Saitama ligger rett nord for Tokyo med 1,3 millioner innbyggere i selve byen og over 7 millioner i hele prefekturet. Dette er en by de fleste utenlandske turister aldri har hørt om, og enda færre besøker. Saitama er det ultimate eksemplet på en soveby – et sted hvor hundretusener pendler til Tokyo hver dag for å jobbe, men kommer hjem for å bo. Det er ikke glamorøst, ikke historisk betydningsfullt, og ikke full av severdigheter. Men nettopp derfor gir det et ærlig blikk på hvordan vanlige mennesker lever i Tokyo-området.

Saitama ble offisielt en by i 2001 da tre mindre byer – Urawa, Omiya, og Yono – slo seg sammen. Selv i dag refererer mange lokale fortsatt til disse gamle navnene fremfor "Saitama". Byen har slitt med identitet og image-problemer, ofte gjort narr av i populærkulturen som kjedelig og uinteressant. Anime-serien "Saitama Chainsaw Shoujo" håner nettopp denne kjedsomheten. Men kanskje det er urettferdig. Kanskje normalitet i seg selv er verdt å observere.

For nordmenn som planlegger lengre opphold i Tokyo-området eller som ønsker å forstå hvordan det japanske forstedlivet faktisk fungerer, tilbyr Saitama innsikt. Dette er ikke Japan som presenterer seg selv for turister. Dette er Japan som bare lever sitt liv, og du får observere hvis du gidder å komme hit.

Hvorfor noen faktisk vurderer Saitama

La oss være direkte – du planlegger ikke en Japan-tur rundt Saitama. Men det er noen spesifikke grunner til at noen reisende ender opp her, og noen av dem er faktisk fornuftige.

Overnatting i Saitama er betydelig billigere enn Tokyo. Et business-hotell som koster 800 kroner i Tokyo kan koste 450 kroner her. Over en uke sparer det deg for 2500 kroner som kan brukes på opplevelser i stedet for bare en seng. Hvis budsjettet er stramt og du ikke har noe imot 30-40 minutters pendling, fungerer matematikken.

Saitama Super Arena er en av Japans største innendørs arenaer som holder konserter, sportsarrangementer, og messer. Hvis du kommer til Japan spesifikt for en konsert eller arrangement her, gir det mening å bo i nærheten. Mange internasjonale artister inkluderer Saitama Super Arena i sine Japan-turnéer.

Fotball-fans kjenner Urawa Red Diamonds, et av Japans mest støttede J-League lag. Kampene på Saitama Stadium 2002 (bygget for VM i fotball 2002) trekker titusener av lidenskapelige supportere. Å oppleve japansk fotballkultur er faktisk interessant – organiserte fanklubber, koreograferte sanger, familievennlig atmosfære.

Noen bruker Saitama som base for å utforske andre destinasjoner nord for Tokyo – Nikko, Takasaki, eller Gunma Prefecture onsen-områder. Saitama ligger praktisk på togrutene nordover og kan være et billigere overnattingspunkt enn sentrale Tokyo hvis du uansett skal videre tidlig neste morgen.

Transport og tilkobling

Saitama er godt forbundet med Tokyo gjennom flere toglinjer. Omiya Station er det største knutepunktet i Saitama og et av de travleste i hele Japan. Her møtes shinkansen, JR-linjer, og private jernbaner. Fra Omiya til Tokyo Station tar det 25-30 minutter med JR Keihin-Tohoku eller Takasaki-linjen for rundt 50 kroner. Til Shinjuku tar det rundt 30 minutter for lignende pris.

Urawa Station, tidligere sentrum for gamle Urawa-byen, ligger på samme toglinjer og er 5 minutter nærmere Tokyo enn Omiya. Mange pendlere fra Saitama bruker Urawa som base. Området rundt stasjonen har utviklet seg til et lite forretningsmessig sentrum med kjøpesentre og kontorbygg.

Saitama-Shintoshin Station, bokstavelig talt "Saitamas nye sentrum", ligger mellom Omiya og Urawa. Dette området ble designet på 1990-tallet som det nye administrative og kommersielle hjertet av Saitama. Saitama Super Arena ligger her, samt prefekturkontorer og moderne kjøpesentre. Det føles steril og planlagt – fordi det er det.

