Miyakojima

Øya med Japans klareste vann og de lange broene mellom øyene.

Hva er Miyakojima?

Miyakojima er en flat korallkalksteinsøy midtveis mellom Okinawas hovedøy og Taiwan, kjent for strender med usedvanlig klart vann og for tre lange broer som knytter den til nabo-øyene. Den har ingen fjell, ingen elver og få severdigheter i vanlig forstand — du reiser hit for havet.

Fraværet av elver er ikke en tilfeldighet, det er forklaringen. Regnvannet siger rett ned gjennom kalksteinen i stedet for å renne på overflaten, og dermed føres det verken slam eller næringsstoffer ut i sjøen. Vannet langs kysten blir stående klart selv etter kraftig nedbør. Det er den geologiske grunnen til at Miyako ser ut som det gjør på bildene.

Broene — det som gjorde Miyako til det stedet det er i dag

Miyako var lenge fire atskilte øysamfunn med ferge imellom. I dag er tre av dem koblet sammen med bru, og det har endret hvordan man reiser her fullstendig.

Irabu-broen er den lengste avgiftsfrie broen i Japan, og kjøreturen over er en attraksjon i seg selv: to buer over åpent, grunt vann i alle nyanser av turkis, uten land på sidene. Den tar noen minutter å kjøre og bør kjøres begge veier på ulikt tidspunkt av dagen — lyset endrer fargen på vannet betydelig.

Kurima-broen går sørvestover fra enden av Yonaha Maehama-stranden. Ikema-broen går nordover fra nordspissen til en liten fiskeøy med lite annet enn en havn og en fyrlykt.

Alle tre er gratis. Det er ingen bomstasjon, ingen billett og ingen begrensning, og det er en av grunnene til at leiebil er så mye mer verdt her enn på mange andre japanske øyer.

Slik kommer du deg dit og rundt

Alt går med fly. Fra Naha tar det om lag 50 minutter, fra Tokyo rundt tre timer og et kvarter, og det finnes ruter fra Osaka og Nagoya. Øya har to flyplasser — Miyako lufthavn på hovedøya og en mindre på Shimoji, som brukes av lavprisselskaper. Sjekk hvilken du lander på før du bestiller leiebil, for de ligger langt fra hverandre. Se innenriksfly i Japan.

Det går ingen båt mellom Miyako og Yaeyama-gruppen. Skal du til Ishigaki, flyr du, som regel direkte og ellers via Naha. Rekkefølgen på øyene bør planlegges med det for øye — se Okinawas øyer for hvordan øyhoppingen henger sammen.

Inne på øya er bil eneste realistiske løsning. Bussene går et par ganger om dagen på et fåtall ruter, og ingen av dem stopper der du vil bade. Bilene selges ut i høysesong. Norske sjåfører trenger internasjonalt førerkort etter Genève-konvensjonen av 1949 — treårsvarianten etter Wien-konvensjonen godtas ikke i Japan. Se leiebil i Japan.

Sykkel fungerer på Kurima og Ikema, som er små og flate, men ikke på hovedøya — avstandene er for store og skyggen for liten. Se sykkel i Japan for reglene, som også gjelder turister på leiesykkel.

Strendene — hvilke og til hva

Yonaha Maehama på sørvestsiden er den lange, brede sandstranden med grunt vann og utsikt mot Kurima. Den er tilrettelagt, har utleie av utstyr og er stedet folk reiser hit for.

Sunayama litt nord for Hirara har en naturlig steinbue over sanden og er det mest fotograferte motivet på øya. Den er liten, og du går over en sanddyne for å komme dit.

Yoshino og Aragusuku på østsiden er snorkelstrendene: koraller og fisk rett utenfor stranden, uten båt. Strømmen kan være merkbar, og forholdene varierer med tidevannet.

Toguchi-no-hama og Sunset Beach på Irabu ligger godt til for ettermiddag og kveld.

Toriike på Shimoji er to sirkelrunde dammer i kalksteinen, forbundet med havet gjennom undersjøiske ganger. Det er et kjent dykkemål og et kort, greit stopp for dem som bare går på kanten.

