Taiyaki og dorayaki

Fiskeformede kaker og pannekaker med bonnepasta — japansk gatemat til dessert.

Den ene skal spises varm, den andre tåler å reise

Taiyaki og dorayaki er begge kaker av samme grunnidé: en pannekakerøre og en fylling av søt bønnepasta. Forskjellen er praktisk og avgjør når du kjøper dem. Taiyaki stekes i jern mens du står der og er best de første minuttene. Dorayaki er ferdigpakket, holder seg i dagevis og er den du kjøper med hjem.

Begge hører til wagashi, det tradisjonelle japanske søtsakskjøkkenet. Hvordan det er bygget opp, hva anko faktisk er, og hvorfor japanske søtsaker er mindre søte enn europeiske, står i japanske søtsaker og desserter — det gjentar vi ikke her. Denne artikkelen tar de to kakene: formene, variantene og hvor du kjøper dem.

Hvorfor er taiyaki formet som en fisk?

Fisken er en tai, havbrasme, og den er ikke tilfeldig valgt. Tai er lykkefisken i Japan: den serveres i bryllup og ved nyttår, og den henger sammen med ordet medetai, «gledelig». En kake formet som en tai var med andre ord en liten lykkeønskning man hadde råd til.

Formen knyttes til en bod i Tokyo rundt 1909, i strøket Azabu-Juban, som fortsatt selger taiyaki. Før den kom, ble den samme røren og fyllet stekt i runde former — og de rundene finnes fortsatt side om side med fisken.

Det er verdt å vite at den runde varianten skifter navn etter hvor du er. Den heter imagawayaki i Tokyo-området, obanyaki i Kansai og kaiten-yaki blant annet på Hokkaido. Det er samme kake. Spør du etter feil navn i feil landsdel, får du et blikk, og deretter kaken.

De to stekemetodene — og hvorfor det merkes

Taiyaki-selgere skiller mellom to måter å steke på, med et halvt spøkefullt fiskerivokabular.

Tennen-mono, «villfanget», betyr at hver kake stekes i sitt eget håndholdte jern, én om gangen, over åpen flamme. Skallet blir tynt og sprøtt helt ut i finnene, og produksjonen er treg. Det er derfor det står kø.

Yoshoku-mono, «oppdrettet», er den vanlige metoden: en stor plate med seks eller åtte fiskeformer som stekes samtidig. Kaken blir tykkere, mykere og mer brødaktig, og den lages raskt nok til et kjøpesenter.

Ingen av dem er feil. Men liker du sprø kant, ser du etter en bod der selgeren snur ett jern om gangen — det er den formen entusiaster leter etter.

Hva er inni?

Standardfyllet er anko, søt pasta av azuki-bønner, og de fleste boder har både den grovkornede og den silte varianten. Deretter kommer et utvalg som varierer mye:

I moderne bodkjeder finnes også taiyaki med croissantdeig, og en variant der kaken fylles med softis etter steking. Det siste er en sommervariant og hører sammen med resten av kakigori-sesongen.

Til alle disse hører grønn te, og særlig bitter matcha. Balansen mellom bittert og søtt er hele poenget med japanske søtsaker — se te i Japan.

Hodet eller halen?

Dette er et reelt japansk diskusjonstema, ikke en kuriositet vi har funnet på. Noen begynner på hodet fordi det er der det er mest fyll, andre på halen for å spare det beste til slutt. På rimelige kaker er halen ofte bare deig, og et kvalitetstegn er at fyllet går helt ut i halefinnen.

Ett praktisk poeng er viktigere enn valget: ikke spis mens du går. Å gå og spise regnes som uhøflig mange steder i Japan, og på travle handlegater står det uttrykkelige skilt om det. Spis ved boden, der det som regel står en søppelbøtte — se ikke gjør dette i Japan.

Dorayaki — kaken som tåler en togtur

Dorayaki er to små, myke pannekaker lagt mot hverandre med anko imellom. Røren inneholder honning eller mirin, som gjør at kakene holder seg fuktige i flere dager. Navnet knyttes til dora, den japanske gongongen, som formen ligner.

Den moderne runde formen med to like kaker knyttes til en søtsakforretning i Ueno i årene rundt første verdenskrig. Tidligere ble den brettet som en pose.

For mange norske lesere er dorayaki gjenkjennelig fra ett sted: det er kaken robotkatten Doraemon er besatt av. Det gjør den til en av de få japanske søtsakene et norsk barn kan ha et forhold til før det lander — se anime og manga.

En dorayaki er også en av de få japanske søtsakene som tåler en varm dag i sekken. Den knuses ikke, den smelter ikke, og den er individuelt pakket — noe som gjør den til et opplagt valg å ha med på en lang togetappe.

Variantene er færre enn for taiyaki, men verdt å kjenne. Nama-dorayaki har pisket krem i tillegg til bønnepastaen og må kjøles. Matcha-varianten er vanlig i Uji, der teen dyrkes. Kastanje (kuri) er en høstvariant.

Hvor kjøper du dem?

Taiyaki finnes på tempelgater og i handlegater, på festivaler og i kjøpesentrenes matavdelinger. Tempelgaten i Asakusa er et opplagt sted — se Senso-ji og Asakusa og Asakusa — og de fleste større festivaler har egne boder, som beskrevet i matsuri — Japans festivaler.

Dorayaki kjøper du i en wagashi-butikk, i varehusenes matkjellere eller i en konbini. Matkjellerne har det bredeste utvalget og de fineste eskene — se matmarkeder og matkjellere.

Skal du ha med noe hjem, er dorayaki et av de mest praktiske valgene: den er lett, den knuses ikke, og den er billig nok til å kjøpe mange av. Reglene for hva man gir til hvem står i omiyage — japanske gaveskikker, og shopping i Japan dekker resten.

Hva koster de?

Begge er blant de billigste tingene du kan kjøpe i Japan, og prisen har vært bemerkelsesverdig stabil over tid.

Mange boder tar bare kontant. Det er den vanligste grunnen til at folk går skuffet videre, og en god påminnelse om å ha noen mynter i lomma.

Taiyaki har dessuten en tydelig sesong. Boden er en vinterting: den lukter fra langt hold i kaldt vær, og flere utsalg har kortere åpningstid eller stenger helt i sommervarmen. Om sommeren erstattes den ofte av den kalde varianten med softis. Dorayaki selges derimot hele året, og i konbini finnes den i hyllen ved siden av brød og risboller — også i en frossen variant du kan ta med og tine.

Kan du spise dem med kostholdskrav?

Deigen i begge er hvetebasert, så ingen av dem er glutenfrie. Det gjelder også imagawayaki og de fleste andre kaker i denne familien. Alternativer laget på risbaserte deiger finnes — de hører til mochi og daifuku, som er den risbaserte grenen av det samme søtsakskjøkkenet. Praktiske råd står i glutenfritt i Japan og på Cøliaki.com.

Vegetarisk er stort sett uproblematisk, siden fyllet er bønner og sukker, men egg og melk inngår i røren, så veganere må lese innholdslisten. Merkingen er strengere enn mange tror: ni råvarer er obligatorisk merket i Japan, og cashewnøtt kom inn på listen i april 2026.

Bakverk med vestlig utgangspunkt — melonpan, kremboller og de japanske brødene — er en helt annen tradisjon, og den er dekket i japansk bakverk og brød. Oversikten over hele kjøkkenet står i japansk mat — oversikten.

Publisert 30. juli 2026 · sist oppdatert 30. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.