Inne i Saitama kjører Saitama Rapid Railway og JR-linjer. Byen mangler eget metro-system, men JR-nettverket fungerer effektivt. De fleste steder du vil besøke ligger ved togstasjoner. Busser finnes men er mindre nødvendige enn i byer med dårligere togdekning.

Et IC-kort som Suica eller Pasmo fungerer på all transport. Prisene er generelt litt lavere enn sentrale Tokyo siden distansene er kortere innenfor Saitama selv.

Hva det faktisk er å se

Saitama har ikke lange lister av must-see-attraksjoner, men noen steder er faktisk interessante eller i det minste gir deg noe å gjøre hvis du befinner deg her.

Hikawa Shrine i Omiya er et av de eldste og viktigste shinto-helligdommene i Kanto-regionen, grunnlagt for over 2000 år siden. Den ligger i en fredelig skog midt i byen – et åndehull fra urbaniteten. Hovedveien til helligdommen, Sankei-dori, er kantet med over 30 gamle treseglingstakdekkede torii-porter og hundrevis av trær. Under nyttår trekker helligdommen hundretusener av besøkende for hatsumode. Resten av året er det roligere og faktisk ganske vakkert. Det er gratis å besøke.

Omiya Bonsai Village er et område hvor bonsai-dyrkning har vært konsentrert siden 1920-tallet. Etter det store Kanto-jordskjelvet i 1923 flyttet flere bonsai-mestere fra Tokyo til dette området. I dag opererer fortsatt noen nurseries og hager her. Omiya Bonsai Art Museum åpnet i 2010 og viser fantastiske bonsai-trær, noen over 1000 år gamle. Det forklarer historien og teknikken bak bonsai. Inngang koster rundt 30 kroner. Hvis du har noen interesse for bonsai, er dette faktisk et av de beste stedene i Japan å lære om det.

Railway Museum i Omiya er et paradis for tog-entusiaster. Japan tar sine tog på alvor, og dette museet reflekterer det. Over 40 fulle jernbanevogner og lokomotiver er utstilt, fra damp-lokomotiver til moderne shinkansen. Interaktive utstillinger lar deg prøve å kjøre tog-simulatorer. Barn elsker dette stedet, men også voksne med interesse for jernbanehistorie finner det fascinerende. Inngang koster rundt 130 kroner.

Saitama Museum of Modern Art har en anstendig samling av moderne kunst, inkludert verk av Picasso, Chagall, og japanske kunstnere. Museet ligger i Kita-Urawa og er mindre overfylt enn Tokyo-museer. Inngang koster rundt 20 kroner for permanent samling, mer for spesialutstillinger. Det er et fint sted å tilbringe noen timer på en regnværsdag.

Musashi Ichinomiya Hikawa Shrine (ikke å forveksle med Hikawa Shrine i Omiya, selv om de er relaterte) ligger i området ved Saitama-Shintoshin. Det er mindre enn Omiya-versjonen men har vakre områder og mindre folkemengder. For de som samler goshuin (helligdom-stempler i en bok), er dette et verdt stopp.

Shopping og dagliglivet

Shopping i Saitama er primært fokusert rundt togstasjoner i store kjøpesentre rettet mot lokale, ikke turister. Dette betyr rimelige priser og praktiske varer fremfor luksus eller souvenirer.

Cocoon City ved Saitama-Shintoshin er et massivt kjøpesenter-kompleks med tre separate bygninger koblet sammen. Det inneholder over 240 butikker inkludert mote, elektronikk, sportsutstyr, hjemvarer, og en enorm matsal med dusinvis av restauranter. Prisene er lavere enn sentrale Tokyo. Lokale familier kommer her på helger. Det er et utmerket sted å observere vanlig japansk forbrukeratferd.

Marui og Lumine ved Omiya Station er standard varehus koblet til stasjonen. De har mote, kosmetikk, og mat. Ingenting spesielt, men praktisk hvis du trenger noe.

Aeon Mall Yono ligger litt vest og er del av Japans største kjøpesenter-kjede. Disse massasje kjøpesentrene finnes overalt i forsteder og forsyner familier med alt de trenger – klær, elektronikk, leker, mat, til og med tannleger og frisører. Å besøke en Aeon Mall gir deg innsikt i hvordan japanske familier i mellomklassen handler og lever. Det er ikke spennende, men det er ekte.

