Okunoshima — kaninøya

Øya med hundrevis av kaniner, og den mørke historien bak den.

Øya med kaninene

Okunoshima er en liten øy i Setouchi — innlandshavet, knapt fire kilometer rundt, i Hiroshima prefektur. Den er kjent for én ting: flere hundre frittlevende kaniner som kommer løpende mot besøkende.

Den er også stedet der den japanske hæren produserte giftgass fra 1929 til 1945. De to tingene henger ikke sammen slik mange tror, men begge deler hører med når du først drar hit.

Historien du bør kjenne før du kommer

I 1929 la den japanske hæren en fabrikk for kjemiske våpen til Okunoshima, nettopp fordi øya lå avsides og lot seg avstenge. Anlegget produserte blant annet sennepsgass og lewisitt, og driften ble holdt hemmelig — øya ble fjernet fra offentlige kart.

Arbeidsstokken besto i stor grad av lokale, mange av dem svært unge, og verneutstyret var utilstrekkelig. Et betydelig antall arbeidere fikk varige luftveis- og hudskader, og senere kreftsykdommer. Gass produsert her ble brukt i krigen i Kina.

Etter 1945 ble lagrene destruert eller dumpet, og anleggene forlatt. Ruinene står fortsatt langs turstien: et kraftverk i betong, lagerbunkere og fundamenter, gjengrodd og uten gjerder.

Giftgassmuseet ved havnen ble åpnet i 1988 og drives av Takehara kommune. Det er to rom stort, viser verneutstyr, produksjonsutstyr og vitnesbyrd fra arbeiderne, og det er saklig og uten sensasjon. Inngangen koster en symbolsk sum. Museet er den eneste stedet du får den historien fortalt — ellers er øya en park med kaniner. Ta de tjue minuttene.

Bakgrunnen for perioden står i Japans historie på ti minutter. Er du i regionen for å forstå krigen, hører også Fredsparken i Hiroshima med — men de to stedene forteller ulike deler, og Okunoshima handler om det Japan gjorde, ikke det som ble gjort mot landet.

Hvor kaninene kommer fra

Den vanligste påstanden er at kaninene stammer fra forsøksdyr fra fabrikken. Det stemmer etter alt å dømme ikke: dyrene som ble brukt i produksjonen, ble avlivet ved krigens slutt.

Den best underbygde forklaringen er langt mer prosaisk. En gruppe skolebarn skal ha sluppet ut noen få kaniner på øya på begynnelsen av 1970-tallet. Uten rovdyr og med jevn tilførsel av mat fra besøkende vokste bestanden til flere hundre.

Det er også kjernen i problemet. Bestanden er større enn øya kan bære av seg selv, dyrene er avhengige av mennesker, og levealderen er kort. Kaninene er ikke tamme kjæledyr, men de er heller ikke ville på en måte som gjør dem selvforsynte. Antallet har gått ned de siste årene.

Dyrevelferden på øya er et reelt diskusjonstema, og det er verdt å tenke gjennom på forhånd — samme type spørsmål som gjelder temakafeene med dyr og katteøyene.

Slik kommer du deg dit

Fra Tadanoumi stasjon er det få minutters gange til fergeleiet. Fergene går flere ganger i timen på dagtid, og både billettluke og museet tar kontanter — ha småpenger, se penger og betaling i Japan.

Den andre inngangen er interessant for syklister: det går ferge til Okunoshima fra Omishima, som er en av øyene på Shimanami Kaido. Sykler du ruten over to dager, kan du legge inn Okunoshima som en avstikker. Båtruter ellers står i ferje til øyene og ferger og båtruter.

Privatbiler slippes ikke inn på øya. Du går, eller du leier sykkel ved hotellet — reglene for sykling i Japan er strengere enn mange tror, se sykkel i Japan.

En dag på øya

Rundturen på kystveien tar rundt halvannen time i rolig tempo. Underveis passerer du kraftverksruinen, lagerbunkerne, en badestrand, et utsiktspunkt på øyas høyeste punkt og en gammel fyrbygning.

Kaninene er tettest rundt havnen og hotellet, og du treffer dem uansett hvor du går. De er mest aktive tidlig om morgenen og på ettermiddagen; midt på dagen om sommeren ligger de i skyggen, og det gjør du klokt i å gjøre også — se varme og hetebølge i Japan.

Det finnes ingen butikker på øya. Hotellet har kiosk og restaurant, men ellers er det ingenting å kjøpe. Ta med vann og mat.

Når på året, og hvor lang tid du trenger

Innlandshavet har et av Japans mildeste og tørreste klimaer, og øya er tilgjengelig hele året. Beste tid er april–juni og oktober–november, når det er behagelig å gå rundt og kaninene er aktive gjennom hele dagen.

Juli og august er kvelende. Det finnes lite skygge på kystveien, og kaninene ligger i ro under buskene mesteparten av dagen. Vinteren er mild, men fergene går sjeldnere og hotellets tilbud er redusert.

Tidsbruk avhenger av hvor du kommer fra:

Merk at siste ferge tilbake går tidlig på kvelden, tidligere enn du er vant til fra japansk kollektivtransport ellers. Noter avgangstiden når du kommer, ikke når du skal hjem.

Overnatting

Det ligger ett hotell på øya, et statlig feriehjem i den kjeden som finnes i flere japanske naturområder. Det har badeanlegg med utsikt mot innlandshavet, sykkelutleie og en enkel campingplass i tilknytning.

Å overnatte er faktisk den beste grunnen til å komme. Siste ferge går tidlig på kvelden, og etter den er øya nesten tom for folk. Da får du kaninene, ruinene og solnedgangen over innlandshavet for deg selv. Kapasiteten er liten, så book tidlig — se overnatting i Japan. Reglene for bad står i onsen-guiden.

Er det verdt turen?

Kommer du fra Hiroshima eller Onomichi, er dette en grei halv til hel dag, og det er noe helt annet enn resten av reisen. Med barn er det en sikker vinner — se Japan med barn.

Kommer du fra Kansai eller Tokyo bare for kaninene, er svaret nei. Reisetiden er lang, øya er liten, og selve opplevelsen varer et par timer. Da er det bedre å legge den inn i en rundreise i Chugoku sammen med Miyajima og Kurashiki, og regne på hele strekket i reisebudsjettverktøyet.

Øya ligger i Setonaikai nasjonalpark, den eldste i Japan — de øvrige er beskrevet i Japans nasjonalparker. Under tyfonvarsel innstilles fergene, og da kommer du verken ut eller hjem, se tyfonsesongen i Japan.

Publisert 30. juli 2026 · sist oppdatert 30. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.