Saitama som base nord for Tokyo: når det gir mening, hva det koster og hva du faktisk finner der.
Saitama ligger rett nord for Tokyo, med rundt 1,3 millioner innbyggere i selve byen og over 7 millioner i hele fylket. Dette er en by de fleste utenlandske turister aldri har hørt om, og enda færre besøker. Saitama er det ultimate eksemplet på en pendlerby – et sted hvor hundretusener reiser til Tokyo hver dag for å jobbe, men kommer hjem hit for å bo. Det er ikke glamorøst, ikke historisk tungt og ikke fullt av severdigheter. Vi skal ikke oppgradere byen for deg: kommer du til Japan på en to ukers ferie, er ikke Saitama på lista. Men for noen konkrete reisende gir byen mening, og for den som vil se hvordan folk faktisk lever i Tokyo-området, gir den innsikt.
Saitama ble formelt en by i 2001, da Urawa, Omiya og Yono slo seg sammen; Iwatsuki kom til noen år senere. Mange lokale bruker fortsatt de gamle navnene framfor «Saitama». Byen har hatt et image-problem og blir jevnlig gjort narr av i japansk populærkultur – filmen og tegneserien «Tonde Saitama» bygger hele premisset sitt på hvor lite prestisje stedet har. Men kanskje er det urettferdig. Kanskje normalitet i seg selv er verdt å se. Byen ligger i Kanto-regionen.
Hvorfor noen faktisk vurderer Saitama
Det finnes noen konkrete grunner til at reisende ender opp her, og flere av dem er fornuftige.
Overnatting i Saitama er merkbart billigere enn i Tokyo for tilsvarende standard. Over en uke blir forskjellen stor nok til å finansiere flere opplevelser. Er budsjettet stramt og du ikke har noe imot en drøy halvtimes pendling hver vei, går regnestykket opp. Ulempen er like reell: du bruker tid på tog hver dag, og du kommer hjem til et sted som ikke gir deg noe om kvelden.
Saitama Super Arena er en av Japans største innendørsarenaer og brukes til konserter, idrettsarrangementer og messer. Kommer du til Japan for et bestemt arrangement her, gir det åpenbart mening å bo i nærheten.
Fotballinteresserte kjenner Urawa Red Diamonds, et av Japans mest støttede lag i J-League. Kampene på Saitama Stadium 2002, bygget til fotball-VM i 2002, trekker titusener. Japansk supporterkultur er verdt å oppleve i seg selv.
Noen bruker Saitama som mellomstopp på vei nordover – mot Nikko, Takasaki eller onsen-områdene i Gunma. Omiya ligger på shinkansen-linjene nordover, og det kan være praktisk hvis du uansett skal tidlig av gårde neste morgen. Hvordan lyntogsystemet henger sammen, tar vi i shinkansen-guiden.
Transport og forbindelser
Saitama er godt knyttet til Tokyo gjennom flere linjer. Omiya stasjon er fylkets største knutepunkt og et av de travleste i hele Japan, der shinkansen, JR-linjer og private baner møtes. Fra Omiya til Tokyo stasjon tar det rundt en halvtime med JR Keihin-Tohoku- eller Takasaki-linjen, og omtrent det samme til Shinjuku. Billetten koster noen hundre yen – kontroller taksten i automaten eller i ruteplanleggeren.
Urawa stasjon, sentrum i den gamle Urawa-byen, ligger på samme linjer og er noen minutter nærmere Tokyo. Mange pendlere bruker Urawa som base, og området rundt stasjonen har utviklet seg til et lite forretningssentrum.
Saitama-Shintoshin stasjon, bokstavelig «Saitamas nye sentrum», ligger mellom Omiya og Urawa. Området ble planlagt på 1990-tallet som fylkets nye administrative og kommersielle tyngdepunkt. Saitama Super Arena ligger her, sammen med fylkeskontorer og kjøpesentre. Det føles sterilt og planlagt – fordi det er nettopp det.
Byen har ikke eget t-banesystem, men JR-nettet dekker det meste. De stedene du vil besøke ligger ved togstasjoner. Et IC-kort som Suica eller Pasmo fungerer på all transport og sparer deg for billettkjøp. Forbindelsene kan du slå opp hos søsternettstedet vårt Viamo.net, som er engelskspråklig.
Hva det faktisk er å se
Saitama har ingen lang liste over severdigheter, men noen steder er genuint interessante.
Hikawa-helligdommen i Omiya, formelt Musashi Ichinomiya Hikawa Jinja, er en av Kantos eldste og viktigste shinto-helligdommer – tradisjonen daterer den mer enn to tusen år tilbake. Navnet «Musashi Ichinomiya» betyr at den var den høyest rangerte helligdommen i den gamle Musashi-provinsen, og det er altså samme helligdom som «Hikawa Shrine i Omiya» — de dukker opp som to steder i enkelte reiselister, men er det ikke.
