Reiwa, Heisei og Showa — æranavnene du møter på skjemaer og skilt.
Kort fortalt: Japan bruker to kalendere samtidig
Japan følger den samme gregorianske kalenderen som Norge, men skriver ofte året etter regjeringsperiode i stedet for etter Kristi fødsel. 2026 er Reiwa 8. Du møter begge systemene side om side, og på offentlige skjemaer er det æranavnet som gjelder.
For de fleste reisende er dette en kuriositet helt til du står ved en skranke og skal fylle ut fødselsår i et felt der det står 明治・大正・昭和・平成・令和 med avkrysningsruter. Denne artikkelen forklarer hva du møter, i hvilken rekkefølge datoen skrives, og hvorfor japanske festivaler flytter seg fra år til år. Selve omregningstabellen og monarkiet bak æranavnene hører hjemme i keiserfamilien i Japan.
Slik skrives en japansk dato
Rekkefølgen er alltid år, måned, dag — motsatt av norsk. 30. juli 2026 skrives 2026年7月30日, der tegnene betyr år, måned og dag. De tre tegnene er blant de mest nyttige å kjenne igjen, og grunnlaget for skriftsystemene står i japansk skrift.
Ukedagene er oppkalt etter de fem klassiske elementene pluss sol og måne: 月 (måne) er mandag, 火 (ild) tirsdag, 水 (vann) onsdag, 木 (tre) torsdag, 金 (metall) fredag, 土 (jord) lørdag og 日 (sol) søndag. Ser du 月〜金 på et åpningstidsskilt, betyr det mandag til fredag. Ser du 水曜定休, er stedet stengt onsdager — en opplysning det er verdt å lete etter før du planlegger et museumsbesøk.
Klokkeslett skrives med 24-timersklokke i rutetabeller, men muntlig brukes gjerne 12-timers med _gozen_ (formiddag) og _gogo_ (ettermiddag). Nattbusser og togtabeller kan operere med klokkeslett over 24, som 25:10, for å vise at avgangen tilhører forrige driftsdøgn.
Æranavnene du møter på skjemaer
Systemet heter _gengo_. Hver keisers regjeringsperiode har sitt eget navn, og året telles fra ett innenfor perioden. De fem periodene du realistisk møter, er Meiji (fra 1868), Taisho (fra 1912), Showa (fra 1926), Heisei (fra 1989) og Reiwa (fra 2019). Japan har hatt over to hundre slike æranavn siden 600-tallet, men før Meiji kunne de skiftes midt i en regjeringstid, ved naturkatastrofer eller gunstige varsler.
Praktisk konsekvens for deg: er du født i 1975, er du født i Showa 50. Det er sjelden du behøver å regne det ut selv, for skjemaer for utlendinger har vestlig årstall, men opplysningen dukker opp på kvitteringer, resepter, parkeringsbilletter og bankdokumenter. Er du i tvil ved en skranke, skriv årstallet med fire siffer — det leses uansett riktig.
Innreisen er stedet der de fleste møter systemet første gang. Selve utfyllingen er heldigvis på engelsk med vestlige årstall, og hele fremgangsmåten står i Visit Japan Web. Det samme gjelder tolldeklarasjonen, som er behandlet i tollregler for Japan. Visumspørsmålet er et annet — for nordmenn er svaret gitt i trenger jeg visum til Japan?
Hvorfor året begynner i april
Skoleåret, regnskapsåret og det statlige budsjettåret starter 1. april og slutter 31. mars. Det er derfor kirsebærblomstringen i japansk billedbruk henger sammen med nybegynnelse: den faller sammen med første skoledag og med den dagen nyansatte møter på jobben i mørk dress. Bakgrunnen for blomstringen selv står i kirsebærblomstring i Japan.
Dette har praktiske følger. Slutten av mars og begynnelsen av april er flyttesesong, hotellene i storbyene fylles av folk på jobbreise, og enkelte museer og institusjoner har vedlikeholdsstengt i overgangen. Rytmen i arbeidslivet ellers er beskrevet i japansk arbeidskultur.
Regnskapsåret forklarer også hvorfor japanske myndigheter oppgir framtidige innføringer i «regnskapsåret 2028» og ikke i en måned. Det betyr april 2028 til mars 2029.
Måneden Japan sluttet å bruke
Fram til 1873 fulgte Japan en lunisolarkalender lånt fra Kina, der månedene fulgte månefasene og et skuddår innimellom fikk en trettende måned. Da landet gikk over til gregoriansk kalender, ble det gjort brått: dagen etter den 2. dagen i tolvte måned i Meiji 5 ble 1. januar 1873. Overgangen var en del av den moderniseringen som er skissert i Japans historie på ti minutter.
