Shikokus 88 templer

Pilegrimsruta rundt Shikoku: hva den er, og hvordan du gjør en del av den.

Hva ohenro er

Ohenro er pilegrimsruten rundt Shikoku, en runde innom 88 templer knyttet til munken Kukai — bedre kjent som Kobo Daishi — som grunnla Shingon-buddhismen på 800-tallet. Hele runden er om lag 1 200 kilometer og tar seks til åtte uker til fots.

De aller fleste går ikke hele. De tar én etappe, én prefektur eller én dag, og det er en fullt anerkjent måte å gjøre det på. Ruten har vært brukt slik i århundrer, og det finnes ingen som kontrollerer at du har gjort alt i riktig rekkefølge.

Hvorfor 88, og hvorfor Shikoku

Kukai ble født i Sanuki på det som i dag er Kagawa, og øya er full av steder knyttet til ham. Tempel 75, Zentsu-ji, står der barndomshjemmet skal ha ligget. Selve tallet 88 har ingen sikker forklaring; det knyttes gjerne til antall onde lyster i buddhistisk tenkning, men det er en etterrasjonalisering. Ruten slik vi kjenner den, ble systematisert i Edo-tiden, da guidebøker og fastlagt nummerering gjorde den tilgjengelig for vanlige folk.

De fire prefekturene på øya tolkes tradisjonelt som fire stadier:

Kochi-etappen er den lengste og mest øde, med store avstander mellom templene langs Stillehavskysten. Kagawa er den tetteste og enkleste. Bakgrunnen for retningen buddhisme dette hører til, står i buddhisme i Japan.

Mange avslutter med å gå tilbake til tempel 1 for å lukke sirkelen, og deretter til Koyasan for å avlegge rapport ved Kukais mausoleum. Det er ikke et krav, men det er den tradisjonelle avslutningen.

Slik gjør du en etappe uten å bruke to måneder

Templene 1–10 i Tokushima er den klassiske smakebiten: rundt 40 kilometer på flat mark langs Yoshino-elven, med togstasjoner i nærheten hele veien. To dager i rolig tempo, eller én lang dag for den spreke. Templene ligger tett, du kommer deg lett tilbake til utgangspunktet, og du får hele ritualet uten fjellet.

Templene 1–5 gjøres på en formiddag og er nok til at du forstår hva det handler om.

Templene 71–88 i Kagawa er den andre gode kortvarianten. Avstandene er korte, terrenget lett, og du avslutter der runden avsluttes.

Vil du ha bare ett tempel, er Zentsu-ji (75) det mest meningsbærende, og Yashima-ji (84) det med best utsikt over Takamatsu og innlandshavet.

Busselskaper på Shikoku selger organiserte rundturer med en erfaren pilegrimsleder som viser ritualene. De går på japansk, men de løser all logistikk, og de er den vanligste måten japanere selv gjør ruten på i dag.

De harde templene

Seks til åtte av templene ligger på fjelltopper og kalles i pilegrimsspråket «henro korogashi» — der pilegrimen ramler. De tyngste er:

• Tempel 12, Shosan-ji. Om lag tolv kilometer bratt sti opp fra tempel 11. Dette er den etappen som knekker folk på dag to.
• Tempel 20 og 21, Kakurin-ji og Tairyu-ji. Begge på fjell, med lang stigning mellom seg.
• Tempel 27, Konomine-ji. Bratt oppstigning fra kysten i Kochi.
• Tempel 60, Yokomine-ji. Høyt, avsides og med veiadkomst som stenges om vinteren.
• Tempel 66, Unpen-ji. Rutens høyeste, i om lag 900 meters høyde, med taubane for den som ikke vil gå.

Den underkommuniserte faren på ohenro er ikke fjellet, men veien. Store deler av traseen følger riksveier med tunneler og uten fortau. Bruk refleksvest, ha lys i tunnelene og gå mot trafikken der det er mulig. Om sommeren er heteslag den vanligste grunnen til at folk avbryter — se varme og hetebølge i Japan og kontroller at reiseforsikringen dekker langturer til fots.

Utstyret — og hvor mye av det du trenger

Den hvite vesten (hakui), sivhatten, staven og stolaen selges ved tempel 1 og på flere av de andre. Ingenting av det er påbudt. Men den hvite vesten har en praktisk funksjon: den gjør deg synlig som pilegrim, og det er den som utløser hjelpsomheten du møter underveis.

