Hokkaidos største onsenby, med det dampende Helvetesdalen rett bak sentrum.
Hokkaidos største badeby
Noboribetsu ligger sørvest på Hokkaido, i en trang dal like innenfor Stillehavskysten, og er øyas mest kjente onsen-sted. Selve badebyen er liten — én hovedgate opp gjennom dalen, med store hotellanlegg på begge sider — men vannmengden og bredden i vanntyper er blant de største i Japan.
Rett bak byen ligger Jigokudani, «helvetesdalen»: en kratergryte i gulgrått og oker, uten vegetasjon, med damp som velter opp av sprekker i bakken og lukt av svovel over hele området. Det er et av de få stedene i Japan der du ser hvor vannet i badene faktisk kommer fra, og hvor voldsomt det kommer.
Noboribetsu passer for deg som skal til Hokkaido uansett og vil ha en badenatt med noe å se på, og for den som er interessert i vulkanisme. Det passer dårligere for den som leter etter en pittoresk trehusbadeby — arkitekturen her er stort sett store betonghoteller fra sekstitallet og fremover. Badeskikkene er forklart i onsen-guiden vår.
Slik kommer du deg dit
Fra Sapporo tar ekspresstoget rundt 70 minutter til Noboribetsu stasjon, som ligger nede ved kysten. Derfra går det buss opp til badebyen på et kvarter. Bussen korresponderer stort sett med togene, men ikke alltid — sjekk avgangen på skiltet i stasjonshallen før du går ut.
Fra New Chitose lufthavn, som er Hokkaidos hovedflyplass, tar toget rundt en time med bytte i Minami-Chitose. Det går også direktebuss fra flyplassen til badebyen på i overkant av en time, uten bytter. Bussen er ofte den enkleste løsningen hvis du kommer rett fra fly med bagasje, og hvordan innenriksflyene fungerer, står i innenriksfly i Japan.
Togstrekningene dekkes av Japan Rail Pass og av JR Hokkaido Rail Pass, som ofte er et bedre kjøp hvis du bare skal være på øya — se regionale JR-pass. Bussen fra flyplassen er ikke inkludert. Forbindelser og rutetider kan du slå opp hos søsternettstedet vårt Viamo.net, som er engelskspråklig.
I selve badebyen trenger du ikke transport. Alt ligger langs den ene gaten, og til Jigokudani går du på fem–ti minutter fra midten av byen.
Hva du bør se og gjøre
Jigokudani er hovedattraksjonen, og den er gratis. Fra parkeringsplassen øverst i byen går det anlagte gangveier og trapper ut i dalen, med utsiktsplattformer over de mest aktive dampventilene. Rundturen kan gjøres på tjue minutter eller strekkes til halvannen time hvis du følger stiene videre innover.
Oyunuma er en dampende innsjø lenger inne i dalen, med en overflate som ser ut som grå leire i bevegelse. Vannet er sterkt svovelholdig og varmt langt ned i dypet. Du kan ikke bade i den.
Oyunuma-gawa er derimot elven som renner ut fra sjøen, og et stykke nedstrøms er den kjølnet nok til at det er anlagt et naturlig fotbad langs bredden. Du setter deg på en trestokk, tar av sko og sokker og lar føttene stå i elven. Det er gratis, det ligger i skogen, og det er noe av det beste i hele Noboribetsu. Ta med et lite håndkle.
Badene er det egentlige poenget. Noboribetsu markedsfører seg på at området har flere ulike vanntyper — svovel, jern, alun, saltvann og enkle kilder — og de store hotellene har badeavdelinger med et titalls forskjellige kar, der hvert kar har sin vanntype. Det største av dem, Dai-ichi Takimotokan, tar imot dagsgjester og er verdt et besøk selv om du bor et annet sted.
Demonene er byens visuelle signatur. Fordi dalen heter helvetesdalen, er hele stedet dekorert med oni — japanske demoner — i alle størrelser, fra små statuer langs gaten til en stor Enma-figur i et skrin midt i sentrum som beveger seg og skifter uttrykk til faste tider. Det er en smakssak, og det er utvilsomt en av grunnene til at byen fungerer godt med barn.
Utenfor selve badebyen finnes en bjørnepark på fjellet over, nådd med taubane. Anlegget holder brunbjørn i innhegninger, og standarden er den samme som i eldre japanske dyreparker. Vi omtaler ikke dyrehold ukritisk, og oppfordrer deg til å se på forholdene selv før du kjøper billett.
