Samuraikvarteret i Akita, og kirsebærtrærne langs Hinokinai-elva.
Hva er Kakunodate?
Kakunodate er en liten by i Akita prefektur med et bevart samuraikvarter og noen av Tohokus mest kjente kirsebærtrær. Byen ble anlagt i 1620 med en klar todeling: et øvre kvarter for krigerklassen og et nedre for kjøpmennene. Den øvre delen står fortsatt, med mørke portmurer, hekker og hengende kirsebærtrær over gaten.
Byen kalles ofte «Michinokus lille Kyoto». Det er en overdrivelse — Kakunodate har verken templer eller bystruktur som ligner — men den bevarte gaten er ekte, og den er kort nok til at du rekker over den på en formiddag.
Slik kommer du deg dit
Akita-shinkansen — Komachi-togene — går fra Tokyo stasjon og kobler seg fra Tohoku-shinkansen ved Morioka. Reisetiden til Kakunodate ligger rundt tre timer. Strekningen er dekket av Japan Rail Pass, og linjeforholdene er beskrevet i Tohoku-shinkansen.
Fra Akita by tar det under en time, fra Morioka rundt tre kvarter. Fra Kakunodate går også Akita Nairiku-banen nordover gjennom fjellene — et privat selskap, ikke dekket av JR-passet, men en fin strekning om du har tid.
Samuraikvarteret ligger nord for stasjonen, rundt en kilometer å gå. Elvebredden langs Hinokinai ligger enda litt lenger nord. Alt er innenfor gangavstand, og byen er flat. Leiesykkel finnes ved stasjonen i sesongen.
Samuraikvarteret — hva står der egentlig?
Bukeyashiki-dori er en bred, ubrolagt gate med mørke tregjerder og portbygninger på begge sider. Bak dem ligger seks bevarte krigerboliger, hvorav noen er åpne for publikum og noen fortsatt bebodd av etterkommere av familiene som bygget dem.
Ishiguro-huset er det eldste og fortsatt i familiens eie. Aoyagi-huset er det største og mest tilrettelagte, med flere utstillingsbygg på tomten — våpen, husgeråd og en samling som spenner langt utenfor selve samuraitemaet. Noen av husene er gratis, andre tar inngangspenger, og prisene endres. Kontroller på stedet.
Det er verdt å være tydelig på hva du ser: dette er boliger for middels og lavere rangerte krigerfamilier i en liten borgby, ikke slottsarkitektur. Rommene er små, hagene innadvendte, og standarden er nøktern. Selve borgen på høyden bak byen er borte — den ble revet i 1620 da byen ble flyttet.
Skillet mellom historien og myten om krigerklassen er behandlet i samuraiene, og hvordan de japanske borgene faktisk ser ut i dag, står i slott i Japan. Den store historiske sammenhengen finner du i Japans historie på ti minutter. Vil du prøve rustning eller sverd, hører det hjemme i samurai- og ninjaopplevelser — Kakunodate er et sted for å se, ikke for å delta.
Kirsebærtrærne — to helt ulike opplevelser
Kakunodate har to atskilte kirsebærattraksjoner, og folk forveksler dem stadig.
Hengekirsebærne i samuraigaten er shidarezakura, med grener som henger ned over portmurene. Trærne skal etter tradisjonen ha kommet fra Kyoto med en brud på 1600-tallet, og bestanden i gaten er fredet som nasjonalt naturminne. Det er noen hundre trær, og de blomstrer noen dager tidligere enn de andre.
Trærne langs Hinokinai-elva er Somei-Yoshino, plantet i en sammenhengende rekke på om lag to kilometer langs elvevollen. De danner en tunnel du går gjennom, og det er dette motivet som brukes i markedsføringen av Tohoku om våren.
Blomstringen kommer normalt i slutten av april og varer noen dager. Den varierer med uker fra år til år, og vi oppgir ikke datoer for et kommende år — det gjør heller ikke det japanske meteorologiske instituttet før varselet kommer på nyåret. Se kirsebærblomstring i Japan for hvordan fronten beveger seg, og kirsebærblomstring i Tohoku for regionen. Skikkene rundt piknik under trærne står i hanami.
