Havnebyen ved Sapporo: kanalen, glassverkstedene og sjømaten.
Hva er Otaru?
Otaru er en havneby ved Ishikari-bukta på Hokkaido, drøyt en halvtime nordvest for Sapporo med tog. Byen er kjent for kanalen med gamle lagerbygninger, for glasshåndverk og for sjømat, og den er den enkleste og mest populære dagsturen fra Hokkaidos hovedstad.
Det som gjør Otaru interessant utover postkortmotivet, er hvorfor byen ser slik ut: dette var Hokkaidos finanssentrum rundt forrige århundreskifte, bygget på sildefiske og på handelen med Russland og fastlandet. Da silden forsvant på 1950-tallet og handelen flyttet, ble bankpalassene og pakkhusene stående. De er i dag byens hovedattraksjon.
Slik kommer du deg dit
JR Hakodate-linjen går fra Sapporo til Otaru. Hurtigtoget bruker litt over en halvtime, lokaltoget rundt tre kvarter, og strekningen er dekket av Japan Rail Pass. Enkelte avganger fortsetter fra flyplassen i Chitose, slik at du kan reise direkte fra flyet uten å bytte i Sapporo.
Sitt på venstre side i kjøreretningen ut fra Sapporo. Den siste tredelen av turen går rett langs sjøkanten, og utsikten over Ishikari-bukta er en av de finere togutsiktene i Japan — særlig om vinteren, når isen ligger inn mot land.
Fra Otaru stasjon er det rundt ti minutters gange ned til kanalen. Alt det du kommer for, ligger innenfor en kilometer i en akse langs sjøen. Merk at byen stiger bratt bort fra havnen — hoteller og spisesteder oppe i bakken innebærer en reell klatring, og om vinteren er gatene isete.
Skal du lage dagsturen selv, er slik planlegger du en dagstur med tog et greit utgangspunkt.
Reisetid og forbindelser for strekningen står i ruteopplysning for Sapporo–Otaru hos Viamo.net (engelskspråklig).
Kanalen — hva du faktisk ser
Otaru-kanalen er 1 140 meter lang og ble fullført i 1923. Den ble ikke gravd ut, men bygget ved å fylle ut land utenfor den opprinnelige strandlinjen, slik at lektere kunne gå helt inn til pakkhusene og laste rett fra skip som lå på reden.
Da havnen fikk moderne kaier, mistet kanalen sin funksjon, og på 1960- og 70-tallet ble det bestemt at hele anlegget skulle fylles igjen og bygges om til vei. Det ble en av Japans mest kjente lokale bevaringskamper. Resultatet ble et kompromiss: halve kanalen ble fylt igjen og ligger under riksveien i dag, mens den andre halvparten ble bevart med en promenade langs vannet.
Det er derfor kanalen er så kort. Du går den på tjue minutter. Gasslyktene langs promenaden tennes om ettermiddagen, og det er da — og tidlig om morgenen før bussene kommer — at stedet er verdt å se. Midt på dagen i sesongen er promenaden full av grupper.
Bankgaten og sildehusene
Nichigin-dori et kvartal opp fra kanalen er det som skiller Otaru fra andre japanske havnebyer. Her sto rundt tjue banker på det meste, i steinbygninger som skulle vise soliditet, og flere av dem står fortsatt.
Den tidligere Otaru-filialen av Japans sentralbank er den mest påfallende: en tung mursteinsbygning fra 1912, tegnet av Tatsuno Kingo — arkitekten bak Tokyo stasjon. Den er i dag museum om pengehistorie og er normalt gratis. Se japansk arkitektur for hvordan denne vestligorienterte Meiji-arkitekturen henger sammen med resten av perioden, og Japans historie på ti minutter for bakgrunnen.
Utenfor sentrum ligger nishin goten — «sildehusene» — store trebygninger som huset sesongarbeiderne i sildefisket. Silden kom i enorme mengder til Hokkaidos vestkyst fram til bestanden brøt sammen på 1950-tallet, og hele byens økonomi hvilte på den. Et par av husene er flyttet og åpne som museer.
Fra havnen går også traseen etter Temiya-linjen, Hokkaidos aller første jernbane, åpnet i 1880 for å frakte kull fra innlandet ut til skipene. Sporet er bevart som en gangvei gjennom byen, med lokomotiv og godsvogner stående igjen på skinnene, og det er den korteste veien til å forstå hvorfor Otaru ble bygget der den ble. Om vinteren er den samme traseen en del av lyktefestivalen.