Adkomsten, Sankei-dori, er to kilometer lang og regnes som Japans lengste helligdomsallé, kantet av rundt 650 store trær i et førtitalls arter. Langs veien passerer du tre torii-porter, nummerert utenfra og inn. Den andre av dem er Kantos største torii i tre, 13 meter høy, laget av sypress og gitt av Meiji Jingu i 1976. Under nyttår trekker helligdommen hundretusener til hatsumode – se artikkelen om nyttår i Japan for hva som faktisk skjer da. Resten av året er det stille og ganske vakkert, og det er gratis å besøke. Bakgrunnen for hva en helligdom er, står i artikkelen om shinto.
Omiya Bonsai Village er et område der bonsaidyrking har vært konsentrert siden 1920-tallet. Etter det store Kanto-jordskjelvet i 1923 flyttet flere bonsaimestere fra Tokyo hit, der jorda og vannet var bedre. Flere gartnerier driver fortsatt. Omiya Bonsai-museet, verdens første offentlige bonsaimuseum, åpnet i 2010 og viser trær som i noen tilfeller er flere hundre år gamle, med forklaring av historie og teknikk. Inngangen ligger rundt 300 yen for voksne – kontroller gjeldende pris hos museet. Har du interesse for formspråket, er dette et av de beste stedene i Japan å lære om det, og det henger tett sammen med japansk estetikk og wabi-sabi.
Jernbanemuseet i Omiya er et paradis for togentusiaster, og Japan tar togene sine på alvor. Flere titalls vogner og lokomotiver er utstilt, fra damplokomotiv til shinkansen, og du kan prøve kjøresimulatorer. Inngangen koster 1 600 yen for voksne, 600 yen for skoleelever og 300 yen for barn fra tre år. Kjøper du billett på forhånd, koster den 1 500 yen for voksne.
Saitamas museum for moderne kunst i Kita-Urawa har en anstendig samling, med både internasjonale og japanske navn, og er langt mindre overfylt enn museene i Tokyo. Den faste samlingen koster rundt 200 yen; særutstillinger koster mer.
Handel og dagligliv
Handelen i Saitama er samlet rundt togstasjonene, i store kjøpesentre rettet mot lokale, ikke mot turister. Det betyr moderate priser og praktiske varer framfor luksus og suvenirer.
Cocoon City ved Saitama-Shintoshin er et stort senterkompleks med flere sammenkoblede bygninger og godt over 200 butikker, pluss en omfattende matavdeling. Prisene ligger under sentrale Tokyo. Lokale familier kommer hit i helgene, og det er et utmerket sted å observere vanlig japansk forbruk.
Varehusene ved Omiya stasjon dekker mote, kosmetikk og mat. Ingenting spesielt, men praktisk. Litt vest ligger et av kjøpesentrene i Aeon-kjeden, som finnes i forsteder over hele landet og forsyner familier med alt fra klær og elektronikk til tannlege og frisør. Å besøke et slikt senter gir innsikt i hvordan japanske middelklassefamilier faktisk lever. Det er ikke spennende, men det er ekte.
Mat uten pretensjoner
Saitama har ingen egen matkultur på linje med Osaka eller Fukuoka. Det du får, er vanlig japansk mat til priser som ligger under Tokyo. Området rundt Omiya stasjon er fullt av restauranter – kjeder, izakaya, ramensjapper og familierestauranter.
Kjedene dominerer mer her enn i sentrum: gyudon-kjedene, de billige italiensk-inspirerte kjedene og familierestaurantene med lange menyer. Maten er forutsigbar og rimelig. Realistiske prisspenn finner du i hva mat koster i Japan.
Izakaya rundt stasjonene fylles opp etter arbeidstid, når pendlerne stopper for noen glass før de går hjem. Atmosfæren er mer lokal og mindre polert enn i Tokyo. Folk snakker høyere og ler mer; det virker som de slapper av etter en lang dag framfor å opptre for besøkende. Merk otoshi-avgiften, den lille forretten du får uten å bestille og betaler for uansett – vi forklarer den i izakaya-artikkelen.
Ramen finnes overalt, uten at Saitama har en egen stil. Du finner Tokyo-stil med soyabuljong, Hakata-stil med svinekraft og misovarianter. Kvaliteten er akseptabel til god. De fire hovedtypene går vi gjennom i ramen-guiden.
Overnatting som budsjettstrategi
Hovedgrunnen til å overnatte i Saitama er økonomisk. Hotellene her koster konsekvent mindre enn tilsvarende i Tokyo, ofte med samme eller bedre standard.
Forretningshotellene ved Omiya stasjon er rene, effektive og fullt adekvate, med togene rett utenfor. For den som bare trenger å sove og dusje, er det god valuta. Mellomklassehotellene gir litt mer plass og bedre fasiliteter, fortsatt til priser under Tokyo. Luksustilbudet er tilnærmet fraværende – Saitama er ikke et sted for den enden av markedet. Vandrerhjem er også sjeldne, fordi prisforskjellen på sovesal mellom Saitama og Tokyo er for liten til at det lønner seg.