Staven regnes som Kukai selv. Derfor vaskes den før du selv går inn i badet på kvelden, den settes ikke på gulvet, og den tas ikke med på broer — tradisjonen sier at Kukai en gang sov under en bro, og du skal ikke vekke ham. På hatt og stav står «dogyo ninin»: to som går sammen.

Ellers pakker du som til en lang vandretur i fuktig klima: lette klær som tørker, godt innegått fottøy, regntøy, og så lite som mulig. Se pakkeliste til Japan. Hvordan japansk vandring skiller seg fra norsk, står i vandring i Japan.

Ritualet ved hvert tempel

Rekkefølgen er den samme overalt, og den tar fem til ti minutter:

1. Bukk ved porten før du går inn.
2. Rens hender og munn ved vannkaret.
3. Ring i bjelleklokken — ved ankomst, aldri når du går.
4. Tenn lys og røkelse, og legg navneseddelen din i kassen.
5. Les eller les stille Hjertesutraen ved hovedhallen, og deretter ved Daishi-hallen.
6. Gå til stempelkontoret og få stempelet.

Stempelkontorene har åpent fra klokka 7 til 17, hver dag, hele året. Det er den enkeltopplysningen som mest styrer dagsplanen din: du må rekke fram i tide, og et tempel du kommer til klokka fem over fem, må du komme tilbake til. Stempelavgiften ble hevet i 2024 — kontroller gjeldende sats hos tempelforbundet. Systemet med stempelbøker ellers i Japan er forklart i slik samler du goshuin, men merk at pilegrimsboken (nokyocho) er noe annet enn en vanlig goshuincho.

Hvordan du oppfører deg på tempelområdet ellers, står i tempel eller helligdom og japansk etikette.

Osettai — gaven du ikke kan si nei til

Underveis vil folk gi deg ting. En flaske vann, en mandarin, et par hundre yen, av og til skyss. Dette heter osettai, og det er ikke veldedighet — giveren gir for å få del i pilegrimsferden gjennom deg.

Derfor er hovedregelen at du ikke avslår. Du takker, og du gir en av navneseddelene dine tilbake. Å si nei oppfattes som å nekte noen en religiøs fortjeneste. Det er en av de mest særegne sidene ved ruten, og den er grunnen til at mange beskriver Shikoku som det vennligste stedet i Japan.

Overnatting, penger og logistikk

Du bor i minshuku og små vertshus i landsbyene, i shukubo på noen av templene, og i vandrerhjem i byene. Flere steder finnes enkle pilegrimshytter langs veien, og enkelte lokale tilbyr gratis losji. Bestill dagen før — mange steder tar ikke bookinger langt fram i tid, men de blir fulle i høysesong. Se overnatting i Japan.

Ta med kontanter. Minibanker er få utenfor byene, og verken templer, stempelkontor eller de fleste minshuku tar kort — se penger og betaling i Japan. Etter en dagsetappe er et lokalt bad den vanlige belønningen; reglene står i onsen-guiden.

Til Shikoku kommer du med tog over broene fra Okayama, med fly til Matsuyama eller Takamatsu, med nattbuss fra Kansai, eller — mest stilig — på sykkel over Shimanami Kaido. JR-strekningene dekkes av Japan Rail Pass, men lokalbussene på øya gjør det ikke.

Passer det for deg?

Går du hele runden, er dette et av de tyngste turprosjektene i Japan, både fysisk og mentalt. Det er mye asfalt, mye alenetid og et ritual du forventes å utføre 88 ganger. De som gjennomfører, gjør det som regel av en grunn som ikke er turistisk.

Tar du en etappe, er det derimot en av de mest tilgjengelige og minst overfylte opplevelsene i landet. To dager i Tokushima gir deg templer uten kø, en øy uten turistbusser og en side ved Japan de fleste aldri ser. Legg det gjerne inn i en rundreise på Shikoku, eventuelt sammen med Kotohira-gu og festivalen Awa Odori i august.

Vurderer du dette opp mot Kumano Kodo, er forskjellen enkel: Kumano er kortere, vakrere og vanskeligere å booke. Ohenro er lengre, mer hverdagslig og langt lettere å ta en bit av på kort varsel. Hva et opphold på Shikoku koster, kan du sette opp i reisebudsjettverktøyet.

Publisert 30. juli 2026 · sist oppdatert 30. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.