Museer, sverdkurs og ninjahus — hva som er seriøst og hva som er show.
Skillet du bør gjøre først
Tilbudet deler seg i to, og de har lite med hverandre å gjøre. På den ene siden ligger museer, sverdsamlinger, bevarte krigerkvarterer og dojoer som underviser i japanske kampkunster. På den andre siden ligger temaparker, kostymestudioer, ninjarestauranter og sverdshow — laget for underholdning, ofte godt laget, men uten historisk ambisjon.
Begge deler kan være verdt pengene. Problemet oppstår når det andre markedsføres som det første, og det skjer ofte. Historikken bak — hvem samuraiene faktisk var, og hva som er myte rundt ninjaene — står i samuraiene og ninja — myte og virkelighet. Denne artikkelen handler om hva du kan gjøre, og hva du får.
De seriøse stedene
Sverdmuseer. Japans nasjonale sverdmuseum ligger i Ryogoku i Tokyo og viser blad som kunstgjenstander, med vekt på smiteknikk, signaturer og herdelinjer framfor krigshistorie. Sverdlandsbyen Osafune i Okayama prefektur er det andre tunge stedet, med aktivt smieverksted og oppvisninger i smiing og polering på faste dager i måneden. Håndverket ellers er behandlet i japansk håndverk, og de samme stålteknikkene i japanske kniver og kjøkkenutstyr.
Nasjonalmuseet i Tokyo har en fast avdeling for våpen og rustning, og er stedet å begynne hvis du bare skal ett sted — se Tokyo nasjonalmuseum.
Bevarte krigerkvarterer. Nagamachi i Kanazawa, samuraikvarteret i Kakunodate og bygatene i Hagi er de tre mest komplette. Her går du i gatene slik de lå, med jordvegger, portrom og hager. Merk at et samuraihus sjelden er praktfullt — de fleste i klassen var lavtlønnede tjenestemenn.
Slottene. Himeji er det mest komplette forsvarsanlegget som står, og skillet mellom originaler og betongrekonstruksjoner fra 1950- og 60-tallet er forklart i slott i Japan. Flere slott har museer med rustninger i tårnet.
Ninjamuseene i Iga og Koka. Disse ligger i en mellomkategori. Bygningene er ekte bondehus med skjulte rom og feller, utstillingene har reelt kildegrunnlag, og et universitetsmiljø i Mie forsker på temaet. Samtidig er formidlingen rettet mot barnefamilier, med kasteøvelser og oppvisning. Det er ærlig nok, så lenge du vet det.
Kampkunst du kan prøve selv
Flere dojoer i Tokyo og Kyoto tar imot besøkende på korte innføringskurs, som regel på halvannen til to timer:
| Form | Hva du gjør | Merk |
|---|---|---|
| Iaido | Trekker og fører sverdet i faste former, som regel med sløvt øvingssverd | Rolig, teknisk, lite fysisk |
| Kenjutsu og kendo | Grunnstillinger og slag, kendo med bambussverd og rustning | Fysisk krevende |
| Tameshigiri | Skjærer sammenrullede, våte tatamimatter med skarpt blad | Aldersgrense, streng instruksjon |
| Kyudo | Japansk bueskyting, mest form og pust | Krever tålmodighet |
Det som skiller et reelt kurs fra en attraksjon, er hvem som underviser. En dojo med egne medlemmer, faste treningstider og en lærer med grad er noe annet enn et studio som kun tar imot turister. Begge finnes, og prisene er ikke veldig forskjellige.
Tameshigiri er den mest etterspurte av dem, fordi det er det eneste stedet du får bruke et skarpt sverd. Regn med grundig sikkerhetsgjennomgang, aldersgrense og at du bare får noen få kutt. Det er ikke en teknikkopplæring, det er en demonstrasjon av hvor vanskelig det er.
Temaparkene og showene
Disse er tydelig underholdning, og de er ofte gode på sitt felt:
- Toei-filmbyen i Kyoto er en fungerende innspillingskulisse for japanske historiske serier, med gatebilder fra Edo, sverdshow og kostymeutleie. Filmsjangeren det handler om, er behandlet i japansk film.
- Edo Wonderland i Nikko er en rekonstruert Edo-by med skuespillere, ninjahus, kastestjerner og teater. Innrettet mot barn og godt gjennomført.
- Date Jidaimura i Noboribetsu er den samme formelen på Hokkaido.