Dykking og revet som stiger av havet

Yabiji nord for øya er et stort revområde som ved de laveste tidevannene om våren delvis kommer opp over vannflaten. Da settes det opp båtturer ut dit fra Ikema og Hirara, og du kan gå på revet. Det skjer bare noen få dager i året, rundt springflo i mars og april, og datoene kunngjøres i forkant.

Ellers er dykkingen rundt Miyako preget av grotter, sprekker og huler i kalksteinen snarere enn av store korallhager. Sjekk at reiseforsikringen faktisk dekker dykking — det er ofte unntatt i norske standardvilkår, og japanske sykehusregninger betales på stedet. Se reiseforsikring til Japan.

Korallene i regionen har hatt gjentatte bleikeepisoder i varme somre. Tilstanden varierer sterkt mellom lokaliteter. Ikke stå på korall, ikke ta noe med deg, og følg operatørens anvisninger.

Hva mer finnes på øya?

Higashi-Hennazaki er et to kilometer langt, smalt nes helt øst med en fyrlykt ytterst, gress på begge sider og hav rundt. Det er øyas fineste tur til fots og tar en time tur-retur.

Miyako-jofu er et ekstremt fint vevd ramietøy som har vært laget her i flere hundre år, og som er anerkjent som viktig immateriell kulturarv. Et sommerplagg i jofu tar måneder å lage og koster deretter. Se japansk håndverk.

Og så er det den tyske landsbyen i Ueno — en temapark i pseudotysk stil, bygget til minne om at øyboerne i 1873 reddet mannskapet fra et forlist tysk handelsskip. Det er like rart som det høres ut, og det er en ekte lokalhistorie. Bakgrunnen for regionens spesielle stilling står i regionartikkelen om Okinawa og i Japans historie på ti minutter.

Hva spiser og drikker du?

Miyako-storfe er et eget merke og selges som yakiniku — se wagyu, Kobe-biff og yakiniku. Miyako-soba er øyas nudel, tykkere enn Yaeyama-varianten, med kjøttet lagt under nudlene i stedet for på toppen. Se soba og udon.

Umibudo — «havdruer» — dyrkes i stor skala her og serveres kald, og mango fra Miyako er blant Japans dyreste. Det bredere Ryukyu-kjøkkenet er behandlet i hva du må spise på Okinawa.

Awamori destilleres lokalt, og Miyako har en egen drikkeskikk kalt otori, der en av gjestene deler ut skåler i tur og orden til hele bordet. Den er godt ment og vanskelig å komme unna. Kjører du bil, si det tidlig — promillegrensen i Japan er langt strengere enn den norske, og straffene er alvorlige. Se sake.

Når bør du reise, og hvor lenge?

April til begynnelsen av juli er den beste perioden: varmt nok til å bade, før tyfonene setter inn. Mai og juni har en tydelig regnperiode som kommer tidligere enn i resten av landet. Juli og august er japansk høysesong med fulle hoteller og høye priser, og det er da varmen og fuktigheten er verst — se Japan om sommeren og varme og hetebølge i Japan.

August og september er tyfonmånedene. En tyfon her betyr innstilte fly i to–tre døgn og stengte butikker. Legg inn buffer før hjemreisen, og les tyfonsesongen i Japan. Oktober og november er behagelige, med varmt hav og få folk.

Tre til fire netter er passe. Miyako er en badeøy, og den gir lite tilbake på et døgn.

Hvor bør du bo?

Utvalget domineres av resorter langs sør- og vestkysten, med et mindre tilbud av byhoteller og pensjonater i Hirara, som er øyas eneste tettsted med butikker og spisesteder. Bor du på resort uten bil, sitter du fast. Se overnatting i Japan og slik booker du hotell i Japan.

Miyako har hatt kraftig utbygging av hoteller de siste årene, og øya merker presset på vann og infrastruktur. Prisnivået i høysesong er godt over det du betaler for tilsvarende standard ellers i Japan — regn på det i reisebudsjett for Japan. Vil du sammenligne med de subtropiske øyene lenger nord, se Amami-øyene, og for hvordan et slikt opphold settes inn i en lengre reise, Japan utenfor allfarvei.

Publisert 30. juli 2026 · sist oppdatert 30. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.