Tottori: Japans største sanddyner ved Japanhavet. Adkomst, sesong og hva mer prefekturet har.
Kort om Tottori
Tottori er hovedstaden i prefekturet med samme navn, som er Japans minst folkerike med rundt en halv million innbyggere — færre enn en middels bydel i Tokyo. Byen ligger på Japanhavskysten, har rundt 180 000 innbyggere, og er mest kjent for én ting: sanddynene rett øst for sentrum, det eneste stedet i Japan der du kan gå i et ørkenlignende landskap.
Tottori er et sted du reiser til bevisst. Det ligger ikke på veien til noe, togforbindelsene er få, og prefekturet har lenge levd med at resten av landet spøker med hvor lite som skjer der. Det gir også fordelene: nesten ingen utenlandske turister, lave priser, og en kyststripe med sjømat som er blant de beste i landet. Regionen som helhet er beskrevet i San'in — Japanhavskysten.
Slik kommer du deg dit
Fra Osaka går ekspresstoget Super Hakuto over fjellene og bruker om lag 2 timer og 30 minutter. Fra Okayama tar Super Inaba rundt to timer. Fra Tokyo er tog upraktisk — du må regne fem–seks timer med bytte — og fly er derfor det opplagte valget: Tottori lufthavn ligger like utenfor byen, og flyturen fra Haneda tar i overkant av en time. Se innenriksfly i Japan.
Ekspresstogene til Tottori kjører delvis på privat spor gjennom Chizu, og det betyr at Japan Rail Pass ikke dekker hele strekningen — du må betale et tillegg for den delen. Det er en klassisk felle for reisende med pass, og det er verdt å avklare i luken før avreise. Se togbilletter og setereservasjon og regionale JR-pass.
Fra Tottori stasjon går det buss til dynene på om lag 20 minutter. Vil du videre langs kysten mot Matsue og Izumo, bruker lokaltoget et par timer vestover. Skal du inn i fjellene eller til de mindre stedene på kysten, er bil klart mest praktisk — les leiebil i Japan først, siden dokumentkravene må ordnes hjemmefra.
Hva du bør se
Sanddynene strekker seg om lag 16 kilometer langs kysten og opptil to kilometer innover, med den høyeste kammen rundt 45–50 meter over havet. De er bygget opp gjennom titusener av år av sand som elven fører ut i havet og strømmene legger tilbake på land. Det er ikke en ørken — nedbøren her er høy, og uten aktivt vedlikehold ville området grodd igjen — men opplevelsen av å stå på toppen av kammen med havet på den andre siden er reell.
Du går opp gjennom sanden på et kvarter, eller tar stolheisen fra veien. Ta av deg skoene; sanden går uansett inn i dem. Det finnes kameller til fotografering, paragliding og sandbrett til leie, og det er akkurat så turistisk som det høres ut — men dynene er store nok til at du fint kan gå fra alt sammen.
Rett ved ligger Sandmuseet, som er verdens eneste innendørs museum for sandskulptur. Hvert år inviteres kunstnere fra flere land til å lage store skulpturer over et nytt tema, og resultatene er teknisk imponerende. Utstillingen skiftes ut årlig, og museet er stengt en periode mens den nye bygges.
Kysten øst for dynene, Uradome, er en av de fineste strekningene på Japanhavet: klipper, huler og små bukter med grønt vann. Om sommeren går det glassbunnbåter, og det finnes en kyststi. Hele området inngår i en nasjonalpark og i en UNESCO-anerkjent geopark — se Japans nasjonalparker.
I selve byen er det lite. Slottsruinen på åsen bak sentrum gir utsikt, og et par gamle handelshus er bevart. Det er ærlig å si at Tottori by ikke er reisemålet — det er kysten og landskapet rundt.
Utenfor byen
Vest i prefekturet ligger Daisen, et fritstående vulkanfjell på 1 729 meter som ofte kalles Hoki-Fuji. Det er turterreng om sommeren og skianlegg om vinteren — skitemaet eies av ski i Japan, og vandringen behandles i vandring i Japan.