Sporene ligger igjen i festivalkalenderen. Enkelte høytider feires på den gamle datoen, andre på samme tall i den nye kalenderen, og noen steder på begge. Tanabata går 7. juli i Tokyo, men 7. august i Sendai, fordi den ene byen følger den nye kalenderen og den andre den gamle datoen omregnet. Obon har den samme delingen, og det er grunnen til at hovedbevegelsen ligger i august i det meste av landet, men i juli i deler av Kanto.
Skal du planlegge rundt festivaler, er kalenderen samlet i matsuri — Japans festivaler måned for måned, og de enkelte store, som Gion Matsuri i Kyoto, har egne artikler med faste datoer.
Rokuyo: dagene almanakken kaller heldige og uheldige
I japanske almanakker og på mange veggkalendere står det et lite ord ved hver dato. Det er _rokuyo_, en syklus på seks dagstyper arvet fra kinesisk almanakktradisjon.
| Dag | Betydning i praksis |
|---|---|
| Taian | Den heldigste. Bryllup legges hit, og bryllupssalene tar mer betalt |
| Butsumetsu | Den uheldigste. Unngås for feiringer; noen tilbyr rabatt |
| Tomobiki | Unngås for begravelser. Krematorier kan holde stengt |
| Senshō | Formiddagen er heldig |
| Sakimake | Ettermiddagen er heldig |
| Shakkō | Bare timen rundt middag regnes som god |
De færreste japanere tar dette bokstavelig, men bryllupsbransjen, begravelsesbyråene og eldre slektninger gjør det. For en reisende har det én konkret følge: står du foran et krematorium eller en seremonihall som er stengt uten forklaring, kan det være tomobiki. Forholdet mellom folketro og de to religionene er behandlet i shinto og buddhisme i Japan.
Dyrekretsen og de tolv årene
Hvert år tilhører et av tolv dyr i en fast rekkefølge: rotte, okse, tiger, kanin, drage, slange, hest, geit, ape, hane, hund og villsvin. 2026 er hestens år. Dyret preger nyttårskortene (_nengajo_), lykkeamulettene som selges ved helligdommene i januar, og pyntegjenstander i butikkene fra desember.
Dyrekretsen kombineres med ti «himmelstammer» til en syklus på seksti år. Derfor er 60-årsdagen, _kanreki_, en merkedag: da har man kommet helt rundt og begynner på nytt. Den markeres tradisjonelt med rød farge. Gaveskikkene rundt slike merkedager er forklart i omiyage og japanske gaveskikker.
Nyttårsfeiringen selv, og hva som er stengt i dagene rundt årsskiftet, er dekket i nyttår i Japan. Det er den viktigste enkeltopplysningen i hele denne artikkelen for den som planlegger en reise i romjulen.
De 24 sesongmerkene
Den gamle kalenderen delte året i 24 _sekki_, sesongmerker på om lag femten dager hver. De brukes fortsatt i værmeldinger, på menyer og i markedsføring. Risshun, «vårens begynnelse», faller rundt 4. februar — midt i den kaldeste perioden. Dagen før heter setsubun og markeres med bønnekasting.
Systemet forklarer hvorfor japanske sesongord ikke stemmer med norsk temperaturopplevelse. Når en restaurantmeny kaller noe «tidlig sommer» i mai, følger den sekki, ikke termometeret. De faktiske månedsnormalene, og hvilken måned som passer deg, står i når bør du reise til Japan? og kan testes i verktøyet for reisetidspunkt.
Løvfargene har sin egen sesongregning, som følger høyde over havet og breddegrad mer enn kalenderen. Den er behandlet i høstfarger i Japan.
Hva du faktisk trenger å vite
Du trenger ikke kunne regne om Showa-år. Du trenger å vite tre ting: at datoer skrives med året først, at æranavn er normalt og ikke et forsøk på å gjøre det vanskelig for deg, og at fridagene i kalenderen har stor betydning for hva reisen koster. Det siste er behandlet i japanske helligdager og høytider, som også har oversikten over årets fridager.
Ser du et årstall du ikke kjenner igjen på en resept eller en pakning fra apoteket, gjelder samme regel — spør, eller be om det med fire siffer. Hvordan japanske apotek fungerer, står i apotek og reseptfrie medisiner. Skal du leie bil, oppgis gyldighetsdatoer på japanske førerkort i æraår, men kravene til nordmenn er en annen sak og står i leiebil i Japan.
Ordene i denne artikkelen finner du samlet i den japanske ordlisten, og skal du snakke om datoer på japansk, ligger tallene og ukedagene i japanske fraser du faktisk trenger. Hvordan navn og titler henger sammen med det samme formelle systemet, er tema i japanske navn og tiltale.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.