Pagoden og Japans høyeste foss i samme bilde — slik kommer du dit, og hva du ser.
Bildet du har sett — og hva det egentlig viser
Motivet er blant de mest gjengitte i japansk reisefotografi: en rødlakkert pagode i tre etasjer, og bak den et loddrett hvitt fossefall i fjellsiden. De to bygningsdelene hører strengt tatt til hver sin religion, og det er hele poenget med stedet.
Pagoden tilhører buddhisttempelet Seiganto-ji. Fossen, Nachi no Otaki, er selve guddommen i shinto-helligdommen Hirou Jinja like nedenfor. Og oppe på ryggen ligger Kumano Nachi Taisha, en av de tre store Kumano-helligdommene. Alt dette ligger innenfor noen hundre meter, side om side, uten skille — et av de tydeligste eksemplene på hvordan shinto og buddhisme vokste sammen i Japan før staten skilte dem i 1868.
Fossen som er guddommen
Nachi no Otaki faller om lag 133 meter i ett sprang. Det er ikke Japans høyeste foss målt i totalt fall — flere har lengre fall fordelt over trinn — men det er det høyeste enkeltfallet, og det er nok til at man hører den lenge før man ser den.
Det religiøse forholdet er verdt å forstå riktig. Fossen er ikke en severdighet ved en helligdom; den er helligdommens gjenstand for dyrkelse. Hirou Jinja ved foten har ingen hovedbygning med en statue eller et speil inne, fordi objektet står rett foran deg. Dette er en eldre form for shinto enn den man ser i byhelligdommene, og den forklarer hvorfor Kumano ble et pilegrimsmål i utgangspunktet.
Fra plattformen ved foten kommer du nærmere enn fra hovedutsikten, og du kjenner sprøyten. Der finnes også en kilde der man drikker vann fra fossen av en øse. Adgangen til plattformen koster en mindre avgift som betales på stedet.
De tre delene av besøket
| Sted | Hva det er | Tid |
|---|---|---|
| Kumano Nachi Taisha | Shinto-helligdom øverst, en av Kumano Sanzan | 30–40 min |
| Seiganto-ji | Buddhisttempel vegg i vegg, med den tre etasjers pagoden | 30 min |
| Nachi no Otaki og Hirou Jinja | Fossen, utsiktsplattform ved foten | 30–45 min |
Helligdommen ligger øverst, og opp dit går det trapper — mange av dem. Fra bussholdeplassen på Nachisan er stigningen kort, men bratt. Kommer du nedenfra, blir det atskillig mer.
Seiganto-ji er første tempel på Saigoku-pilegrimsruten til de 33 Kannon-templene i Vest-Japan, som er langt eldre enn den mer kjente ruten rundt Shikokus 88 templer. Pagoden du ser på bildene, er en gjenoppbygging fra 1970-tallet; den kan bestiges mot en liten avgift, og fra øverste etasje ser du fossen rett fram. Hvordan du oppfører deg det ene og det andre stedet — bukk, klapp, røkelse — står i tempel eller helligdom. Goshuin fås både i helligdommen og i tempelet; se slik samler du goshuin.
Daimonzaka — den korte gamle veien
Den brolagte stien Daimonzaka er den delen av Kumano Kodo som flest går, og den eneste de fleste rekker. Den er omtrent 600 meter lang, går bratt oppover gjennom en allé av flere hundre år gamle sedertrær, og tar tjue til tretti minutter.
Det er en trapp av ujevn stein, ofte våt og glatt. Har du dårlige knær eller feil sko, merker du det. Til gjengjeld er dette den beste enkeltopplevelsen på Nachi: skogen er tett, lyset er grønt, og du går der pilegrimene gikk. Ved foten leies det ut kostymer i Heian-stil for den som vil gå kledd som en pilegrim fra 1100-tallet.
Bussen stopper både ved Daimonzaka-nedgangen og oppe ved Nachisan. Vanlig framgangsmåte er å gå av nede, gå opp, og ta bussen tilbake. Hvordan japanske lokalbusser betales, står i buss i japanske byer.
For den som kommer gående
Nachi er endepunktet for den harde etappen Ogumotori-goe fra Koguchi — fjorten kilometer og sju til åtte timer over passet, den tyngste delen av hele Nakahechi-ruten. Etappeinndelingen, overnattingen og logistikken for hele vandringen er behandlet i Kumano Kodo, og hvordan japansk stivandring skiller seg fra den norske, i vandring i Japan.
