — se wagyu, Kobe-biff og yakiniku. Yaeyama-soba er tynnere og rundere enn Okinawa-soba fra hovedøya, servert i en klar buljong. Fra havet kommer papegøyefisk, blekksprut og en rekke arter du aldri har sett før; be om dagens fangst.
Umibudo — «havdruer» — dyrkes i stor skala på Miyako og serveres kald. Awamori, det destillerte risbrennevinet, lages lokalt på flere av øyene, ofte i sterkere varianter enn på hovedøya. Se sake for hvordan de japanske drikkekategoriene henger sammen, og japansk mat — oversikten for det store bildet.
Utvalget er begrenset utenfor Ishigaki by, og på de små øyene stenger kjøkkenet tidlig. Bor du på minshuku, spiser du der.
Når på året
Dette er det viktigste avsnittet i artikkelen. Sesongen er ikke den samme som på hovedøyene.
Fra midten av mars blir sjøen bademulig, og perioden fra april til begynnelsen av juli er den beste: varmt, men ikke ulevelig, og før tyfonene setter inn for alvor. Regntiden i Okinawa kommer tidligere enn i resten av landet, med en tydelig våt periode i mai og juni. Juli og august er høysesong for japanske ferierende, med høye priser og full kapasitet — samtidig som det er da varmen og fuktigheten er verst.
August og september er de mest utsatte tyfonmånedene. En tyfon betyr ikke bare regn: det betyr innstilte fly og båter i to–tre døgn, stengte butikker og at du ikke kommer deg av øya. Skal du reise da, legg inn buffer før hjemreisen, og ha reiseforsikring som dekker forsinkelse — se reiseforsikring til Japan og jordskjelv, tyfoner og tsunami. Oktober og november er behagelige, med varmt hav og færre folk. Vinteren er mild, men for kjølig til å bade for de fleste.
Verdt å vite
Korallrevene her er blant de største i Japan, men de har hatt gjentatte bleikeepisoder i varme somre. Noen områder er i god stand, andre er merkbart skadet. Ikke stå på korallene, ikke ta med deg noe, og bruk solkrem som ikke inneholder oxybenzon der det anbefales lokalt.
Det er to reelle sikkerhetshensyn. Habu-kurage, en boksmanet, opptrer i sommerhalvåret, og de tilrettelagte strendene har derfor nett. Bad innenfor nettet i sesongen. På land finnes habu-slanger i tett vegetasjon på flere av øyene — hold deg til stier, og stikk ikke hendene ned mellom steiner.
Til slutt: dette er ikke et sted du legger inn på tampen av en rundreise. Det tar en dag å komme hit og en dag å komme seg tilbake, og øyene gir lite tilbake på et døgn. Skal du gjøre det ordentlig, setter du av fem til sju dager. Vurderer du om Okinawa er verdt tiden i forhold til andre reisemål, har vi bredere sammenligningsstoff på Utforsk.com, og reiserutene i Japan utenfor allfarvei viser hvordan et slikt opphold kan settes inn i en lengre reise.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.