Faste tall gir lite mening, siden prisene svinger med sesong, ukedag og arrangementer på Super Arena – går det en stor konsert, forsvinner rabatten helt. Se oversikten over overnattingstyper og prisspenn i Japan og hvordan du booker hotell, og sett opp totalregnestykket i hva en Japan-reise koster. Skal du kutte kostnader systematisk, er lavbudsjettruten på to uker et mer effektivt grep enn å optimalisere hotellprisen alene. Prisnivået i Japan sammenlignet med Norge finner du hos søsternettstedet vårt Levekostnader.no.
Fotballkulturen
Urawa Red Diamonds, gjerne bare kalt Reds, har en av Japans mest engasjerte supporterskarer. Hjemmekampene på Saitama Stadium 2002 samler titusener og gir en stemning som er uvanlig i japansk idrett.
Japansk fotballkultur skiller seg fra den europeiske. Den er familievennlig, med mange barn og eldre på tribunen. Supporterne er organiserte, med innøvde sanger og bannere, men uten aggresjon. Alkohol håndteres langt strengere enn i Europa. Det hele føles mer som en fellesskapsmarkering enn en tribunekamp.
Billettprisene varierer med plassering og motstander, og de store kampene mot rivaler selges ut, så kjøp på forhånd. Vil du sammenligne med den sporten japanere flest følger tettest, er baseball fortsatt Japans egentlige nasjonalsport – og en kamp der er en helt annen opplevelse.
Praktiske hensyn
Engelsk er mindre utbredt i Saitama enn i sentrale Tokyo. Restaurantene har sjelden engelsk meny, og hotellpersonalet kan ha begrenset engelsk. Med en oversettelsesapp går det greit; se appene du bør laste ned før avreise. Vil du tvinge deg selv til å klare deg uten engelsk som sikkerhetsnett, gir Saitama akkurat den øvelsen.
Byen føles like trygg som resten av Tokyo-området, og vanlige forholdsregler holder — se artikkelen om sikkerhet i Japan.
Været er i praksis identisk med Tokyos: varmt og fuktig om sommeren, mild vinter, behagelig vår og høst. Saitama ligger litt lenger inn i landet, så vintermorgenene kan være et par grader kaldere, men forskjellen merkes knapt.
Omiya og Urawa er tettpakket i rushtiden, grovt sagt 7–9 om morgenen og 17–20 om kvelden. Beveger du deg da, må du regne med fulle tog. Utenom rushtiden er transporten behagelig. Selve pendlerkulturen – hvorfor så mange bruker to timer på reise daglig – henger sammen med japansk arbeidskultur.
Når Saitama gir mening
La oss være tydelige på hvem byen passer for. Ikke for alle, og trolig ikke for de fleste.
Den passer for budsjettreisende på lange opphold, der hver hundrelapp teller, og som skal være to uker eller mer i Tokyo-området. Den passer for dem som kommer til et bestemt arrangement på Super Arena eller en fotballkamp, og som slipper en lang kveldsreise tilbake til Tokyo etterpå. Den passer for dem som har sett hovedattraksjonene i Tokyo og Kyoto og vil se hverdags-Japan uten å reise langt. Og den passer for dem som har venner eller familie her – det skjer oftere enn man skulle tro, siden mange som flytter til Japan for jobb ender i forstedene av plass- og prishensyn.
For alle andre – korttidsturister, førstegangsbesøkende og de med moderat eller godt budsjett – gir Saitama neppe nok til å forsvare valget. Da bør du bo mer sentralt. Trenger du et rimeligere alternativ likevel, er Kawasaki nærmere Haneda, og Yokohama har langt mer å by på når du kommer hjem om kvelden.
Hva Saitama faktisk lærer deg
Saitama viser noe viktig om moderne Japan som de glamorøse reisemålene ikke gjør – det normale. Dette er der vanlige folk bor fordi sentrale Tokyo er for dyrt og for trangt. Dette er der familier oppdrar barn i leiligheter framfor små ettromsleiligheter i byen. Dette er der pendlere bruker timer hver dag på reise til og fra jobb.
Det er ikke pittoresk. Ingen kommer hjem og forteller spennende historier fra Saitama. Men det gir sammenheng. Står du på Omiya stasjon i morgenrushet og ser tusenvis av mennesker i dress og skoleuniform strømme mot Tokyo, forstår du noe om japansk arbeidsliv som ingen tempelbesøk formidler.
Sitter du på en familierestaurant full av lokale familier en søndag ettermiddag, ser du hvordan vanlige japanske familier bruker fritiden. Går du gjennom boligområdene med like leilighetsblokker, ser du hvordan folk flest faktisk bor – ikke i de sjarmerende trehusene eller luksusleilighetene som pryder reiseguidene.
Saitama minner om at Japan, som alle land, i hovedsak består av vanlige steder der vanlige folk lever vanlige liv. De spektakulære reisemålene finnes, men de er unntaket. Saitama er regelen. Om det er verdt en dag av ferien din, må du avgjøre selv – men nå vet du i det minste hva du velger.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.