Champon og sara udon

Nagasakis kinesisk-japanske nudler — rettene som forteller byens historie.

To retter som bare kunne oppstått i Nagasaki

Champon er tykke hvetenudler kokt rett i en melkehvit suppe av svinebein og kylling, med sjømat, kål og svin i. Sara udon er den samme sausen og de samme råvarene, men helt over nudler i stedet for kokt sammen med dem — og navnet betyr bokstavelig «tallerkennudler».

Ingen av dem er kinesiske, og ingen av dem er helt japanske. De ble til i Japans eneste havn som aldri var stengt for omverdenen, og det er det som gjør dem verdt en artikkel: de er byens historie servert i en skål. Byen selv er dekket i Nagasaki.

Hvorfor oppsto de akkurat her?

Nagasaki var i over to hundre år Japans eneste faste vindu mot utlandet. Mens resten av landet var stengt, lå nederlenderne på den kunstige øya Dejima og kinesiske handelsmenn i sitt eget kvarter i byen. Bakgrunnen for isolasjonen står i Japans historie på ti minutter.

Da Japan åpnet seg mot slutten av 1800-tallet, kom det kinesiske studenter til byen — mange fra Fujian-provinsen, med lite penger. En kinesisk restauratør i Nagasaki satte da sammen en rett av det som var billig og lokalt: nudler, grønnsaksrester, billig sjømat og skiver av svin, alt kokt i en kraftig suppe. Retten skulle mette, ikke imponere.

Det er også forklaringen på hvorfor champon ser ut som den gjør. Ingrediensene er ikke valgt for balanse, men fordi de var tilgjengelige i en havneby — kål, gulrot, løk, beansprouter, blekksprut, reker, muslinger, fiskekake og svin, i én skål.

Hva skiller champon fra ramen?

Dette spørsmålet kommer alltid, og forskjellen er teknisk, ikke bare smaksmessig.

I ramen kokes nudlene for seg i en egen gryte og legges i en ferdig suppe. I champon kokes nudlene i selve suppen, sammen med alt annet. Det gjør at stivelsen fra nudlene blir i kraften og tykner den, og at retten har en rundere, mindre saltskarp smak enn ramen.

Nudlene er også en annen type. Champon-men er tykkere enn ramennudler og lages med et eget mineralvann fra området, som gir dem en karakteristisk konsistens. Nudeltypene i Japan for øvrig — hvor soba, udon og ramen skiller lag — står i soba og udon.

Kraften er lys og melkeaktig, men den er ikke det samme som tonkotsu-ramenen i Fukuoka et par timer unna. Der er kraften kokt lenge på svinebein alene; her er den lettere, tilsatt kylling og sjømat, og smaken av skalldyr er tydelig. Byenes matkultur er ellers svært forskjellig — se hva du må spise i Fukuoka.

Hvordan bestiller du sara udon?

Sara udon er retten flest overser, og den er verdt oppmerksomheten. Sausen er den samme som i champon, men jevnet med stivelse til den er tykk, og den helles over nudler på en flat tallerken.

Du velger nudler, og det er hele valget:

Den tynne varianten er den de fleste turister ser bilde av: en høy, sprø haug som kollapser når sausen treffer. Den tykke varianten er nærmere yakisoba i konsistens, men sausen er en helt annen — lys og sjømatbasert, ikke søt og brun.

En lokal vane er verdt å kjenne: mange nagasakiere heller worcestersaus over sara udon før de spiser. Flasken står på bordet. Det er ikke en turistfelle, det er slik det gjøres — men prøv retten uten først.

Slik spises de

Champon spises som annen nudelsuppe: pinner i den ene hånden, den dype skjeen (renge) i den andre. Nudlene løftes opp med pinnene, og skjeen brukes til kraften og til de små bitene som ikke lar seg gripe. Å slurpe er akseptert og gjør faktisk nudlene lettere å håndtere når de er varme.

