Hopp til innhold
Opplevelser

Horyu-ji — verdens eldste trebygning

Tempelanlegget fra 600-tallet utenfor Nara, med bygninger som har stått i over 1 300 år.

Verdens eldste trebygning — hva påstanden bygger på

Horyu-ji ligger i Ikaruga, en drøy mil sørvest for Nara, og er stedet du finner igjen i nesten alle oversikter over verdens eldste bevarte trearkitektur. Det er den vanlige betegnelsen på anlegget, og den er verdt å forstå før du reiser: det som menes, er at hovedhallen og femetasjes pagoden i det vestre området er de eldste trebygningene som fortsatt står, ikke at ingen eldre trebygninger noen gang har eksistert.

Grunnlaget er dobbelt. Årringsdatering av kjernestolpen i pagoden viser at treet ble felt rundt 594, og fagmiljøet daterer bygningene slik de står i dag til perioden fra om lag 680 til begynnelsen av 700-tallet. Det er eldre enn noen annen trekonstruksjon som er kjent i verden. Forbeholdene er tre: en brann i 670 er omtalt i de gamle krønikene, og striden om hvor mye som er før og etter den, har gått i over hundre år; bygningene er reparert gjentatte ganger, senest i en stor restaurering mellom 1934 og 1954, slik at ikke hver enkelt bjelke er original; og «eldst» er en påstand om hva som har overlevd, ikke om hva som er bygget.

Er det verdt tiden din? Det avhenger av interessen. Anlegget er stort, stille og gråbrunt, og det gjør ikke noe forsøk på å imponere. Kommer du for arkitektur og tidlig buddhistisk skulptur, er dette det viktigste enkeltstedet i Japan. Kommer du for et sterkt visuelt inntrykk, får du mer for pengene ved Todai-ji. Prisen er dessuten høy: 2 000 yen.

Hva du faktisk ser

Anlegget er delt i to hovedområder pluss et museum.

Det vestre området, Sai-in, er kjernen. Her står Kondo, gullhallen, og femetasjes pagoden side om side inne i et rektangulært søylegangsanlegg med en mellomport. At de to hovedbygningene står ved siden av hverandre og ikke på linje, er en tidlig japansk løsning som skiller anlegget fra de kinesiske forbildene, og det er en av grunnene til at Horyu-ji regnes som utgangspunktet for japansk tempelarkitektur. Byggeskikken er beskrevet nærmere i japansk arkitektur.

Pagoden er om lag 32 meter høy, den eldste i landet, og den bærer ikke noe gulvareal — det er en relikviebygning, ikke et rom. Nederst i hver av de fire sidene står grupper av leirfigurer fra tidlig 700-tall som viser scener fra Buddhas liv. Du ser dem gjennom gitter, i dårlig lys, og det krever tålmodighet.

Inne i Kondo står en Shaka-triade i bronse fra 623, laget av verkstedet til Tori Busshi, med en innskrift på baksiden som knytter den til prins Shotoku — mannen som etter tradisjonen grunnla tempelet i 607, og som regnes som den som gjorde buddhismen til statsbærende i Japan. Om ham finnes mer legende enn kilde; hovedlinjene i perioden står i Japans historie og buddhisme i Japan.

Veggmaleriene i Kondo fra 600-tallet ble ødelagt i en brann i 1949, mens hallen var under restaurering. Brannen fikk store konsekvenser: den var den direkte foranledningen til loven om vern av kulturminner som Japan vedtok i 1950, og den er grunnen til at brannvern i japanske trebygninger i dag er så synlig — sprinklere, røykvarslere og forbud mot åpen ild.

Det østre området, To-in, har Yumedono, «drømmehallen», en åttekantet bygning fra 700-tallet reist der prins Shotokus egen residens skal ha ligget. Inni står en forgylt Kannon-figur i tre, Guze Kannon, som holdes skjult størstedelen av året og bare vises i to perioder, om våren og om høsten. Skal du se den, må du kontrollere datoene før du reiser — de kunngjøres av tempelet og ligger normalt rundt april–mai og slutten av oktober til slutten av november.