Mat – uten pretensjoner

Saitama har ikke distinkt lokal matkultur på samme måte som Osaka eller Fukuoka. Det du får er standard japansk mat til priser som er 10-20% lavere enn Tokyo. Omiya Station-området er fullpakket med restauranter – kjeder, izakaya, ramen-barer, familierestauranter.

Kjeder dominerer landskapet her mer enn i sentrale Tokyo. Yoshinoya, Sukiya, Matsuya for gyudon; Saizeriya for billig italiensk-inspirert mat; Jonathan's og Gusto for familierestauranter med store menyer. Disse stedene serverer konsistent mat til lave priser. En full måltid koster 50-80 kroner. Det er ikke noe du vil huske, men det holder deg mett billig.

Izakaya rundt stasjoner fyller opp etter jobb når pendlere stopper for noen drinker før de går hjem. Atmosfæren er mer lokal og mindre polert enn Tokyo. Prisene er rimelige – 30 kroner for øl, 40-60 kroner per smårett. Folk snakker høyere her, ler mer. Det føles som de slapper av etter en lang dag fremfor å performe for besøkende.

Ramen-alternativer finnes overalt. Saitama har ikke sitt eget ramen-stil, men du finner Tokyo-stil shoyu ramen, Hakata-stil tonkotsu, og miso-ramen. Kvaliteten er akseptabel til god, og prisene ligger på 60-90 kroner per bolle. Det er ikke destinasjons-ramen, men det tilfredsstiller når du er sulten.

Overnatting som budsjett-strategi

Den primære grunnen til å overnatte i Saitama er økonomisk. Hoteller her koster konsekvent mindre enn Tokyo-ekvivalenter med identisk eller bedre standard.

Business-hoteller ved Omiya Station – Toyoko Inn, Hotel Metropolitan, Omiya Terminal Hotel – starter på 400-550 kroner natten for enkeltrom. Disse hotellene er rene, effektive, og helt adekvate. De ligger direkte ved stasjonen med enkel tilgang til tog til Tokyo. For budsjettreisende som bare trenger sove og dusje, er dette perfekt.

Mellomklasse-hoteller som Palace Hotel Omiya eller Daiwa Roynet Hotel ligger på 600-900 kroner natten. De tilbyr litt mer rom og bedre fasiliteter enn budget-stedene. Fortsatt betydelig billigere enn Tokyo.

Luksus-alternativer er nesten ikke-eksisterende. Saitama er ikke en destinasjon for high-end turisme. Det nærmeste du kommer er kanskje større business-hoteller som Hotel Marroad Omiya for rundt 900-1200 kroner, som fortsatt er langt fra ekte luksus men tilbyr komfort.

Hosteller er sjeldne i Saitama. De fleste backpackers holder seg til Tokyo siden forskjellen i overnatting ikke er så stor når du snakker sovesaler. Noen få guesthouses finnes med priser rundt 250-350 kroner, men utvalget er begrenset.

Den virkelige besparelsen kommer over flere netter. En uke i Saitama kontra Tokyo kan spare deg for 2000-3000 kroner totalt. For langvarig-reisende med stramme budsjetter gir dette mening. For de på kort ferie kan bekvemmeligheten av å bo sentralt være verdt ekstra kostnad.

Fotball-kulturen

Urawa Red Diamonds, ofte bare kalt "Reds", er et av Japans mest støttede fotballag med en av de mest lidenskapelige fanbaser. Hjemmekamper på Saitama Stadium 2002 er opplevelser hvor 60 000+ supportere skaper en atmosfære sjelden i japansk sport.

Japansk fotballkultur er annerledes enn europeisk. Det er familievennlig med mange barn og eldre. Supporterne er organiserte med koreograferte sanger og bannere, men det er ikke voldelig eller aggressivt. Alkohol er ikke tillatt inne på stadion. Det hele føles mer som en stor fellesskaps-samling enn rowdy fotball-opplevelse.

Billetter koster vanligvis 200-500 kroner avhengig av sitteplassering og motstander. De kan kjøpes online på forhånd eller noen ganger ved stadion på kampdagen. Store kamper mot rivaler som Kashima Antlers eller Gamba Osaka selger ut, så book tidlig for disse.

Å oppleve en Reds-kamp gir innsikt i japansk sportskultur og samfunnsdynamikk. Det viser en side av Japan – lidenskapelig, høylytt, kollektivistisk – som kontraster med den rolige hverdagen mange turister ser.