Sara udon spises derimot med pinner alene, og det er greit å ta litt saus og nudler i samme grep. Den sprø varianten er lettere å spise hvis du bryter ned haugen med pinnene først, i stedet for å prøve å løfte hele.

Begge rettene er så store at de sjelden bestilles med tilbehør. Bestiller du begge for å dele, holder det som hovedrett for to personer. Bordskikken for øvrig står i spisepinner og bordskikk.

Er dette den samme retten som chanpuru på Okinawa?

Nei, og forvekslingen er vanlig. Chanpuru på Okinawa er en wokrett med tofu, egg og grønnsaker — oftest goya chanpuru med bitter agurk — og har ingenting med nudler i suppe å gjøre. Ryukyu-kjøkkenet er en helt egen tradisjon, som forklart i hva du må spise på Okinawa og Okinawa.

Det finnes også en rett som heter champon i Shiga-prefekturet ved Biwa-sjøen, med klar soyabasert kraft. Den er ikke i slekt med Nagasaki-versjonen utover navnet.

Til gjengjeld har Nagasaki-champon en dokumentert slektning i utlandet: den koreanske retten jjamppong regnes som en videreutvikling av den samme kinesisk-japanske nudeltradisjonen, med chili tilsatt.

Hvor spiser du dem?

Det kinesiske kvarteret i Nagasaki — Shinchi — er hovedadressen, sammen med gatene ned mot havnen. Der ligger både de gamle husene og enklere spisesteder, og de fleste serverer begge retter fra samme meny.

Du trenger likevel ikke reise til Kyushu for å prøve dem. En landsdekkende kjede med utspring i Nagasaki serverer champon og sara udon over hele Japan, også på flyplasser og i kjøpesentre, og kvaliteten er jevn. Det er en grei innføring hvis du ikke rekker byen — men den lokale versjonen har mer sjømat og et tydeligere preg av havn.

Skal du dit, hører Nagasaki naturlig inn i en større runde på øya — se rundreise i Kyushu og Kyushu. Hvordan du bestiller uten japansk, står i slik bestiller du på restaurant i Japan.

Hva koster det?

Begge rettene ligger i det samme sjiktet som en vanlig nudelrett, altså i nedre del av restaurantskalaen. Det er hverdagsmat, ikke festmat, og porsjonene er store.

Nagasakis andre importerte retter

Champon og sara udon står ikke alene. Byen har en hel liten samling retter som kom utenfra og ble værende.

Toruko-ris — «tyrkisk ris» — er en tallerken med pilaf, spagetti i kjøttsaus og en panert svinekotelett med karrisaus over. Navnet har ingen kjent forbindelse til Tyrkia. Retten hører til den japanske tolkningen av vestlig mat som er beskrevet i omurice og yoshoku.

Kakuni manju er langtidskokt svinebuk i et dampet brød, solgt som gatemat i det kinesiske kvarteret — en klar slektning av kinesisk gua bao, og i familie med gyoza i den forstand at også den kom med kinesiske kokker.

Castella (kasutera) er sukkerbrødkaken portugiserne tok med på 1500-tallet. Den er byens mest solgte reisegave og selges i esker i alle prisklasser — se japanske søtsaker og omiyage — japanske gaveskikker.

Kan du spise dem glutenfritt?

Nei. Nudlene i begge rettene er hvetenudler, sausen i sara udon er jevnet og soyasaus inngår i kraften. Retten lar seg ikke bestilles uten. Dette gjelder de fleste japanske nudelretter, og hvorfor det er så vanskelig, står i glutenfritt i Japan og på Cøliaki.com.

Har du skalldyrallergi, er champon også vanskelig: sjømaten kokes i kraften, så den kan ikke plukkes ut. Sara udon har samme problem via sausen. Bredden i det japanske kjøkkenet, og hvor du finner alternativene, står i japansk mat — oversikten og matmarkeder og matkjellere.

Publisert 30. juli 2026 · sist oppdatert 30. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.