Kabazaiku — kirsebærbarken
Kakunodates håndverkstradisjon heter kabazaiku og bruker bark fra villkirsebær, dampet, presset og limt i lag på tre. Det gir en mørk, glatt overflate med naturlig maserte striper. Klassikeren er tebokser, fordi barken puster og holder fuktigheten stabil, men det lages også esker, penner og skåler.
Det er ekte lokalt håndverk med flere hundre års historie, og prisene reflekterer det: en enkel liten eske koster noen tusen yen, en god tebeholder atskillig mer. Verkstedene og museet i byen viser prosessen, og barken høstes fra levende trær på en måte som ikke dreper dem — treet danner ny bark, og samme stamme kan høstes igjen etter noen år. Se japansk håndverk for hvordan de regionale tradisjonene henger sammen, og shopping i Japan for hva som er verdt å ta med hjem.
Hva spiser du i Akita?
Kiritanpo er prefekturets signatur: kokt ris presset rundt en sederpinne, grillet, og deretter kokt i en gryte med kylling, sopp og grønnsaker. Det er en vinterrett, og den serveres over hele Akita fra høsten av — se nabe — japanske gryteretter.
Inaniwa udon fra sørlige Akita er en tynn, håndtrukket og glatt hvetenudel som spises kald med dyppesaus. Den er lettere enn den tykke Sanuki-udonen fra Shikoku, og forskjellene er forklart i soba og udon.
Akita er også et av landets tyngste sakedistrikter, med kaldt klima og godt vann — se sake. Utvalget av spisesteder i Kakunodate er begrenset og kjøkkenet stenger tidlig; regn med å spise middag før klokken åtte.
Når på året bør du dra?
| Periode | Forhold |
|---|---|
| Slutten av april–begynnelsen av mai | Kirsebærblomstring. Full by, høye priser |
| Juni–august | Grønt og stille. Varmt, men mildere enn Tokyo |
| Oktober–november | Løvfarger i samuraigaten og i fjellene |
| Desember–mars | Mye snø. Ildfestivalen Hiburi Kamakura i februar |
Høsten er undervurdert her: de samme trærne som blomstrer om våren, farges om høsten, og det er en brøkdel av folkene. Se høstfarger i Japan.
Vinteren er reell vinter. Akita får store snømengder, og gaten under snø er et eget motiv. I midten av februar holdes Hiburi Kamakura, der deltakerne svinger brennende halmbunter i sirkler rundt seg. Se Japan om vinteren og matsuri måned for måned.
Hvor bør du bo?
Kakunodate har noen få hoteller og vertshus, og de er utsolgt i sakura-uken. Mange løser det ved å bo i Akita by eller Morioka og ta toget inn.
Det mest interessante alternativet ligger 15 minutter unna med lyntog: Tazawako, ved Japans dypeste innsjø, og videre med buss opp til varmkildeområdet Nyuto Onsen i fjellet. Der finnes gamle vertshus med melkeaktig vann og utebad i skogen, og enkelte av dem tar imot dagsgjester. Hvordan man bader riktig, står i onsen-guiden, og hva et opphold innebærer, i ryokan — slik fungerer et japansk vertshus. Se også overnatting i Japan.
Hvem passer Kakunodate for?
Byen er et naturlig stopp på en rundreise i Tohoku og hører sammen med Hirosaki, Aomori og Sendai i en runde nordover. Regionen som helhet er beskrevet i Tohoku.
Den er derimot ikke et mål i seg selv. Samuraigaten tar en time, elvebredden en halv, og har du ikke sakura eller snø å se på, er du ferdig før lunsj. Kombiner den med Tazawako og Nyuto Onsen, eller legg den inn som et stopp mellom Morioka og Akita — da blir dagen god. Er du usikker på hvilken sesong som passer reisen din, gir verktøyet for reisetidspunkt et raskt svar, og Japan i april og Japan i mai går i dybden på de to aktuelle månedene.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.