Praktiske hensyn

Engelsk er mindre utbredt i Saitama enn sentrale Tokyo. Restauranter har sjelden engelsk menyer. Hotellpersonale kan ha begrenset engelsk. Men med Google Translate og gestikuleringer, er dette håndterbart. Faktisk, hvis du vil bli tvunget til å navigere Japan uten engelsk som fallback, gir Saitama den opplevelsen.

Saitama føles trygt som resten av Tokyo-området. Kriminalitetsraten er lav. Kvinner kan gå alene om natten uten bekymring. Vanlige reiseforholdsregler holder.

Været i Saitama er identisk med Tokyo – varmt og fuktig om sommeren, mildt vinter, behagelig vår og høst. Det ligger bare litt lenger innland, så vintermorgentemperaturer kan være noen grader kaldere enn sentrale Tokyo, men forskjellen er ubetydelig.

Omiya og Urawa-områdene er travle under rush hours når pendlere strømmer til og fra Tokyo. Klokken 7-9 om morgenen og 5-8 om kvelden er tog pakket. Hvis du beveger deg mot disse tidene, forbered deg på tetthet. Utenfor rush hours er transport behagelig.

Når Saitama gir mening

La oss være ærlige om hvem Saitama egentlig passer for. Dette er ikke for alle, kanskje ikke engang for de fleste. Men for spesifikke reisende-typer kan det fungere.

Budsjettreisende på langvarig Japan-tur hvor hver hundrelapp teller. Hvis du planlegger to uker eller mer i Tokyo-området og håper å spare på overnatting uten å gå for hosteller, gir Saitama betydelige besparelser. 30 minutter ekstra pendling er prisen for lavere utgifter.

Folk som kommer spesifikt for arrangementer på Saitama Super Arena eller fotballkamper. Å bo nær arrangementstedet og slippe lang kveldspendling tilbake til Tokyo etter konsert eller kamp er praktisk.

De som har sett hovedattraksjonene i Tokyo og Kyoto og vil forstå mer av hverdags-Japan. Saitama gir den opplevelsen uten å måtte reise langt fra Tokyo-området. Det er forskningsfelt-arbeid i japansk hverdagsliv.

Personer som av en eller annen grunn har venner eller familie i Saitama. Det skjer – folk flytter til Japan for arbeid og mange ender i forstedene av kostnads- og romgrunner. Hvis du besøker noen her, vel, da bor du her.

For alle andre – kortvarig turister, førstegangbesøkende til Japan, de med moderate til store budsjetter – gir Saitama sannsynligvis ikke nok til å rettferdiggjøre seg. Du vil ha mer sentralt, mer tilgjengelig til Tokyo-attraksjoner, og bekvemmeligheten er verdt kostnad.

Hva Saitama faktisk lærer deg

Saitama representerer noe viktig om moderne Japan som glamorøse destinasjoner ikke viser – normalitet. Dette er hvor vanlige folk bor fordi Tokyo sentrum er for dyrt eller overfylt. Dette er hvor familier oppvokser barn i leiligheter fremfor små Tokyo-studios. Dette er hvor pendlere tilbringer timer hver dag reisende til og fra jobb.

Det er ikke pittoresk. Det er ikke instagramvennlig. Ingen kommer hjem og forteller spennende historier om sin tid i Saitama. Men det gir kontekst. Når du står på Omiya Station morgen rush hour og ser tusenvis av mennesker i dresser og uniformer strømme mot Tokyo, forstår du noe om det japanske arbeidslivet og pendlerkulturen som ingen tempelbesøk lærer deg.

Når du spiser på en familie-restaurant fullpakket med lokale familier på søndag ettermiddag, ser du hvordan vanlige japanske familier tilbringer fritid. Når du går gjennom boligområder med identiske leilighetskomplekser, forstår du hvordan mesteparten av befolkningen faktisk bor, ikke i de sjarmerende machiya eller luksus-towers du ser i reiseguider.

Saitama lærer deg at Japan, som alle land, består stort sett av vanlige steder hvor vanlige folk lever vanlige liv. De spektakulære destinasjonene eksisterer, men de representerer unntaket, ikke normen. Saitama er normen. Og kanskje det er verdt å se, selv om det ikke er vakkert.