Kommer du gående, ankommer du ovenfra og møter helligdommen før fossen. Det er den opprinnelige rekkefølgen, og den fungerer bedre dramaturgisk enn å komme med buss.
Praktisk: slik kommer du dit
Nærmeste stasjon er Kii-Katsuura på JRs Kisei-linje, som betjenes av limited express Kuroshio fra Osaka vestfra og Nanki fra Nagoya i øst. Reisetiden er lang uansett retning — regn fire timer fra Osaka og noe mer fra Nagoya. Strekningen er JR og dekkes av Japan Rail Pass.
Fra Kii-Katsuura går buss opp til Nachisan på en snau halvtime. Frekvensen er lav utenom morgen og tidlig ettermiddag, og en tapt buss betyr som regel over en time. Last ned rutetabellen før du forlater dekningsområdet.
Ta med kontanter. De små avgiftene ved plattformen, pagoden og skattkammeret betales gjerne kontant, og minibanker er det få av i området — se penger og betaling i Japan. Skal du regne om beløp, bruker nettstedet kursen 100 ¥ = 5,85 kr (27. juli 2026), og yen-kalkulatoren gjør resten.
Ildfestivalen i juli
Nachi no Ogi Matsuri, ildfestivalen, holdes hver 14. juli. Tolv høye vifteformede bærbare helligdommer føres ned mot fossen og møtes av like mange enorme fakler som bæres opp av menn i hvitt. Det er en av Japans mest visuelt slående festivaler, og den er en renselsesrite, ikke et opptog.
Regn med at det er fullt, at bussene er overbelastet og at overnatting i Kii-Katsuura må bestilles svært tidlig. Kalenderen over resten av festivalåret står i matsuri — Japans festivaler.
Når på året, og hva som kan stenge
April–mai og oktober–november er de beste periodene. Juni er regntid, juli og august er kvelende fuktige i skogen, og september er høysesong for tyfoner — se tyfonsesongen i Japan og når bør du reise til Japan.
Kii-halvøya er blant landets mest nedbørrike områder, og etter kraftig nedbør stenges både stier og veier. Det gjelder også Daimonzaka og adkomsten til fossefoten. Sjekk status før du legger dagen — og ha en variant der du tar buss hele veien opp.
Vannføringen varierer sterkt. Etter regn er fossen bred og larmende; i tørre uker om vinteren er den betydelig tynnere enn på bildene.
Hvor du bør bo, og hva du kan kombinere det med
Kii-Katsuura er en fiskerihavn med varme kilder, kjent for tunfiskauksjonen tidlig om morgenen, som kan sees fra en galleri. Flere av hotellene har bad med utsikt over bukta, og et av dem ligger på en halvøy som bare nås med båt. Reglene for bading står i onsen-guiden.
Videre nordover ligger Shingu med Kumano Hayatama Taisha, den tredje av de tre store helligdommene, og innover i dalen ligger Hongu med badene i Yunomine. Vil du binde Kumano sammen med de andre religiøse tyngdepunktene i landsdelen, hører Koyasan og Ise Jingu med i samme reise — den gamle Iseji-ruten går langs kysten mellom Ise og Kumano.
Dette er ikke et sted for en kort Japan-reise. Fra Tokyo eller Kyoto koster Nachi minst to reisedager, og det gir bare mening i en rute på tre uker eller i en tur der Kii-halvøya er hovedformålet.
Er det verdt turen?
Hvis du er i Kumano allerede: ja, uten forbehold. Kombinasjonen av foss, pagode og gammel skog finnes ikke maken til i Japan, og den halve timen opp Daimonzaka er verdt reisen alene.
Hvis du vurderer en dagstur langveisfra for å ta bildet: nei. Motivet er tatt fra en avsats som ofte har kø, og du bruker mer tid på tog og buss enn på stedet. Vil du ha en helligdom med spektakulær beliggenhet uten den avstanden, er Miyajima det opplagte alternativet. Byggeskikken du ser her — ubehandlet tre, sedertak, rødlakk — er for øvrig gjennomgått i japansk arkitektur.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.