Glass, spilledåser og hva som er verdt å kjøpe
Sakaimachi-gaten sørover fra kanalen er byens handlegate, og den er tett pakket med glassverksteder, spilledåsbutikker og søtsaker.
Glasshåndverket i Otaru begynte som ren nytteproduksjon: blåste kuler til fiskegarn og glass til parafinlamper. Da behovet forsvant, gikk verkstedene over til brukskunst, og i dag finnes alt fra masseprodusert suvenir til reelle håndverksarbeider. Flere av verkstedene tilbyr kurs der du blåser eller sliper ditt eget glass — regn med en time og forhåndsbestilling i sesong.
Spilledåshuset i enden av gaten har en dampdrevet klokke utenfor som er blitt byens andre motiv. Bygningen er stor, sortimentet er enormt, og det er like mye turistattraksjon som butikk.
Vær forberedt: Sakaimachi er svært besøkt, og mye av det som selges er masseprodusert. Se japansk håndverk for hvordan du skiller det ekte fra suvenirvaren, og shopping i Japan for hva som generelt er verdt å ta med hjem.
Hva spiser du i Otaru?
Sjømat er hele poenget. Byen har en egen sushigate med et titalls hus i alle prisklasser, og råvarene kommer fra Japanhavet rett utenfor: kamskjell, blekksprut, kongekrabbe, uni om sommeren og hokkigai — en lokal skjellart som knapt serveres utenfor Hokkaido.
Prisnivået spenner fra rimelig lunsjsett til omakase i den dyre enden. Se sushi i Japan og sashimi for hvordan du bestiller, og hva du må spise i Sapporo for Hokkaido-råvarene i sin bredde — den artikkelen eier temaet.
Otaru har også et par kjente konditorier med osteterte og bakverk basert på Hokkaido-melk, og de har kø gjennom hele dagen i sesongen. Melkeproduktene fra Hokkaido har høyere fettinnhold enn det du er vant til hjemmefra, og det merkes både i iskremen og i bakverket.
Morgenmarkedene ved stasjonen er et rimeligere alternativ til sushigata: flere av dem har enkle spisesteder der du peker på det du vil ha i disken og får det servert over ris. De åpner tidlig og stenger midt på dagen.
Et kvarter videre vestover med tog ligger Yoichi, med Nikkas whiskydestilleri — grunnlagt av mannen som lærte faget i Skottland og tok det med hjem. Anlegget tar imot besøkende, men omvisning krever normalt forhåndsbestilling. Se japansk øl og whisky.
Når på året bør du dra?
Vinteren er Otarus sesong. Snøen ligger tungt på lagerbygningene, og i februar holdes snølyktfestivalen, der kanalen og en nedlagt jernbanetrasé fylles med lykter av snø og is med levende lys i. Den varer normalt rundt ti dager, og datoene kunngjøres på nyåret.
Da er også hotellene i Sapporo dyre, fordi snøfestivalen der ofte overlapper — se snøfestivalen i Sapporo, matsuri måned for måned, Japan om vinteren og Japan i februar.
Sommeren er mild og behagelig — Hokkaido har ikke fastlandets fuktige varme — og havnen er finest da. Høsten gir løvfarger i åsene bak byen, se høstfarger i Japan.
Bør du overnatte, eller er dagstur nok?
For de fleste er dagstur nok. Kanalen, bankgaten og Sakaimachi tar fire til fem timer i rolig tempo, og du er tilbake i Sapporo til middag.
Argumentet for å overnatte er lyset. Kanalen etter mørkets frembrudd, uten dagsbesøkende, er en helt annen opplevelse enn klokken to på ettermiddagen — og taubanen opp til Tengu-fjellet gir nattutsikt over byen og bukta. Se taubaner og kabelbaner. Utvalget av hoteller er greit og prisene lavere enn i Sapporo utenom festivaluken, se overnatting i Japan.
Otaru hører naturlig hjemme i en rundreise i Hokkaido og på en vinterrute i Japan, gjerne som stopp mellom Sapporo og Niseko — se ski i Japan for anleggene. Skal du nordover i stedet, ligger Furano og Biei et par timer inn i landet, og Hakodate i sør er endepunktet for Hokkaido-shinkansen. Regionen som helhet er beskrevet i Hokkaido.
Publisert · sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.