Prefekturet har to uventede tegneseriemål. Sakaiminato på nordvestkysten er hjemstedet til Mizuki Shigeru, som skapte «GeGeGe no Kitaro», og hovedgaten er kantet med over 150 bronsefigurer av yokai — japanske overnaturlige vesener. Hokuei, mellom Tottori og Daisen, er hjemstedet til skaperen av «Detektiv Conan», og har både museum, statuer og en flyplass oppkalt etter serien. Om hvordan slike steder fungerer som pilegrimsmål, se anime og manga.
Misasa Onsen inne i landet er et gammelt badested kjent for radonholdig vann, og det finnes et bergtempel der du må klatre for å komme fram — Sanbutsu-ji Nageiredo, en liten hall bygget inn i en fjellvegg, med en oppstigning som krever fottøy med grep og godkjenning ved porten. Badeskikkene finner du i onsen-guiden.
Hvor du bør bo
Rundt Tottori stasjon ligger forretningshotellene, og prisnivået er blant de laveste i landet for tilsvarende standard. Flere av dem har egne bad med varmt kildevann, siden byen ligger på et geotermisk område.
Vil du ha mer, bor du på et badested. Yoshioka Onsen like utenfor byen, Misasa Onsen inne i landet, eller Kaike Onsen ved kysten lenger vest gir ryokan-opphold med sjømat til middag. Det er her prisen på et opphold i Tottori faktisk gir mest igjen sammenlignet med resten av Japan. Se ryokan — slik fungerer et japansk vertshus og overnatting i Japan.
Unntaket i priskurven er snøkrabbesesongen. Da fylles vertshusene av innenlandske gjester som kommer utelukkende for å spise, og prisene stiger tilsvarende — booking flere måneder i forveien er normalt. Se slik booker du hotell i Japan.
Mat og spisesteder
Matsuba-gani, snøkrabbehannen fra Japanhavet, er prefekturets stolthet. Sesongen går fra november til begynnelsen av mars, og de beste eksemplarene merkes med lokalt opprinnelsesmerke og oppnår priser som virker uvirkelige. En krabbemiddag på et vertshus er en hel kveld, ikke en rett. Utenfor sesongen finnes det andre skalldyr og hvitfisk — Japanhavet leverer året rundt.
Tottori har også noen mer hverdagslige særtrekk. Prefekturet ligger helt på topp i landet i forbruk av karri, og det finnes lokale varianter med alt fra pærer til krabbe i. Nashi-pærer fra Tottori er store, sprø og vannrike, og sesongen er sen sommer og høst. Storfe fra prefekturet selges under eget merke; hva merkevarene i japansk kjøtt egentlig betyr, står i wagyu, Kobe-biff og yakiniku.
Om rå fisk og hvordan man forholder seg til den, se sushi i Japan, og om prisnivået, hva koster mat i Japan. Vil du sammenligne prisnivået i Japan med hjemme, har vi tallene på Levekostnader.no.
Når på året
Japanhavskysten har et helt annet klima enn Stillehavssiden. Vinteren er grå, våt og vindfull, med snø i lavlandet og store mengder i fjellene. Det er ikke et hyggelig vintervær — men det er nettopp da krabben er i sesong, og det er hovedgrunnen japanere reiser hit i januar og februar. Se Japan om vinteren.
Sommeren er varm og fuktig, og dynene blir svært varme midt på dagen; kommer du i juli eller august, gå tidlig eller sent. Se Japan om sommeren. De beste periodene for landskapet er mai og oktober, med stabilt vær og klar sikt. Sett gjerne periodene opp mot resten av reisen i verktøyet for reisetidspunkt.
Verdt å vite
Kollektivtilbudet utenfor byen er tynt. Bussene til de mindre stedene går noen få ganger om dagen, og siste retur kan gå tidlig på ettermiddagen. Sjekk returtiden før du drar ut, ikke etterpå.
Engelsk er lite utbredt. Skiltingen på stasjonen og ved dynene er grei, men på spisesteder er du ofte overlatt til bilder og pekefinger. Frasesettet i japanske fraser du faktisk trenger og uttrykksboka er nyttigere her enn i storbyene.
Til slutt: Tottori er ikke et førstegangsmål. Men skal du langs Japanhavskysten — via Matsue, Izumo og videre mot Kanazawa — er dette den ene stoppen som gir deg et landskap du ikke finner andre steder i landet. Ruteforslag i den retningen står i Japan utenfor allfarvei og i regionoversikten for Chugoku.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.