- Ninjarestauranter i Tokyo og Kyoto serverer mat i kulisser med skjulte dører og tryllekunster ved bordet. Det er middagsteater, og bør vurderes som det.
- Kostymefotografering. Rustning eller ninjadrakt i studio, med bilder. Det er samme bransje som kimonoutleie, men uten den kulturelle forankringen.
Ingenting av dette er problematisk. Men den svarte ninjadrakten kommer fra teaterscenen på 1700-tallet, ikke fra virkeligheten, og et show som bygger på den, forteller deg noe om japansk populærkultur — ikke om japansk historie.
Slik gjenkjenner du hva du bestiller
Fire spørsmål avgjør det meste:
- Finnes det en samling? Museer har gjenstander med opphav og datering. Attraksjoner har rekvisitter.
- Hvem driver stedet? Prefektur, kommune, stiftelse eller tempel peker mot museum. Et aksjeselskap med flere avdelinger i turistområder peker mot underholdning.
- Er den svarte drakten sentral i markedsføringen? Da er det show.
- Selges det som «experience» med tidsluker hver time? Museer har åpningstider. Opplevelser har avganger.
Et femte tegn: seriøse steder er ærlige om usikkerhet. Et museum som skriver at kildegrunnlaget er tynt, er mer å stole på enn et som forteller en sammenhengende historie uten forbehold.
Hvis du vurderer å kjøpe et sverd
Dette er den delen som kan gå galt, og den er verdt et eget avsnitt.
Ekte japanske blad er lovlig eiendom i Japan, men de er registrert. Hvert sverd følges av et registreringsbevis utstedt av kulturmyndighetene, og skal et sverd ut av landet, kreves det utførselstillatelse. En seriøs forhandler ordner papirene og forklarer prosessen; en som ikke nevner dem, bør du gå fra.
I tillegg kommer norske regler. Innførsel av blankvåpen til Norge er ikke fritt, og hva som regnes som samlerobjekt eller våpen avgjøres her hjemme, ikke i Japan. Avklar med norsk toll og politi før du kjøper, ikke etterpå. Generelt om innførsel står i tollregler for Japan, og om forsendelse i sende pakker hjem fra Japan.
Vil du ha noe skarpt med hjem uten den prosessen, er en japansk kjøkkenkniv det opplagte svaret.
Med barn, og uten
Temaparkene er laget for barn og fungerer godt for dem: kastestjerner i tre, hinderløyper, skuespillere som slåss. Ninjamuseene i Iga og Koka er i samme kategori. Se Japan med barn for hva som ellers holder på oppmerksomheten.
Reiser du uten barn og er interessert i perioden, gir museene og krigerkvarterene mer. Da er den beste dagen som regel en kombinasjon: et slott om formiddagen, et bevart kvarter etter lunsj, og eventuelt et innføringskurs på ettermiddagen. Bakgrunnen du bør ha lest på forhånd, står i Japans historie på ti minutter.
Vil du se hvordan kriger og helt framstilles på scenen framfor i museet, er kabuki den opprinnelige kilden til svært mange av bildene vi har av samuraien i dag.
Bør du booke på forhånd?
Museene, ja i høysesong, men de tar som regel imot uten. Kursene og showene må bookes — antallet plasser er lite, og de går på faste tidspunkter. Se må du booke alt på forhånd i Japan.
Ligger stedet utenfor hovedrutene — Iga og Koka gjør det, og det samme gjør Osafune — bør du regne et halvt døgn og sjekke togforbindelsene før du forplikter deg. Iga ligger mellom Nara og Nagoya og krever overgang til lokalbane.
En siste vurdering før du bestemmer deg: mye av det som selges som samurai- og ninjaopplevelser, er bygget på bilder som er yngre enn de gir inntrykk av. Bushido slik begrepet brukes i dag, ble formulert på 1900-tallet, og ninjaen i svart drakt kommer fra scenen. Det gjør ikke opplevelsene mindre morsomme, men det bør avgjøre hvor mye av reisebudsjettet og hvor mange av dagene du setter av til dem. Ett godt museum og ett godt bevart kvarter gir mer enn tre attraksjoner.
Og vil du ha en opplevelse i Japan der du sitter stille og ser noen arbeide på ordentlig, uten tilrettelegging: sumo-morgentrening er det beste eksemplet som fortsatt er mulig å få til.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.