Hvor du bør bo
Noboribetsu er en hotellby. Utvalget domineres av store anlegg med flere hundre rom, buffet i spisesalen og store badeavdelinger, og de er bygget for japansk gruppe- og familieturisme. Kvaliteten er jevnt god, men det er få små, intime ryokan her sammenlignet med badebyene på Honshu.
Rommene selges normalt per person med middag og frokost inkludert. Skillet mellom prisnivåene går på rommets type — vestlig seng eller tatami, utsikt mot dalen eller mot parkeringsplassen — og på hvilken middagsmeny du velger. Hva du kan vente deg av et japansk vertshus, står i artikkelen om ryokan.
Vil du bo billigere, finnes noen få gjestehus og vandrerhjem i byen, og forretningshoteller nede ved stasjonen og i Noboribetsu by. Da mister du imidlertid kveldsbadingen, som er hovedgrunnen til å være her.
En kommunal badeskatt kommer i tillegg ved innsjekk, som hovedregel 150 yen per voksen per natt. Den er sjelden med i nettprisen. Alle avgiftene er samlet i artikkelen om turistskatt og overnattingsskatt.
Mat og lokal spesialitet
Hokkaido er Japans matkammer, og det merkes. Middagen på hotellene bygger på lokal sjømat — krabbe, kamskjell, blekksprut, laks og rogn — sammen med melkeprodukter og poteter fra øya. Kvaliteten på råvarene er gjennomgående høyere enn prisen skulle tilsi.
Lokalt er Enma-ramen, en sterk misoramen oppkalt etter dommeren i den buddhistiske underverdenen, byens egen rett. Du velger styrkegrad, og de høyeste nivåene er ment som en spøk mer enn som mat.
Shiraoi-biff kommer fra nabokommunen og er Hokkaidos mest kjente storfekjøtt. Ellers er onsen tamago — egg kokt langsomt i kildevann — standard i frokosten, og dampede boller selges langs gaten.
Restaurantene i badebyen stenger tidlig, siden nesten alle gjester spiser på hotellet. Skal du spise ute, gjør det før klokken 20.
Når på året
Vinteren er den beste tiden, og det er ikke i tvil. Hokkaido får store snømengder, og kombinasjonen utendørsbad, snø og damp fra Jigokudani er hele grunnen til at folk kommer hit. Byen har lysinstallasjoner langs stien til dalen gjennom vintersesongen. Se Japan om vinteren for hvordan dette kan settes sammen med resten av reisen.
Våren kommer sent. Kirsebærblomstringen på Hokkaido er normalt i månedsskiftet april–mai, flere uker etter Tokyo, og snø kan ligge til langt ut i april.
Sommeren er Hokkaidos store fordel: mens resten av Japan ligger på 30 grader med kvelende fuktighet, er øya tørr og behagelig. Juni og juli er da også høysesong for innenlandsk turisme hit.
Høsten gir løvfarger tidlig — september i fjellet, oktober i dalen — og et klart, kjølig vær. Det er en undervurdert tid å reise.
Verdt å vite
Svovellukten er sterk og henger i klær og hår. Er du følsom for lukt, blir Jigokudani mye. Den er svakere nede ved stasjonen enn oppe i badebyen.
Vannet i flere av badene er sterkt svovelholdig. Sølvsmykker blir svarte, og lyse tekstiler kan misfarges — ta av ringer og kjeder, og la de fineste klærne ligge på rommet.
Jigokudani er et aktivt geotermisk område. Hold deg på de anlagte stiene, ikke bare fordi det er skiltet, men fordi skorpen flere steder er tynn og vannet under er kokende. Dalen ligger i Shikotsu-Toya nasjonalpark, og forvaltningen kan stenge deler av stinettet på kort varsel — se Japans nasjonalparker for hvordan systemet fungerer.
Tatoveringsreglene varierer. De store hotellene har som regel formelt forbud i fellesbadene, mens rom med eget bad er den vanlige løsningen. Alternativene står i onsen med tatovering.
Mange småsteder tar bare kontant, og minibankdekningen er tynnere enn i storbyene. Ta ut det du trenger før du forlater Sapporo eller flyplassen — hvordan du skaffer yen uten å tape unødig på gebyrer, står forklart hos søstersiden vår Penger.org.
Noboribetsu kombineres naturlig med Toya-sjøen vestover, med det nasjonale Ainu-museet Upopoy i nabokommunen Shiraoi, og med Hakodate lenger sør. En full rute over øya finner du i rundreisen i Hokkaido. Vil du sammenligne med Japans andre store dampende badeby, er Beppu på Kyushu det nærmeste motstykket — større, varmere og med flere helveter.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.