Daihozoin, skattkammeret, er den delen som ligner et museum. Her står Kudara Kannon, en slank trefigur som er blant de mest omtalte skulpturene fra Asuka-tiden, og Tamamushi-skrinet, en liten lakkert helligdom med malerier fra 600-tallet. For mange er dette den mest givende delen av besøket, ganske enkelt fordi du ser gjenstandene i godt lys og på nært hold. Håndverkstradisjonene bak lakkarbeidet er beskrevet i japansk håndverk.

Rett nordøst for To-in ligger Chugu-ji, et nonnekloster med egen billett og en sittende Miroku-figur som er verdt de ekstra minuttene. Det er stille der, nesten alltid.

Priser, åpningstid og tidsbruk

ForholdDetalj
Voksen (videregående og over)2 000 ¥
Ungdomsskole1 700 ¥
Barneskole1 000 ¥
Åpent 22. februar – 3. november8.00–17.00
Åpent 4. november – 21. februar8.00–16.30
Siste innslipp30 minutter før stenging
Realistisk tidsbruk1,5–2 timer

Billetten dekker det vestre området, det østre området og skattkammeret. Chugu-ji krever egen billett.

Slik kommer du dit

JR Yamatoji-linjen fra JR Nara til Horyuji stasjon tar rundt elleve minutter. Fra stasjonen er det tjue minutters gange nordover, eller fem minutter med lokal buss fra stasjonsplassen. Linjen dekkes av Japan Rail Pass, og fra Osaka går samme linje direkte i rundt en halvtime.

Buss fra Nara går fra begge stasjonene til Horyuji-mae i om lag femti minutter. Det er langsommere enn toget, men slipper deg av rett ved porten. Bussene tar IC-kort — se Suica, Pasmo og Icoca.

Kombinasjonen med resten av Nara krever planlegging, for Horyu-ji ligger i motsatt retning fra parken og hjortene. Det praktiske er å ta Horyu-ji først på morgenen, og deretter Kofuku-ji og Todai-ji utover dagen. Full logistikk for en Nara-dag står i dagstur til Nara, og forbindelser i Kansai kan du også slå opp hos vårt engelskspråklige søsternettsted Viamo.net.

Når du bør komme

Horyu-ji er ikke et sted der du kjemper om plass. Anlegget er stort, ligger utenfor de vanlige rutene, og selv i høysesongen er det luftig. Det gjør at tidspunktet betyr mindre her enn ved templene i Kyoto.

Det som likevel gjelder: åpning klokka åtte er tidlig nok til at du er ferdig med det vestre området før de første skoleklassene ankommer rundt halv ti. Store skolegrupper er den ene folkemengden du møter her, og de er tallrike på hverdager i mai, juni og oktober.

Om vinteren stenger anlegget 16.30 og det er kaldt på grusen, men lyset er lavt og bygningene står skarpt mot en klar himmel. Om sommeren er det ingen skygge å snakke om i gårdsrommene, og du bør ha vann og hatt. Vår og høst er de to periodene da Guze Kannon i Yumedono vises, og det er den ene grunnen til å styre besøket etter kalenderen.

Verdt å vite

Anlegget er flatt, men underlaget er grus, og du tar av skoene i hallene og bærer dem med deg. Det er ingen heis noe sted, og Yumedono nås over noen trinn. Se Japan for bevegelseshemmede og tempel eller helligdom for besøksskikken.

Billettluken tar kontant, og det finnes ingen minibank ved porten. Hvorfor kontanter fortsatt er nødvendig i Japan, og hvordan du skaffer yen uten unødige gebyrer, står forklart hos søstersiden vår Penger.org.

Horyu-ji ble i 1993 en av Japans to første oppføringer på Unescos verdensarvliste, sammen med Himeji-slottet. Diskusjonen om hva som er original og hva som er gjenoppført, går igjen i japansk kulturvern generelt, og den er forklart i praktisk form i slott i Japan — de tolv originale. Nara-anleggene i sentrum er dekket i Kasuga Taisha og Kofuku-ji, og byen som helhet i Nara.

Kilder

https://www.nikkei.com/article/DGXZQOUF121770S4A910C2000000/

  • Unesco, buddhistiske monumenter i Horyu-ji-området:

https://whc.unesco.org/en/list/660/

Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.